Steinkjer (tettsted)
Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en by og administrasjonssenteret i Steinkjer kommune i Trøndelag med 12 929[1] innbyggere per 1. januar 2023.
| Steinkjer | |||
|---|---|---|---|
 Steinkjer sentrum med Ogndalsvegen i midten. Taket på gravkapellet sees i forgrunnen; i bakgrunnen rådhuset og Steinkjer stasjon. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Steinkjer | ||
| Areal | 8,19 km² | ||
| Befolkning | 12 929[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 578,6 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
 Steinkjer 64°00′53″N 11°29′39″Ø | |||
Steinkjer er sete for fylkeskommunen og statsforvalteren, og er det tredje-største tettstedet i fylket.[2]
Økonomien i byen bygger i stor grad på jordbruk, offentlig administrasjon og byens rolle som regionalt handelssenter.
Geografi rediger
Tettstedet ligger ved utløpet av Steinkjerelva og den mindre elven Figga. Det ligger ved Beitstadfjorden, innerst i Trondheimsfjorden, og er tilgjengelig med båt, noe som har gjort handel til og fra byen enklere. Bygrensa går i nord ved Eggevammen og i sør ved Figga.
Store deler av sentrum er oppdemmet område, delt av Steinkjerelva. I Steinkjer er det vanlig å dele den opprinnelige delen av byen i to, Sørsia/Sørsileiret og Nordsia/Nordsileiret. Sørsia er avgrenset av Sannangata, jernbanen, elva og Ogndalsvegen, og navnet henspiller på plassering i forhold til Steinkjerelva.[3] Nordsia ligger nord for Steinkjerelva og øst for jernbanelinjen. Sammen med Sørsia er Nordsia en av Steinkjers opprinnelige bydeler, og var før kommunesammenslåing en del av Stod kommune.[4]
Øst for Steinkjer finner man Offenåsen (336 moh). Byen forøvrig ligger i en skål eller gryte som danner en hestesko rundt byen som åpner seg mot sør. Rødåsen, Heggesåsen, Bogen og Eggesåsen, samt Bogakaia og Løsberga danner alle ulike ledd i denne hestesko-formen i landskapet. Selve sentrum av Steinkjer er ganske flatt og det meste av den urbane bebyggelsen ligger her. Åskammene og moreneryggene rundt er i stedet brukt til boligområder, spesielt eneboliger.
Historie rediger
Steinkjer fikk ladestedsrettigheter (bystatus) 7. mai 1857. Grensene ble fastsatt 23. januar 1858 da ladestedet ble skilt ut fra Stod og Sparbu kommuner.[5] Mindre deler av Ogndal kommune ble overført til Steinkjer i 1902, i 1941 og i 1948. Ogndal hadde blitt utskilt fra Sparbu i 1885, da under navnt Skei. I 1964 ble Steinkjer kommune slått sammen med Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam til storkommunen Steinkjer. I 2020 ble også Verran en del av denne.
Den 15. august 1900 brant 62 hus, og 200 mennesker ble husløse.[6] Byen ble bygd opp igjen i jugendstil.
Den 21. og 22. april 1940 ble byen bombet og på ny lagt i ruiner. Tre fjerdedeler av bebyggelsen ble totalskadd. Etter krigen ble byen gjenreist under ledelse av Gunnar Gregusson, og fremstår i dag som en murby preget av funksjonalisme i etterkrigsstil.
Samfunn rediger
Samferdsel rediger
E6 går gjennom byen, og jernbanestrekninga Trønderbanen har endestasjon her. Nordlandsbanen har stopp i Steinkjer på veg mellom Trondheim og Bodø.
Kultur og underholdning rediger
Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er
Referanser rediger
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal, 1. januar 2018,». ssb.no (norsk). Besøkt 18. desember 2018.
- ^ «Sørsia» i steinkjerleksikonet.no
- ^ «Nordsia», i steinkjerleksikonet.no
- ^ Pedersen, Jac. Wicklem (1957). Steinkjer 100 år. Steinkjer Kommune. s. 95–96.
- ^ Sørsiabrannen i 1900. Steinkjerleksikonet. Besøkt 25. april 2020.
Litteratur rediger
- Kjell Saxvik (1979). Steinkjer i framvekstårene. Foreningen Gamle Steinkjer : i kommisjon hos Steinkjer bokhandel. ISBN 8272790017.