Frelserens orden (gresk: Τάγμα του Σωτήρος) er en gresk orden. Den ble opprettet som kongelig orden i 1829. Den har siden eksistert under skiftende statsformer og regimer, som landets fremste orden.

Ordenstegn for Frelserens orden fra tiden Hellas var et monarki. Under republikken er kongekronet erstattet med en krans av laurbær og eik, men er ellers likedan i utforming.

Bakgrunn og utvikling rediger

Frelserens orden ble besluttet opprettet 31. juli 1829 og var tenkt benyttet som belønning for innsats i frihetskrigen.[1][2] Ordenen er gitt navn etter grekernes mirakuløse frelse fra det tyrkiske åk.[3] Den ble først reelt sett innstiftet av kong Otto I i 22. mai 1833. Regjerende monark var ordensherre inntil Hellas ble republikk. Selv om ordenen ble omgjort til en statsorden i den greske republikken, eksisterer den fortsatt innen det greske kongehuset.[1][4]

Etter overgangen til republikk er presidenten stormester.[2] Frelserens orden rangerer foran Æresordenen, Føniksordenen og Velgjørenhetens orden i dagens greske ordensvesen.

Inndeling rediger

Frelserens orden er delt inn i fem klasser:[2]

Ordenstegn rediger

 
Ordensstjerne for Frelserens orden

Frelserens orden har et ordenstegn som består av et malteserkors i hvit emalje en krans av laurbær og eik mellom korsarmene. Opprinnelig hadde ordenstegnet kong Otto Is portrett som det sentrale motiv i en medaljong lagt på et hvitemaljert kors.[2] Baksiden av medaljongen bar et hvitt kors belagt med Bayerns våpen, det hele mot blå bakgrunn. Kongens portrett bar omskriften Otto, hellenernes konge. Blått og hvitt er fargene i det greske flagget og riksvåpenet. I 1863, da kong Otto forlot Hellas og landet fikk en dansk prins som ny konge, ble ordenstegnene endret og kongens portrett tatt bort.[2] Midtmedaljongen fikk nå en avbildning av Frelseren. Medaljongen er omgitt av en bord i blå emalje der innskriften «Η ΔΕΞΙΑ ΣΟΥ ΧΕΙΡ ΚΥΡΙΕ, ΔΕΔΟΞΑΣΤΑΙ ΕΝ ΙΣΧΥΙ» står. Innskriften betyr Din høyre hånd, Herre, er majestetisk i styrke. [3] Baksiden fikk nå et rent hvitt gresk kors omgitt av omskriften «Η ΕΝ ΑΡΓΕΙ Δʹ ΕΘΝΙΚΗ ΤΩΝ ΕΛΛΗΝΩΝ ΣΥΝΕΛΕΥΣΙΣ ͵αωκθʹ» (Hellenernes fjerde nasjonalforsamling på Argos, 1929). I tiden Hellas var et kongedømme, hadde ordenstegnet også en kongekrone.[1] Denne er, etter overgangen til republikk i 1975, fjernet fra insigniene. Fra 1984 er ordenstegnet opphengt i båndet i en krans av laurbær og eik.[5]

Ordensstjernen har grupper av åtte stråler.[2] Den bærer medaljongen med portrettet av Kristus i midten.

Ordensbåndet er lyst blått og har smale hvite kanter.[2]

Tildelinger rediger

Ved opprettelsen var tanken at Frelserens orden skulle belønne dem som hadde kjempet for grekernes frihet fra tyrkerne, samt filhellenister.[1] Da ordenen ble opprettet kom også andre fortjenester i betraktning, særlig innenfor forsvaret og offentlig tjeneste. Ordenen kunne også tildeles utlendinger. Den første tildeling av storkors kong Otto I foretok i 1833, var til sin far, Ludvig I av Bayern.[2]

Det ble i 1833 satt begrensninger på antallet tildelinger i hver klasse, ikke medregnet ordener tildelt medlemmer av kongehuset eller utlendinger. Etter disse begrensningene kunne det bare tildeles 12 storkors, foretas 20 utnevnelser til storkommandør, 30 til kommandør og 120 til gullkors. Sølvkorset hadde ingen begrensninger på antall tildelinger.[2]

Antallet tildelinger økte særlig under den første og den andre Balkankrigen.[2] Etter at Hellas gikk over til republikansk statsform forbød grunnloven av 1927 ordenstildelinger til greske borgere. Fram til 1935 ble Frelserens orden derfor kun tildelt utlendinger.[2] Ved gjeninnføringen av monarkiet i 1935 ble tildeling til grekere gjenopptatt. Antallet tillatte tildelinger ble gradvis øker ettersom årene gikk, slik at det i 1960 kunne foretas 20 tildelinger av storkors, 45 utnevnelser til storkommandør, 150 til kommandør, mens det kunne tildeles 450 gullkors til grekere.

Fra 1975 er begrensningene på antallet tildelinger i hver grad opphevet. Ordenen tildeles nå greske statsborgere som har utmerket seg i kamp for Hellas eller som har ytt særlige samfunnsnyttig innsats.[6] Fra 1984 er det nedfelt i reglene at ordenen også kan tildeles kvinner.[5] Frelserens orden kan også tildeles utenlandske statsborgere. Storkors tildeles i hovedsak bare utenlandske statsoverhoder.[6]

Norske innehavere rediger

Kong Harald V og Dronning Sonja er innehavere av storkors.[7][8] Også kong Haakon VII og kong Olav V bar storkors.[9][10]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Giannogolou, Dimitri: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 625–629.
  2. ^ a b c d e f g h i j k Giannogolou, Dimitris: «Greece i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 1254–1255.
  3. ^ a b Hieronymussen, Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 196.
  4. ^ Kongelige ordener Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Det greske kongehuset. Lest 22. november 2015.
  5. ^ a b Romanoff, Dimitri: The Orders, Medals and History of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987, s. 42–53.
  6. ^ a b «Order of the Redeemer» Arkivert 27. juni 2015 hos Wayback Machine., Hellas' president. Lest 22. november 2015.
  7. ^ «H.M. Kongens dekorasjoner», Kongehuset. Lest 22. november 2015.
  8. ^ «H.M. Dronningens dekorasjoner», kongehuset.no. Lest 22. november 2015
  9. ^ «Kong Haakons dekorasjoner», kongehuset.no. Lest 22. november 2015
  10. ^ «Kong Olavs dekorasjoner», kongehuset.no. Lest 22. november 2015.

Eksterne lenker rediger