Sparbu
Sparbu er ei bygd og et tettsted i Steinkjer kommune, Trøndelag. Sparbu var en selvstendig kommune fram til 1964.[1][2][3]
| Sparbu | |||
|---|---|---|---|
 Fra Sparbu. Februar 2005 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Steinkjer | ||
| Postnummer | 7710 Sparbu | ||
| Areal | 0,4 km² | ||
| Befolkning | 615[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 537,5 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 39 meter | ||
 Sparbu 63°55′08″N 11°25′58″Ø | |||
Bygda Sparbu utgjør sørdelen av Steinkjer, og grenser i sør mot Røra i Inderøy og mot Verdal.
Navn
redigerSparbu (norrønt Sparabú) er et gammelt bygdenavn. Sisteleddet er bú 'bebodd område, bygd'. Betydningen av forleddet er omdiskutert, men det bør trolig settes i sammenheng med adjektivet spar 'knapp, knipen, sparsom'. Forleddet Spara- kan da best forklares som genitiv av et hypotetisk stedsnavn *Spari. Inderøy er i dag en halvøy, men i tidligere tider må dette ha vært en ekte øy (før landhøyningen gjorde den landfast). Eidet mellom Borgenfjorden og Beitstadfjorden må da ha utgjort et trangt og grunt sund som var vanskelig å forsere med skip. Et navn *Spari ('den trange og knipne') kan ha vært et talende navn på dette smale sundet. Navnet Sparabú kan i så fall tolkes som 'bygda som ligger ved/innenfor sundet *Spari.[trenger referanse] Fylkesnavnet Sparbyggjafylki er laget sekundært til bygdenavnet.
Just Qvigstad registerte det sørsamiske navnet med grov lydskrift: ᶊperrbe.[4]
Historie
redigerBlant kulturminner fra bygda kan nevnes Dalemspenna, Mære kirke fra 1100-tallet og gravfeltet ved Skei.[5]
Sparbu kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av formannskapslovene. Ogndal kommune ble utskilt fra Sparbu i 1884, først under navnet Skei. 1. januar 1964 ble Sparbu, Beitstad, Egge, Kvam, Steinkjer, Stod og Ogndal slått sammen til dagens Steinkjer kommune.[6] I 1953 hadde Sparbu herred 3 721 innbyggere og et areal på 259 km².
Samfunn
redigerTettstedet Sparbu ligger ved E6, 13 km sør for Steinkjer sentrum. Grenda var tidligere kalt Leira, men navnet Sparbu festet seg da Sparbu stasjon ble etablert. Fram til andre verdenskrig var det stor aktivitet med meieri, bakeri, fryseri, torvstrøfabrikk, snekkerier osv.
2 km nord for tettstedet Sparbu ligger tettstedet Mære med barneskole og Mære landbruksskole. Øst i bygda grenda Henning med Henning kirke og Leksdalsvatnet.
Kjente sparbygger
rediger- Sigrid Ekran, kjent fra TV-serien «Vi på Langedrag» og som hundekjører
- Balthazar Nicolai Garben, arkitekt og generalmajor
- Andreas Gjermstad, bonde og skuespiller
- Mona Juul, diplomat, var sentral i Osloprosessen
- Kjell H. Mære, forfatter og journalist
- Hans Ystgaard, gårdbruker og politiker (Ap)
- Hans Magnus Ystgaard, bonde, dramatiker og museumsarbeider
- Ole Martin Ystgaard, professor ved NLH og sentral i utviklingen av Jarlsbergost
- Kristen B. Eik-Nes, hormonforsker
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Knut Eiknes (1958). «Sparbu». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 677.
- ^ Sparbu kommune, steinkjerleksikonet.no
- ^ Bygdeboknemnda for Sparbu og Ogndal (1983). Bygdebok for Sparbu og Ogndal. 1 : Allmenhistorie. Steinkjer. ISBN 8272790238.
- ^ Qvigstad, Just (1893). Nordische Lehnwörter im Lappischen. s. 335.
- ^ Olav Skevik (1997). Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 8291316287.
- ^ Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9