Åpne hovedmenyen

Carl August Gulbranson

norsk jurist, gods- og skogeier, grosserer, industrileder og politiker
Carl August Gulbranson
Født6. august 1831
Død19. juli 1910 (78 år)
Ektefelle Minda Ramm Juell (1861–)
Far Hans Gulbranson
Barn Carl Hagbarth Gulbranson, Helene Gulbranson, Axel Fridtjof Gulbranson
Beskjeftigelse Politiker, godseier og proprietær, forretningsdrivende, jurist
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge

Carl August Gulbranson (født 6. august 1831, død 19. juli 1910) var en norsk jurist, skog- og godseier, grosserer, industrileder og politiker.[1]

Gulbranson ble født i Christiania og døpt i Oslo domkirke. Etterfulgt av eksamen artium i 1848 og juridisk embedseksamen i 1854, fulgte et par år med ytterligere studier i England og Frankrike. Han arbeidet som jurist frem til 1861.

Den 8. juni 1861 giftet han seg i Kongsvinger kirke med Minda Ramm Juell (1844 – 1913)

I 1864 fikk ekteparet datteren Helene Gulbranson, gift med skipsreder og stortingsrepresentant Alfred P. Wright (1847-1929). I 1866 fikk de sønnen Axel Fridtjof Gulbranson (1866-1959), gift med Gunhild Kristine Blom (1873–1950) . I 1867 fikk de datteren Helga Gulbranson og i 1870 fikk ekteparet sønnen Carl Hagbarth Gulbranson som yngste sønn.

Carl August Gulbranson var sønn av den rike grossereren, industri-og forretningsmannen, Hans Gulbranson, og i 1861 ble han partner i sin fars tømmervirksomhet.

Carl August Gulbranson hadde kjøpt store skogeiendommer i Namdalen, Grong og Overhalla. I 1862 gikk han i kompaniskap med prokurator Fredrik Christian Juell og etablerte under firma, Juell & Gulbranson Norges første sagbruk med dampsag, på Verftstangen i Namsos. Carl August Gulbranson kjøpte senere ut Juell og ble eneeier av virksomheten.

I 1864 kjøpte han og broren, Cand.jur og trelasthandler, Hagbarth Rudolph Gulbranson (1833-1883), Røsjø Skogseiendom av sin far, Hans Gulbranson. I 1865 kjøpte brødrene skogene Krokhol i Ski Sogn og gården Fjeld med tilhørende fløting og sagbruk. I 1870 kjøpte Carl August Gulbranson ut sin bror av skogeiendommene.

Med kjøpet av de store eiendommene Vestby og Vik gård[2] med tilhørende skogeiendom i Enebakk i 1873, eide Carl August Gulbranson til sammen over 100 000 dekar skog.

Carl August Gulbranson ble opptatt som medlem av Det Norske Selskap i 1873.[3]

I årene 1865-1891 var han medlem av direksjonen i Spareskillingsbanken[4]

Etter farens død overtok sønnen Carl August Gulbranson som fester av eiendommen Nøisomhed i Christiania. I 1881 kjøpte han eiendommen av Frogner Hovedgårds eier for 4 000 speciedaler.

I årene rundt Statsrådssaken var Gulbranson sentral i norsk politikk. Han etablerte sin organisatoriske plattform i 1880 da han stiftet Novemberforeningen.[5] og den konservative avisen Budstikken.[6]. I 1882 ble han vararepresentant til Stortinget.

I 1882 ble Carl August Gulbranson valgt til medlem av direksjonen og formann av forstanderskapet i Christiania Meieribolag.[7] Han fratrådte i 1908 og ble etterfulgt av S. O. Steffensen.

I 1898 fikk Carl August Gulbranson en gate oppkalt etter seg i Namsos.[8][9]

ReferanserRediger

  1. ^ Carl Gulbranson i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ «Vestby gård». Østmarka Golfklubb. Besøkt 8.5.2019. «Historikk Vestby Gård» 
  3. ^ Norske Selskabs medlemmer 1818-1878. Nasjonaltrykkeriet, Oslo: Norske Selskab. 1938. s. s 14. «Norske Selskabs medlemmer» 
  4. ^ Direksjonens formand (1901). Spareskillingsbanken 1851-1891. Spareskillingsbanken/Fabritius & Sønner as. s. 17. 
  5. ^ Knut Dørum. «Novemberforeningen». Store Norske Leksikon. Besøkt 8.5.2019. «Novemberforeningen var den første konservative organisasjonen i Norge» 
  6. ^ «Budstikken». Store Norske Leksikon. Besøkt 8. mai 2019. «Budstikken var et politisk blad som utkom fra 1881 til 1887 med tre nummer ukentlig.» 
  7. ^ Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum. «Kristiania Meieribolag». Norsk Teknisk Musum. Besøkt 8.5.2019. «Kristiania Meieribolag var Oslos første meieri, startet i 1871» 
  8. ^ «Carl Gulbransons gate på Open Street Map». Besøkt 8. mai 2019. 
  9. ^ Andersen, Kjell (1995). Namsos Gatenavnene og historien bak. Namsos Eiendomsselskap as. s. 18.