Namsos

kommune i Trøndelag

Namsos (på sørsamisk Nåavmesjenjaelmie[4]) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen ligger på begge sidene av Namsenfjorden, og grenser mot Nærøysund i nord, mot Høylandet og Overhalla i øst, mot Steinkjer i sør og mot Åfjord, Osen og Flatanger i sørvest. Kommunesenteret Namsos ligger innerst i Namsenfjorden, hvor lakseelva Namsen har sitt utløp.

Namsos kommune
Nåavmesjenjaelmien tjïelte

Våpen

Kart over Namsos kommune Nåavmesjenjaelmien tjïelte

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnnamsosing
Grunnlagt1846
Adm. senterNamsos
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 132,63 km²[2]
1 998,06 km²[1]
134,57 km²[1]
Befolkning14 923[3] (2023)
Bef.tetthet7,47 innb./km²
Antall husholdninger5 841
Kommunenr.5007
Høyeste toppGrønkleppen
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerAmund Lein (H) (2023)
VaraordførerSteinar Lyngstad (SP) (2023)
Kart
Namsos
64°29′38″N 11°30′42″Ø

Parti fra Namdalseid
Bautaen over Olav Duun på Jøa
Namsos kirke

Kommunen er kjent for sin sagbrukshistorie, forfatteren Olav Duun, for sin tilknytningen til trønderrocken (med bl.a. Åge Aleksandersen, Terje Tysland, D.D.E. og Stein Ingebrigtsen), og for sin tilknytning til kombinertsporten med Halstein Bøgseth og brødrene Trond Einar og Bård Jørgen Elden. Også politikere som Guttorm Hansen (Ap) og Johan J. Jakobsen (Sp) var fra Namsos.

Se også utdypende artikkel Namsos (tettsted).

Navn og etymologi rediger

Kommunen har navn etter byen Namsos, og byen har fått sitt navn etter den geografiske plasseringa, der den ligger ved Namsens os (utløp), og tilsvarende på samisk Nåavmesjen njaelmie. Namsen het i eldre tid Nauma og har gitt navn til Naumdalen som senere ble forenklet til Namdalen. Opphavet til navnet Nauma er ukjent.[5]

Historie rediger

Utdypende artikkel: Namsos’ historie

Ladestedet Namsos ble etablert 7. juni 1845[6] og Namsos ble skilt ut som egen kommune fra Vemundvik i 1846[7]. Den nye kommunen hadde da 591 innbyggere.

Vemundvik kommune, som Namsos ble utskilt fra i 1846, ble opprettet ved innføring av formannskapslovene i 1837[8]. I 1891 ble også Klinga utskilt fra Vemundvik som egen kommune. Grensen mellom Vemundvik og Klinga var Namsen, slik at Vemundvik lå nord for Namsen.[8]

Ved formannskapslovens ikrafttreden i 1837 ble også Fosnes etablert som en stor herredskommune, med et areal på 1312 km².[9]

I 1871 ble det opprinnelige Fosnes herred delt i de to selvstendige herredene Fosnes og Flatanger.[9]

I 1913 ble også Otterøya, med unntak av Finnangerodden, skilt ut fra Fosnes som egen herredskommune.[9]

Namdalseid ble også opprettet som et eget formannskapsdistrikt den 1. januar 1838, men ble slått sammen med Beitstad allerede i 1846. Namdalseid ble igjen skilt ut som egen kommune den 1. januar 1904.

Den 1. januar 1964 ble en del av Otterøya kommune (området sør for Namsenfjorden, unntatt Hoddøy) tillagt Namdalseid. Fra samme dato ble Klinga, Vemundvik, Namsos ladested, resten av Otterøya og Finnangerodden i Fosnes slått sammen til Namsos kommune.[10]

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Namsos, Namdalseid og Fosnes kommuner skulle slås sammen senest fra 1. januar 2020.[4] Grunnkretsen Lund i daværende Nærøy kommune ble også fraskilt og lagt til Namsos kommune fra denne datoen.[11]

Geografi rediger

Kommunen omfatter områdene på begge sider av utløpet av Namsen og Namsenfjorden. I nord omfatter kommunen også områdene rundt Blikkengfjorden og dens armer, samt øyene Otterøya (139 km²), Hoddøya (10 km²), Elvalandet (38 km²) og Jøa (55 km²). I sør omfatter kommunen områdene rundt fjordarmen Løgnin, og lengst sør er det store fjellområder. Her ligger Finnvollvatnet og en av Norges beste smålakselver, Årgårdselva, som har sitt utløp i Løgnin.

Terrenget er småkupert, og større flate områder finnes bare langs Namsen, på midtre deler av Otterøya, i Bangdalen og Klinga og rundt Namdalseid. På 1960- og 70-tallet ble store områder på begge sider av Namsens munning fylt opp med sand som ble mudret i elva. Disse områdene brukes nå til areal for næringsformål.

