Nord universitet

universitet i nord Norge

Nord universitet (lulesamisk: Nuortta universitiehtta, sørsamisk: Noerhte universiteete, engelsk: Nord University) er et norsk universitet som ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.[5][6] Universitetet har sitt hovedsete i Universitetsalléen 11, i bydelen Mørkved i Bodø. I tillegg driver det campuser i Mo i Rana, Nesna, Stokmarknes, Steinkjer, Levanger, Namsos og Stjørdalshalsen.

Nord universitet
Høgskolen i Bodø.jpg
Grunnlagt1. januar 2016
TypeStatlig universitet
RektorHanne Solheim Hansen [1]
ProrektorProrektor for forskning og utvikling Ketil Eiane og prorektor for utdanning og studie Levi Gårseth-Nesbakk (konstituert) [2]
BeliggenhetBodø, Levanger, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Mo i Rana, Stokmarknes og Nesna.
Studenter10445[3] (2019)
Ansatte1354[4] (2019)
MedlemskapUniversitets- og høgskolerådet
Nettstedhttps://www.nord.no/ (engelsk, norsk)
ErstatterUniversitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag

1 = Campus Helgeland
Nord universitet
67°17′20″N 14°33′37″Ø

Nord universitet hadde pr. 2021 1 364 ansatte og 11 705 studenter.[7] Rektor siden 18. januar 2019 er Hanne Solheim Hansen.

NavnetRediger

Navnet på universitetet ble foreslått av de fusjonerende institusjonene, og forslaget ble bestemt av en gruppe rektorer og styreledere.[8] Ansatte og studenter ble invitert til å komme med innspill.[9] I navneforslaget ble det blant annet hevdet at "Nord" universitet er «samlende og identitetsskapende for universitetet», som strekker seg over et stort geografisk område.[10] Skrivemåten ble beskrevet som «klønete» av språkforskere.[11][12]

Ledelse og organiseringRediger

RektorerRediger

Rektor er ansvarlig for både den faglige og for den administrative og økonomiske siden av Nord universitet. Siden opprettelsen har universitetet hatt to rektorer.

Nr. Navn Fra Til Merknader
1 Bjørn Olsen
(1957–)
1. januar 2016 18. januar 2019 Dekan ved Handelshøgskolen i Bodø 2012–2016
2 Hanne Solheim Hansen
(1962–)
18. januar 2019 Konstituert fra 18. januar til 16. juni 2019. Fast siden 16. juni 2019

FakulteterRediger

Universitet er inndelt i følgende avdelinger:

StudiestederRediger

Nord universitet har åtte studiesteder:

HistorieRediger

Nord universitet har sin bakgrunnshistorie i læreinstitusjoner både fra det tidligere Nord-Trøndelag såvel som fra Nordland fylke.

 
Nord universitet har ansvar for forskning og undervisning i lulesamisk og sørsamisk. I 2019 ble en undervisningsgamme innviet av Mikkel Eskil Mikkelsen ved campus Røstad, Levanger.

Høgskolen i Nord-TrøndelagRediger

Den eldste delen av Høgskolen i Nord-Trøndelag var Levanger lærerhøgskole, som var en direkte videreføring av Klæbu seminar, etablert 1839. De to sykepleierhøgskolene ble opprettet som profesjonsutdanninger ved Namdal sykehus og Innherred sykehus i 1930-årene.

Høgskolen i NesnaRediger

Høgskolen i Nesna ble etablert som Nesna lærerhøgskole i 1918. Det var Nord-Norges andre institusjon for høyere utdanning.

Universitetet i NordlandRediger

Den eldste delen av Universitetet i Nordland var Nordland sykepleierhøgskole som ble etablert i 1920. Lærerutdanningen ved Bodø lærerhøgskole ble etablert i 1951 og Nordland DH i 1974.

Tilsyn fra NOKUTRediger

Den 5. november 2015 åpnet NOKUT et innledende tilsyn for å avklare om Nord universitet fortsatt oppfylte kravene til universitetsstatus. Bakgrunnen var en kartlegging som «gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenlignbare universiteter». Det var særlig forskerutdanning, stillingskompetanse og vitenskapelig produksjon som ble gransket.[13] Det ble gjennomført to ordinære tilsyn med kvalitetsarbeidet i 2018.[14] Det ene tilsynet gransket et spesifikt doktorgradsprogram, mens det andre handlet om den overordnede kvaliteten. I juni 2019 var den andre tilsynsrapporten klar. Konklusjonen var at Nord universitet oppfyller kvalitetskravene fra NOKUT.[15]

Ny sykehusstruktur på HelgelandRediger

Utdypende artikkel: Helgelandssykehuset

Høsten 2015 startet en prosess for å skape en ny sykehusstruktur på Helgeland. Helseforetaket Helgelandssykehuset ble opprettet 18. desember 2001 og bestod av tre lokalsykehusenheter i Sandnessjøen (hovedsykehus), Mosjøen og Mo i Rana. I en betent lokaliseringsdebatt var et av forslagene å erstatte disse tre sykehusene med ét enkelt sykehus i Sandessjøen.[16]

Den 27. januar 2020 kl 12 besluttet helse- og omsorgsminister Bent Høie at det blir to akuttsykehus på Helgeland: Et hovedsykehus ble foreslått i Sandnessjøen og et mindre sykehus i Mo i Rana. Lokalsykehuset i Mosjøen ble foreslått nedlagt.[17]

