Flatanger

kommune i Trøndelag

Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen grenser i vest og nord direkte ut mot det beryktede havområdet Folda. Landskapet karakteriseres av mindre fjorder og i alt 1 084 øyer og skjær.[4] Kommunen grenser mot Namsos i øst, Osen i sørvest og i sjøen til Nærøysund i nord.

Flatanger
Rorbuer på Lauvsnes.

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnflatangring
Grunnlagt1. januar 1871
Adm. senterLauvsnes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

458,71 km²[2]
433,51 km²[1]
25,2 km²[1]
Befolkning1 108[3] (2023)
Bef.tetthet2,56 innb./km²
Antall husholdninger479
Kommunenr.5049
MålformNøytral
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerOlav Jørgen Bjørkås (Sp) (2011, 2015, 2019, 2023)
VaraordførerLisbeth Hustad (Ap) (2023)
Kart
Flatanger
64°25′11″N 10°54′28″Ø

De viktigste næringsveiene i kystkommunen Flatanger er primærnæringer som landbruk og havbruk samt turisme. Kommunen har flere anlegg for fiskeoppdrett, foruten noe fiskeforedling og metallvareindustri.[4] Kommunen har fra 2000-tallet opplevd en betydelig vekst i antallet fritidsboliger og overnattingsdøgn, noe som har lagt grunnlaget for en del nye arbeidsplasser. Av utenlandske turister ferierer særlig mange tyskere i Flatanger. Nærmere 40 % av kommunens innbyggere bor i administrasjonsenteret og det eneste tettstedet, Lauvsnes.[4]

I januar 2014 ble Flatanger herjet av en brann som ødela flere bygninger enn noen annen brann i Norge siden 1945.

Navn rediger

Kommunens navn er sammensatt av norrønt flatr, antageligvis i betydningen «grunt vann», og angr, «fjord eller vik».[4][5] Navnet er ikke funnet nevnt i gammel tid, ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh.[5] Navnet later til å være et fjordnavn, men det forblir uvisst hvilken av fjordene som tidligere har båret det.[5] Med utgangspunkt i de beslektede navnene Flatvad i Sunndal og Flatval på Frøya mente Rygh at den grunne fjorden med mange øyer og skjær utenfor Vik kunne være opphavet til Flatanger-navnet.[5]

Geografi rediger

Kommunen har en samlet kystlinje på 85 km. De største øyene i kommunen er Kværnøya, Halmøya, Gladsøya og Bjørøya. De øyene som i dag har fast bosetning er, Løvøya, Gladsøya, Skingen, og Hartvikøya, hvorav de to førstnevnte har broforbindelse til fastlandet. Kommunen har flere viker og fjorder som skjærer inn fra kysten, blant andre Jøssundfjorden, Bølefjorden og Knottenfjorden. Fastlandet er svært kupert med en rekke berg og fjell, hvorav Beingårdsheia (613 moh.), Rapet (571 moh.), Grønnlifjell (565 moh.) og Jøssundvarden (564 moh.) er de høyeste.[4] Berggrunnen består i hovedsak av gneis av granittisk og migmatittisk opprinnelse.[4]

Det finnes mange huler, hellere og fjellformasjoner i kommunen, for eksempel Hanshelleren, som blir anvendt til klatresport. Den ytterste skjærgården har lite vegetasjon, men store deler av Flatanger er dekket av løv-, gran- eller furuskog. Jordsmonnet er forholdsvis karrig. Her finnes også en rekke små og større vann og vassdrag, størst er Lauvsnesvatnet (2,7 km²) med den 700–800 m lange Lauvsneselva. Til tross for sin begrensede lengde, regnes den som en god lakseelv, målt i antall laks tatt per lakseførende meter. Plantelivet i kommunen er ikke spesielt rikt, men noen sjeldne arter finnes. Kommuneblomsten er østersurt. Det finnes betydelige bestander av elg, hjort og rådyr. I skjærgården er det mye sjøfugl, i tillegg til havørn.

Foruten administrasjonssenteret og tettstedet Lauvsnes (ca. 440 innbyggere) finnes småsteder som Utvorda, Innvorda, Oppland, Småværet, Vik, Kvaløysæter, Jøssund, Einvika, Hasvåg og Sitter. Hasvåg og Småværet ligger på halvøya Sørneset, sørvest i kommunen.

Samfunn rediger

I Den norske kirke er Flatanger inndelt i Sør-Flatanger og Nord-Flatanger sogn, med henholdsvis Vik kirke og Løvøy kirke som sognekirker, i Flatanger prestegjeld, som i sin tur hører under Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Halmøya er trolig det eldste kirkestedet i Flatanger. Flatanger lensmannsdistrikt tilhører Trøndelag politidistrikt, mens kommunen i domstolene sorterer under Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Det finnes to kommunale grunnskoler i Flatanger, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter, i tillegg til den private barne- og ungdomsskolen Flatanger Montessoriskole. Kommunen kjøper også skoleplasser i nabokommunene. Det finnes også to barnehager, skolefritidsordning, folkebibliotek og kulturskoletilbud.

