Carl August Gulbranson

norsk jurist, gods- og skogeier, grosserer, industrileder og politiker
Carl August Gulbranson
Født6. august 1831[1]Rediger på Wikidata
Død19. juli 1910[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Ektefelle Minda Ramm Juell (1861–)Rediger på Wikidata
Far Hans GulbransonRediger på Wikidata
Barn Carl Hagbarth Gulbranson, Helene Gulbranson, Axel Fridtjof GulbransonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, godseier og proprietær, forretningsdrivende, rettslærdRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Carl August Gulbranson (født 6. august 1831, død 19. juli 1910) var en norsk jurist, skog- og godseier, grosserer, industrileder og politiker.[2]

Gulbranson ble født i Christiania og døpt i Oslo domkirke. Etterfulgt av eksamen artium i 1848 og juridisk embedseksamen i 1854, fulgte et par år med ytterligere studier i England og Frankrike. Han arbeidet som jurist i justisdepartementet frem til 1861, senere som sorenskriverfullmektig.[3]

Den 8. juni 1861 giftet han seg i Kongsvinger kirke med Minda Ramm Juell (1844 – 1913)

Ekteparet fikk datteren Helene Gulbranson (1864-1921), gift med skipsreder og stortingsrepresentant Alfred P. Wright (1847-1929). Axel Fridtjof Gulbranson (1866-1959), gift med Gunhild Kristine Blom (1873–1950). Helga Gulbranson (1867-1962), gift med Jens Henrik Conrad Mowinckel (1866-1904) og kjøpmann og konsul Petter Fredrik Dahll (1854-1929). I 1870 fikk ekteparet sønnen Carl Hagbarth Gulbranson som yngste sønn. I 1872 fikk ekteparet datteren Minda Maria, gift med Cand.jur, diplomat og tidligere utenriksminister, Johannes Irgens (1869-1939).

Carl August Gulbranson var sønn av den rike grossereren, industri-og forretningsmannen, Hans Gulbranson, og i 1861 ble han partner i sin fars tømmervirksomhet.

Carl August Gulbranson hadde kjøpt store skogeiendommer i Namdalen, Grong og Overhalla. I 1862 gikk han i kompaniskap med prokurator Fredrik Christian Juell og etablerte under firma, Juell & Gulbranson Norges første sagbruk med dampsag, på Verftstangen i Namsos. Carl August Gulbranson kjøpte senere ut Juell og ble eneeier av virksomheten.

I 1864 kjøpte han og broren, Cand.jur og trelasthandler, Hagbarth Rudolph Gulbranson (1833-1883), Røsjø Skogseiendom av sin far, Hans Gulbranson. I 1865 kjøpte brødrene skogene Krokhol i Ski Sogn og gården Fjeld med tilhørende fløting og sagbruk. I 1870 kjøpte Carl August Gulbranson ut sin bror av skogeiendommene.

Med kjøpet av de store eiendommene Vestby gård[4] og Vik gård[5] med tilhørende skogeiendom i Enebakk i 1873, eide Carl August Gulbranson til sammen over 100 000 dekar skog.

Carl August Gulbranson ble opptatt som medlem av Det Norske Selskap i 1873.[6]

I årene 1865-1891 var han medlem av direksjonen i Spareskillingsbanken[7]

Etter farens død overtok sønnen Carl August Gulbranson som fester av eiendommen Nøisomhed i Christiania. I 1881 kjøpte han eiendommen av Frogner Hovedgårds eier for 4 000 speciedaler.

I årene rundt Statsrådssaken var Gulbranson sentral i norsk politikk. Han etablerte sin organisatoriske plattform i 1880 da han stiftet Novemberforeningen.[8] og den konservative avisen Budstikken.[9]. I 1882 ble han vararepresentant til Stortinget.

I 1882 ble Carl August Gulbranson valgt til medlem av direksjonen og formann av forstanderskapet i Christiania Meieribolag.[10] Han fratrådte i 1908 og ble etterfulgt av S. O. Steffensen.

I 1883 ble han etter initiativ fra misjonspresten og legen, Christian Døderlein Borchgrevink medlem av komiteen, Legemisjonen på Madagaskar[11]. Komiteen arbeidet for å etablere en medisinsk læreranstalt for utdannelse av innfødte leger, og opprettelse av et sykehus på Madagaskar.

I 1898 fikk Carl August Gulbranson en gate oppkalt etter seg i Namsos.[12][13]

Carl August Gulbranson er stedt til hvile på Gulbransons familiegrav, Vestre gravlund i Oslo

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 311
  2. ^ (no) Carl Gulbranson i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. juli 2020. 
  4. ^ «Vestby Gård». ostmarkagolf.no (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  5. ^ «Vestby gård». Østmarka Golfklubb. Besøkt 8.5.2019. «Historikk Vestby Gård» 
  6. ^ Norske Selskabs medlemmer 1818-1878. Nasjonaltrykkeriet, Oslo: Norske Selskab. 1938. s. s 14. «Norske Selskabs medlemmer» 
  7. ^ Direksjonens formand (1901). Spareskillingsbanken 1851-1891. Spareskillingsbanken/Fabritius & Sønner as. s. 17. 
  8. ^ Knut Dørum. «Novemberforeningen». Store Norske Leksikon. Besøkt 8.5.2019. «Novemberforeningen var den første konservative organisasjonen i Norge» 
  9. ^ «Budstikken». Store Norske Leksikon. Besøkt 8. mai 2019. «Budstikken var et politisk blad som utkom fra 1881 til 1887 med tre nummer ukentlig.» 
  10. ^ Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum. «Kristiania Meieribolag». Norsk Teknisk Musum. Besøkt 8.5.2019. «Kristiania Meieribolag var Oslos første meieri, startet i 1871» 
  11. ^ «Madagaskar-Legemisjonen». Norsk Magazin for Legævitenskaben. Kristiania: Det Medisinske Selskab i Kristiania. 1885. s. 112. «En komité bestående av....» 
  12. ^ «Carl Gulbransons gate på Open Street Map». Besøkt 8. mai 2019. 
  13. ^ Andersen, Kjell (1995). Namsos Gatenavnene og historien bak. Namsos Eiendomsselskap as. s. 18.