Sykehuset i Mo i Rana ble altså bevart som et sykehus for Nord-Helgeland; men i Sør-Helgeland, sør for Korgfjellet, fortsatte lokaliseringsstriden mellom Sandessjøen og Mosjøen. Deriblant ble det foreslått å bygge et nytt hovedsykehus på Tovåsen i Leirfjord.[18]

Foreløbig nedleggelse av studiestedene i Nesna og Sandnessjøen (2019–2020)Rediger

Ved opprettelsen av Nord universitet den 1. januar 2016, fantes det også to desentraliserte studier i Nesna og i Sandessjøen. Studiestedet i Nesna hadde en lærerutdanning som var en videreføring av tilbudet ved Høgskolen i Nesna. Studiestedet i Sandessjøen utdannet sykepleiere.

 
Den tidligere Høgskolen i Nesna var en campus underlagt Nord universitet fra 2016 til 2019, og gjenåpnet i 2022.

Den 26. juni 2019 besluttet universitetsstyret å legge ned lærerutdanningen i Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Omkring 120 ansatte ble berørt av nedleggelsen i Nesna.[19][20][21][22] Den 12. november 2019 forkastet Stortinget et representantforslag om å overprøve styrevedtaket.[23][24] Både lærer- og sykepleierutdanningen ved Nord universitet foregikk etter dette i Bodø og ved Campus Helgeland i Mo i Rana.[25]

VID gjenoppretter sykepleierstudiet i Sandnessjøen (2021)Rediger

Den 15. januar 2021 inngikk VID vitenskapelige høgskole, kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset et samarbeid om en ny desentralisert sykepleierutdanning i regi av VID. Studiene startet høsten 2021.[26]

Gjenåpning av lærerstudiene i Nesna (2022)Rediger

Den 1. desember 2021 besluttet regjeringen at Nord universitet skulle gjenåpne virksomheten på Nesna, med oppstart av lærerutdanninger fra høsten 2022.[27]

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/universitetsledelse
  2. ^ https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/universitetsledelse
  3. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  4. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  5. ^ Kunnskapsdepartementet (9. oktober 2015). «Nytt universitet i Midt- og Nord-Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2022. 
  6. ^ Kunnskapsdepartementet (9. oktober 2015). «Sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2022. 
  7. ^ «Database for statistikk om høyere utdanning - DBH». dbh.hkdir.no. Besøkt 26. juli 2022. 
  8. ^ «– Vi er fornøyde med det nye navnet». NRK. 9. oktober 2015. Besøkt 19. september 2022. 
  9. ^ Navneforslag Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ Lie, Tove (9. oktober 2015). «Da er det klart for Nord universitet fra 2016». khrono.no. Besøkt 19. september 2022. 
  11. ^ «Språkforsker om «Nord universitet»: – Dette var klønete greier». NRK. 9. oktober 2015. Besøkt 19. september 2022. 
  12. ^ ««Nord universitet » får kritikk». khrono.no. 10. oktober 2015. Besøkt 19. september 2022. 
  13. ^ NOKUT oppretter tilsyn med nytt universitet, NOKUT
  14. ^ «Nord universitet får tid til å omstille seg». www.nokut.no (norsk). NOKUT. 8. desember 2016. Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 2. august 2017. 
  15. ^ «Mener Nord universitet oppfyller kvalitetskravene». NRK. 24. juni 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  16. ^ «Oppsiktsvekkende vending i sykehussaken: Går for ett stort sykehus i Sandnessjøen og omegn». NRK. 28. november 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  17. ^ «Frp kritiserer sykehusvedtak». dagbladet.no (norsk). 27. januar 2020. Besøkt 19. september 2022. 
  18. ^ «Ville samle Helgeland i betent sykehussak – gjorde at ingen ble helt fornøyde». NRK. 2. desember 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  19. ^ «Legger ned Nesna og Sandnessjøen som studiesteder». www.vg.no. 26. juni 2019. Besøkt 19. september 2022. «Nord universitet har vedtatt å legge ned to av sine ni studiesteder. - En trist dag for hele Nordland, sier tidligere studiesjef Alf Magne Jacobsen.» 
  20. ^ «Hundrevis markerte mot nedlegging av studiested ved å stenge av kystriksveien». NRK. 25. april 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  21. ^ «Småkommunen truer med å ta hele studiestedet og 130 mill. kroner ut av Nord universitet». NRK. 23. juni 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  22. ^ «Nord universitet vil legge ned på Nesna og i Sandnessjøen». NRK. 24. april 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  23. ^ «Stortinget sier nei til å berge Nesna». NRK. 12. november 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  24. ^ «Stortinget berger ikke campus Nesna etter nedleggelse fra Nord universitet». NRK. 6. november 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  25. ^ «Krever millioner fra Nord universitet dersom de legger ned på Nesna». NRK. 28. mai 2021. Besøkt 19. september 2022. 
  26. ^ «VID med nyetablert sykepleierutdanning på Helgeland fra høsten 2021». VID vitenskapelige høgskole (norsk). 15. januar 2021. Besøkt 19. september 2022. 
  27. ^ Kunnskapsdepartementet (1. desember 2021). «Nå blir det lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. april 2022. 

Eksterne lenkerRediger