Det høyeste fjellet i Namsos kommune er Grønkleppen (765 moh) på grensen mot Høylandet kommune. Den høyeste toppen i sørdelen av kommunen er Øyensskavlen (686,5 moh.) Rundt Namsos by ligger mange lavere topper. Noen av disse er populære turmål, som byfjellet Klompen (egentlig Bjørumsklumpen, 114 moh), Svartfjellet (245 moh), Vattafjellet (240 moh), Spillumsfjellet (egentlig Dugurdsmålsfjellet, 440 moh), og Strandafjellet (317 moh).

Samfunn rediger

Sammen med de øvrige kommunene i Namdalen er Namsos medlem i Namdal regionråd,[12] som er et politisk samarbeidsforum for de 11 Namdalskommunene.

Demografi rediger

Kommunen Namsos har 15 096 innbyggere pr. 1. januar 2021[13]. I administrasjonssenteret / byen Namsos, som består av tettstedet Namsos (8 421 innbyggere[14]) på nordsida og tettstedet Spillum (1 322 innbyggere[14]) og Lauvhammeren (485 innbyggere[15]) på sørsiden av Namsens utløp, bor det 10 228 innbyggere pr. 1. januar 2020. I kommunen finner vi også tettstedene Bangsund (881 innbyggere[14]), som ligger 13 km sør for byen Namsos, og Namdalseid (355 innbyggere[14]) som ligger 36 km sør for byen. I tillegg er det flere mindre bygdesentra i kommunen som Klinga, Vemundvik, Fosslandsosen, Finnanger, Dun, Faksdal, Salsnes, Lund, Sjøåsen og Statland.

Samferdsel rediger

Fylkesvei 17, «Kystriksveien», som kommer fra Steinkjer går igjennom kommunen via Namdalseid, Bangsund og Namsos by til Overhalla og videre nordover til Brønnøysund.

Fv769 går fra Namsos sentrum og nordover i kommunen over Elvalandet til Lund der det er fergeforbindelse til Hofles og Geisnes i Nærøysund kommune. 5 km nord for Namsos, langs Fv769, ligger et vegdele der Fv767 starter og går til Skomsvoll på Otterøya, og fortsetter som Fv465 til Finnanger og Aglen helt nord på Otterøya. På Sjøåsen, som ligger 26 km sør for Namsos sentrum langs Fv17 starter Fv766 som går nordvestover til Tøtdal, og fortsetter som Fv215 til Statland.

Fra Namsos er det hurtigbåtforbindelse til Ytre-Namdal.

Namsos lufthavn har flyruter til Trondheim, Rørvik og Oslo.

Utdanning rediger

Det er 12 grunnskoler i Namsos kommune: fire barneskoler, fem kombinertskoler (1. – 10. årstrinn), en privatskole og to ungdomsskoler. Elevtallet varierer fra ca. 20 ved den minste til ca. 400 elever ved den største. De 12 skolene er: Sørenget skole, Vestbyen skole, Namsos barneskole, Høknes barneskole, Otterøy skole,Bangsund skole, Bjørkly skole, Namdalseid skole, Statland skoleJøa barne- og ungdomsskole, Høknes ungdomsskole og Namsos ungdomsskole.[16]

Olav Duun videregående skole i Namsos er en offentlig videregående skole.

Nord Universitet - Avdeling Namsos[17] tilbyr studier i reseptarfag, vernepleie og sykepleie.

Politikk rediger

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 28,7 +19,5 2 024 +1 340 10 +6 4
Arbeiderpartiet 25,1 -18,0 1 771 -1 442 9 -9 3
Senterpartiet 15,4 −9,9 1 087 −801 6 -4 2
Sosialistisk Venstreparti 8,2 +1,3 580 +62 3 1
Fremskrittspartiet 5,3 +1,2 374 +68 2
Venstre 5,1 +2,6 363 +176 2 +1 1
Kristelig Folkeparti 3,8 +0,6 271 +29 1
Industri- og Næringspartiet 3,8 +3,8 268 +268 1 +1
Rødt 3,1 -0,2 222 -27 1
Miljøpartiet De Grønne 1,3 −0,9 94 -75 -1
Valgdeltakelse/Total 60,7 % 7 138 35 11
Ordfører: Amund Lein (H) Varaordfører: Steinar Lyngstad (SP)
Merknader: Kilde:[18][19]

Næringsliv rediger

Namsos kommune har variert næringsliv.

Flere større industribedrifter er etablert i kommunen, hvor de fleste er knyttet til matproduksjon og skogbruk.

Handels- og servicenæringene står sterkt, og i Namsos by er sykehuset største arbeidsgiver. Kommunen har også mange offentlige arbeidsplasser, bl.a. innen utdanningssektoren.

Store deler av kommunen er også tradisjonelle skogbruks- og landbrukområder med primærnæringene som hovednæring, og i kystområdene finnes noe tradisjonelt fiske og ikke minst oppdrettsnæringa som har blitt stadig viktigere.

Namdalsavisa utkommer i Namsos to dager i uka, i papirformat.

