Johannes Irgens

norsk diplomat, jurist og politiker
Johannes Irgens
Johannes Irgens (OB.SZ22474).jpg
Johannes Irgens i 1912.
Foto: L. Szaciński/Oslo Museum
Født31. juli 1869[1]Rediger på Wikidata
ÅsRediger på Wikidata
Død29. desember 1939Rediger på Wikidata (70 år)
OsloRediger på Wikidata
Barn Henrik Irgens, Carl Marcus Francis IrgensRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, diplomat, advokatRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
Storbånd av Den oppadstigende sols orden, storkorsridder av Royal Victorian Order, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1909), Ridder av Nordstjerneordenen, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930, storkors av Dannebrogordenen, Leopoldsordenen, Frelserens orden, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Oranje-Nassau-ordenen, Stjerneordenen, Karl IIIs ordenRediger på Wikidata

Johannes Irgens (født 31. juli 1869 i Ås, død 29. desember 1939 i Oslo) var en norsk diplomat, jurist og politiker (H). Han var utenriksminister fra 1910 til 1913.

Liv og virkeRediger

Han var sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Irgens var syv år. Familien flyttet da til Christiania.

I 1887 ble han student fra Kristiania katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892. Han inngikk ekteskap med Minda «Lilla» Marie Gulbranson (1872-1938), 9.11.1892, datter av Minda Ramm Juell (1844-1913) og godseier cand.jur Carl August Gulbranson (1831-1910)

I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen. Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900. I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens chargé d'affaires i London. Nansen trakk seg tilbake i 1908 og Irgens overtok samme år som Norges minister i London.  

Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows regjering, deretter i Jens Bratlies regjering. Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.

UtmerkelserRediger

Irgens ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[2] Han ble i 1906 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble forfremmet til kommandør med stjerne i 1909. Han mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Av utenlandske ordener ble Irgens tildelt storkors av den danske Dannebrogordenen, den belgiske Leopoldsordenen, den greske Frelserens orden, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, den rumenske Stjerneordenen, den britiske Victoriaordenen og den spanske Karl IIIs orden. Han ble også tildelt 1. klasse av den japanske Den oppadstigende sols orden og ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen.

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 990
  2. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 73.

Eksterne lenkerRediger