Skolefritidsordning
Skolefritidsordning (SFO) er et frivillig, kommunalt tilbud for elever på første til fjerde årstrinn i barneskolen i Norge. Barn med spesielle behov har plass frem til 7. klasse. Hver kommune har sin egen skolefritidsordning.[1]
Foresatte som trenger tilsyn til barna lengre enn skoletid, for eksempel på grunn av egen jobb, kan la barna gå på SFO før og etter vanlig skoletid, ofte fra klokka 07 til skolestart og fra skoleslutt til 17 hver skoledag. SFO har vanligvis stengt i romjula, påskeuka og i fellesferien i juli. Selv om skolefritidstilbudet som oftest foregår i skolens lokaler og rektor er formelt ansvarlig, er det ikke et pedagogisk tilbud med undervisning. I stedet kan barna leke, spille, drive med formingsaktiviteter, lese lekser og så videre under oppsyn av voksne. Barna får også mat på SFO.[trenger referanse]
Innholdet samt organiseringen er et kommunalt ansvar, men det eksisterer også private skolefritidsordninger.
Fra 1950- til 1980-tallet var det såkalte fritidshjem i Norge. De var ikke knyttet til skolen. Mot slutten av 1980-årene ble disse erstattet av SFO. Skolefritidsordningene er lovfestet i opplæringsloven og ble innført i Reform 97, og finansieres med foreldrebetaling, øremerkede statlige tilskudd til kommunene og eventuelle lokale tilskudd.
I Oslo ble tilbudet omorganisert i 2008, og navnet endret til Aktivitetsskolen.