Kultur rediger

 
Spillum Dampsag & Høvleri.

Kommunevåpenet viser en gul elg på rød bakgrunn.

Namdal Symfoniorkester[20] holder til i Namsos, og i kommunen er det registrert åtte musikkorps og seks kor.[21]

Det er sju historielag og 28 velforeninger og bygdelag i kommunen.[21]

I Namsos kommune er det også registrert 42 idrettslag.[21]

I kommunen ligger Janheim - Jernaldergården på Jøa[22], som er et lokalt senter for kulturlandskapsopplevelser, Olav Duuns barndomsheim på Øver-Dun[23] og Fosnes bygdemuseum på Jøa[24], i tillegg til Norsk Sagbruksmuseum[25], Trønderrockmuseet – Rock City[26], Kunstmuseet Nord-Trøndelag[27] og Namdalsmuseet[28], som alle ligger i Namsos by. Det tidligere Åsnes Glassverk ligger på Sjøåsen i sør.

På Reppa ved Salsnes ligger et helleristningsfelt fra steinalderen med motiver av niser, fisk og elg.[29]

Tusenårssted rediger

Kommunens tusenårssted er Spillum Dampsag & Høvleri.[30]

Spillum Dampsag & Høvleri er bevart som en del av Norsk Sagbruksmuseum, et levende museum fra vår nære fortid og ett av elleve spesielt prioriterte anlegg på Riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Museet ble åpnet i 1991 og fungerer i dag som et sagbruk slik disse ble drevet for over 50 år siden. Bruket ble grunnlagt i 1884 av Peter Torkilsen og var da det første høvleriet i Namdalen. Den kommersielle driften ble lagt ned så sent som i 1986, da sagbruket krevde større investeringer enn hva som var rasjonelt å gjennomføre. Norsk Sagbruksmuseum består foruten av Spillum Dampsag & Høvleri også av det vernede fartøyet «MB Hauka», slepebåten «MB Oter» samt en nasjonal samling med gamle sagbruksgjenstander.

Tidligere Fosnes kommune hadde tre tusenårssteder: en på hver av de to øyene og en på fastlandet: Plassen på Elvalandet, Strandstua på Salsnes og Tunet ved Fosnes bygdemuseum på Jøa. Namdalseid kommune hadde Sjøåsen friluftsområde som tusenårssted.

Kjente namsosinger rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ a b «Forskrift om endring i forskrift om sammenslåing av Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Namsos kommune til Namsos kommune, Trøndelag - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 17. august 2021. 
  5. ^ Rosvold, Knut A. (9. april 2021). «Namsen». Store norske leksikon. Besøkt 17. august 2021. 
  6. ^ Aavatsmark, O. S. (1914). Namsos. xx#: [s.n.] s. 26. 
  7. ^ (PDF) https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf. 
  8. ^ a b https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224040. 
  9. ^ a b c https://snl.no/Fosnes_-_tidligere_kommune. 
  10. ^ «Historien vår - Namsos kommune». namsos.kommune.no. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 17. august 2021. 
  11. ^ «Lund til Namsos kommune». Statsforvaltaren i Trøndelag. Besøkt 17. august 2021. 
  12. ^ «Namdal regionråd - et politisk samarbeid mellom 11 kommuner i Namdalen». Namdal regionråd. Besøkt 17. august 2021. 
  13. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 17. august 2021. [død lenke]
  14. ^ a b c d «Tettsteders befolkning og areal». SSB. Besøkt 17. august 2021. 
  15. ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2021». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 17. august 2021. [død lenke]
  16. ^ «Skoler i kommunen - Namsos kommune». namsos.kommune.no. Arkivert fra originalen 2. august 2021. Besøkt 17. august 2021. 
  17. ^ «Namsos». Nord universitet. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 17. august 2021. 
  18. ^ valgresultat.no
  19. ^ «Møte i kommunestyret 26.10.2023». Namsos kommune. 
  20. ^ «Namdal Symfoniorkester / Kulturhuset Kuben». kulturhusetkuben.no. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 17. august 2021. 
  21. ^ a b c «Lag og foreninger i Namsos kommune - Namsos kommune». namsos.kommune.no. Arkivert fra originalen 17. august 2021. Besøkt 17. august 2021. 
  22. ^ «Janheim - jernaldergården på Jøa». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  23. ^ «Besøk Olav Duuns barndomsheim». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  24. ^ «Fosnes bygdemuseum». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  25. ^ «Norsk Sagbruksmuseum». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  26. ^ «Trønderrockmuseet i Namsos». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  27. ^ «Kunstmuseet NordTrøndelag». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  28. ^ «Namdalsmuseet». visitnamdalen.com. Besøkt 17. august 2021. 
  29. ^ https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=de770776-a2a8-4a00-9180-6afc2036aa7d&groupId=10476. 
  30. ^ «Norsk Sagbruksmuseum | Spillum | Museet Midt IKS». Sagbruksmuseet. Besøkt 17. august 2021. 

Eksterne lenker rediger