Trønderbanetog (type 92) ut av den nye Gjevingåstunnelen mellom Hommelvik og Hell 24. september 2012.
NSB type 93 i Værnes tunnel, øst for Værnes holdeplass (2010).
NSB type 92Åsen stasjon (2008).
Trønderbanetog (nr. 424) med type 92 på Være ved Ranheim 8. August 2001.
Lokaltog til Støren ved Skansen.
Trønderbanetog til Støren ved Skansen holdeplass.

Trønderbanen er en jernbanestrekning og et jernbanetilbud i Trøndelag. Navnet Trønderbanen brukes av Bane NOR om strekningen TrondheimSteinkjerNordlandsbanen,[1] mens NSB bruker navnet Trønderbanen om togtilbudet på strekningen SteinkjerTrondheimStørenRørosNordlandsbanen, Dovrebanen og Rørosbanen.[2] Navnet Trønderbanen brukes også i dokumenter fra regjeringen om disse strekningene.[3] Iblant brukes også navnet Trønderbanen om jernbanestrekningene mellom Oppdal, Røros, Trondheim og Steinkjer.[4] Dette var NSBs prosjektnavn på koordineringen av persontog på denne strekningen fra 1993 til og med 2003. NSB[5] sluttet å bruke navnet Trønderbanen i 2004, mens Jernbanetilsynet fortsatte å bruke navnet. NSB har senere tatt navnet i bruk igjen.[2]

HistorieRediger

Trønderbanen var fra 1993 til 2003 NSBs prosjektnavn på koordineringen av persontog på jernbanestrekningene mellom Oppdal, Røros, Trondheim og Steinkjer. Trønderbanen oppstod som begrep da lokaltogtilbudet i de to trøndelagsfylkene ble reorganisert på 1990-tallet. Begrepet Trønderbanen ble skapt av Gunhild Myren fra Sandvollan i Inderøy, da hun vant en navnekonkurranse i 1993.

Trønderbanen ble en av de virkelig vellykkede jernbanesatsingene i Norge med avganger på faste tidspunkter stort sett hver time hele dagen mellom Trondheim og Steinkjer. I 2003 fraktet banen ca. 1,1 millioner passasjerer. Ved tellepunktet Støren var det seks prosent flere passasjerer og i Levanger like mange passasjerer sammenlignet med året før.

Fra 1. januar 2004 sluttet NSB å bruke navnet Trønderbanen på lokaltogtilbudet sør og nord for Trondheim. Årsaken var at forretningsenheten i Trondheim ble nedlagt og beslutningene sentralisert til Oslo.[6] Det ble i likhet med lokaltogtrafikken ellers i landet markedsført som NSB Lokaltog, men navnet Trønderbanen ble opprettholdt på folkemunne og i den trønderske pressen. I 2012 var igjen Trønderbanen i bruk av NSB på rutetabeller etc.

JernbanelinjerRediger

Trønderbanen 1993–2003 benyttet følgende jernbanelinjer:

RuteutviklingRediger

Trønderbanens tog hadde i 1993 ikke stive ruter (avgang på faste minuttall). Det skjedde fra 1997 i to trinn:

  1. Fra 8. juni 1997 med halvannen times frekvens på virkedager Trondheim - Steinkjer. Avgang fra Trondheim var 0 og 30 (90 minutter senere) [7].
  2. Fra 7. januar 2001 med times frekvens på virkedager Trondheim - Steinkjer [8]. Avgang fra Trondheim 10, slik det fortsatt er (2017).

MateriellRediger

Trønderbanens tog har i hovedsak vært dieselelektriske motorvogner av type 92, supplert med type 93 blant annet til Røros. Fra 2021 skal strekningen trafikkeres av bimodale tog som kan både kjøre elektrisk eller på diesel, i tillegg til de nåværende type 93 fra Bombardier. Togsettene skal leveres av Stadler FLIRT (type 76).[9] Innkjøpet ble gjort før man visste at elektrifiseringen av de nordlige delene utsettes.[10] Det er planer om å gjøre type 76 fullelektrisk når alle strekningene på trønderbanen er elektrifisert.

ElektrifiseringRediger

Dovrebanedelen av Trønderbanen er elektrifisert fra før. Det er utredet og kommet i Nasjonal transportplan at delen fra Trondheim til Steinkjer og linken til svensk jernbanenett, Meråkerbanen, skal bli elektrifisert.[11][12] Utbyggingen skulle starte i 2017, men er utsatt. [10]

 
NSB dieselmotorvogn type 93 på Røros 1. april 2002.

Fotnoter og referanserRediger

  1. ^ «Trønderbanen i startgropa». Jernbaneverket. 6. desember 2015. Besøkt 6. januar 2016. 
  2. ^ a b «Trønderbanen – Lokaltog i Trondheim og Trøndelag». NSB. 2016. Besøkt 6. januar 2016. 
  3. ^ NTP
  4. ^ Populært å reise med tog : Stadig flere tar Trønderbanen. tronderbladet.no (13. januar 2013)
  5. ^ NSB ble delt i Jernbaneverket, NSB BA og Statens jernbanetilsyn i 1996
  6. ^ Adresseavisen 30. desember 2003, side 3
  7. ^ Jernbaneverket: Grafisk ruteplan Trondheim-Grong fra 8.6.1997
  8. ^ Jernbaneverket: Grafisk ruteplan Trondheim-Grong fra 7.1.2001
  9. ^ «Bimodale tog framskyndes». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  10. ^ a b
  11. ^ Nonstad, Fride Næss (3. april 2017). «Nasjonal Transportplan satser på Trønderbanen». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  12. ^ «Trønderbanen i startgropa - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 3. juli 2019. 

Eksterne lenkerRediger