Politikk rediger

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 33,7 +13,6 229 +94 5 +2 1
Senterpartiet 26,7 −8,3 181 −54 4 −1 1
Høyre 14,6 +4,0 99 +28 2 1
Arbeiderpartiet 13,7 −1,9 93 −12 2 1
Sosialistisk Venstreparti 11,3 −7,4 77 −49 2 −1 1
Valgdeltakelse/Total 76,8 % 684 15 5
Ordfører: Olav Jørgen Bjørkås (Sp) Varaordfører: Lisbeth Hustad (Ap)
Merknader: Kilde: [6][7]

Næringsliv rediger

 
Kaianlegg i Utvorda.
 
Tresliperiet på Lauvsnes i 1950-årene.

Fra gammelt av var jordbruk og fiske, ofte drevet i kombinasjon, de viktigste næringsveiene i Flatanger kommune. Med etableringen av AS Namdalens Træsliperi i 1909 ble industrien en viktig næring. Tresliperiet ble lagt ned i 1979. På denne tida ble fiskeoppdrett introdusert i kommunen og i løpet av de neste 30 årene har denne næringen vokst til å bli den viktigste i Flatanger. Jordbruket, og særlig fiskeriene, har gått tilsvarende tilbake. Jordbruket omfatter 9 000 dekar, og ligger oftest innerst i fjordene, særlig i området Sitter–Utvorda. Det produseres årlig 17 500 tonn laks, fordelt på 16 konsesjoner, i Flatanger. Kommunen regnes derfor som landets femte største havbrukskommune. Verdien av produksjonen tilsvarer 500 000 kroner per innbygger.

Det siste tiåret har også turistnæringen ekspandert betydelig. Det er om lag 700 hytter og fritidsboliger i kommunen, og flere muligheter for leie av båt og overnattingsplass. På Lauvsnes finnes blant annet gjestekai og overnattings- og serveringsstedet Zanzibar Inn, foruten servicefunksjoner som dagligvarehandel, postkontor, banktjenester, frisør, vaskeri, blomster- og gavebutikk samt trevarehandel.

Historie rediger

Om kvelden 27. januar 2014 brøt det ut en lyngbrann da en lavspentledning fant ned og antente knusktørr vegetasjon. Brannen spredte seg meget raskt med en tørr og sterk østlig til sørøstlig vind og utviklet seg til en av de store brannene i vest vinteren 2014. Den ødela 64 bygninger – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945.[8]

Utdypende artikkel: Brannen i Flatanger 2014

Kultur rediger

 
Et sund i Flatanger.

Av flere severdigheter har man Villa fyr, oppført i 1839, som var det siste kullblussfyret som ble bygd i Norge, og Utvorda kystfort, som ble anlagt av tyskerne under den andre verdenskrig. Under Mursteinsfjellet ved Utvorda står fire bautasteiner. På samme øy ble det også gjort et arkeologisk funn av en hel hval. Flatanger bygdemuseum, stiftet i 1972, ligger i et tidligere skolebygg mellom Lauvsnes og Vik, og er åpent i sommermånedene.

Kommunens tusenårssted er møteplassen på Stranda på Lauvsnes. Stedet ble valgt ut fordi det de siste hundre årene har vært en av de største møteplassene i kommunen, med handelsvirksomhet og dampskipanløp.

Sport rediger

De siste årene har Flatanger blitt en populær destinasjon for sportsklatring. Særlig den tsjekkiske klatreren Adam Ondra har bidratt til å gjøre Flatanger kjent i hele verden som klatrested, etter at han har gjort en rekke førstebestigninger av ruter i den øverste delen av graderingsskalaen. I 2012 gikk Ondra ruta Change, som med graden 9b+ på det tidspunktet var verdens vanskeligste klatrerute. Høsten 2017 fullførte han det enda hardere prosjektet Silence (frem til da bare omtalt som «Project Hard»), og ga ruta graden 9c, til nå verdens eneste rute av denne vanskelighetsgraden.[9]

Det meste av klatringen i Flatanger finnes i og rundt den store og bratte hula Hanshelleren.

 
Adam Ondra under øving på ruta Silence i 2017. Foto: Pavel Blazek

Kjente personer fra Flatanger rediger

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Hylland, Julian (1962). Flatangerboka. Flatanger kommune. 
  • Landre, Arnt (1996). Øyfolket i Flatanger. Kystkulturhistorie, gårds- og slektshistorie for Flatanger. Flatanger kommune. ISBN 82-994824-1-0. 
  • Landre, Arnt (1999). Fastlandsfolket i Flatanger. Nord for Jøssundfjorden, gårds- og slektshistorie for Flatanger. Flatanger kommune. ISBN 82-994824-2-9. 

Eksterne lenker rediger