Verdal
Verdal (sørsamisk: Vïeredaelie)[trenger referanse] er en kommune i Trøndelag. Verdalsøra er administrasjonssenteret for kommunen, som består av kirkesognene Vinne, Stiklestad, Vuku og Vera. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord og Meråker og Levanger i sør. I øst grenser kommunen til Åre, Jämtland i Sverige.
| Verdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | verdaling | ||
| Adm. senter | Verdalsøra | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 547,77 km²[3] 1 474,85 km²[2] 72,92 km²[2] | ||
| Befolkning | 15 002[4] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 10,17 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 6 561 | ||
| Kommunenr. | 5038 | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Høyeste topp | Løysmundhatten (1090 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Knut Snorre Sandnes (H) (2023) | ||
| Varaordfører | Pål Sverre Fikse (Sp) (2023) | ||
 Verdal 63°47′32″N 11°28′54″Ø | |||
Verdal er kjent for slaget på Stiklestad som utspant seg her i 1030, og friluftsteatret Spelet om Heilag Olav som vises hvert år under olsok. Bygden er også kjent for Verdalsraset, den største naturkatastrofen i Fastlands-Norge i nyere tid. Verdal er angivelig det eneste prestegjeldet i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har etter etableringen av Aker Solutions Verdal også blitt et industrityngdepunkt i landsdelen og industriparken i kommunen er landets tredje største.
Geografi
redigerVerdal er dominert av Verdalsvassdraget, bestående av blant annet elvene Inna med utspring i Innsvatnet og Helgåa med utspring i Veressjøen, også kalt Veresvatnet, som renner sammen og danner Verdalselva ved Vuku. Inna renner gjennom den største sidedalen til Verdalen, Inndalen som strekker seg fra Vuku til svenskegrensen ved Sandvika.
Høyeste fjell i Verdal kommune er Løysmundhatten, 1090 moh.[1] Se også Innsvatnet
E6 og Nordlandsbanen går gjennom Verdal kommune fra nord til sør. Fylkesvei 72, også kalt Jämtlandsveien, og Mellomriksveien, går fra E6 ved Vinne og ender på riksgrensa til Sverige ved Åbo.
Grenser
Verdal har en av Norges mest bevarte grenser, med kun 3 mindre endringer gjennom den kjente historien. Først ved overføringen av Rinnan til Frol (Skøynafylke) på 1300/1400-tallet da grenseelven, Rinnelva, gjorde gjennombrudd og endret løp[5]. Rinnan soknet til Halle kirke i Verdal selv etter reformasjonen. Andre gang ved at gården Tuset ble overført fra Henning (Sparbyggjafylke) i 1432. Dette ble gjort fordi gårdene langs Leksdalsvatnet, øst i Henning, ble lagt øde av svartedøden. Beboerne på Tuset var de eneste overlevende i denne delen av gamle Sparbu. Dermed fikk de tilhørighet med gårdene i Leksdal, som ikke hadde ødetid etter pesten, forutenom gårdene i Markaområdet.[6]
Tredje gang var i 1917 da Feren Søndre (gnr 236 bnr 2-7 knr 1721) ble overført til Meråker ved kongelig resolusjon[7]. Dette er den største grenseendringen i areal som har blitt gjort i Verdal. Dette ble gjort fordi bosettingen rundt Sulåmoen i Meråker hadde blitt stor nok til at det var behov for en skole der. Området på Verdalsk side var fullstendig ubebodd og hadde kun verdi som utmarksbeite. Politikerne i Verdal så ikke nytten av et folketomt areal på grensen til ei voskende fjellbygd, og gav det bort til Meråker som så seg råd for å bygge skole og drive området.[6] Selv etter overføringen av Feren Søndre tok ungdommer fra Verdal seg jobb som gjetere i Fersdalen. Ifølge Verdal jordstyre skulle det i 1938 være 3 sætrer i drift i området[8]. Navn i området viser også til at dette har tilhørt Verdal, blant andre finner vi: Minsåsen, Guddingselv og Indalsbekken.[8]
Gårder i Inndalen og Vuku hevder og innehaver fortsatt beite og sætringsrett i Feren Søndre (gnr 5034-50/1)[9]. Stene Østre hadde sætring der så seint som i 1973-1974 og satt opp et hus for næringsvirksomhet på Steinsvollen i 1977[10]. Rettslige disputter mellom rettighetshavere i Verdal og Meraker Bruk, som overtok allmenningen, har oppstått så seint som i 2006, da rundt Guddingsvollen[10]
Idag ligger 4 Verdalske sætervoller på Meråkersida: Steinsvollen, Guddingsvollen, Sundbyvollen og Skansen.[10]
Politikk
redigerUtdypende artikler: Kommunestyrevalg i Verdal og Liste over ordførere i Verdal
- Kommunestyrevalget 2023
Høyre, Senterpartiet, Verdalslista og Fremskrittspartiet inngikk en avtale om å samarbeide i valg- og budsjettsaker.[11]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 27,4 | −0,5 | 2 016 | −43 | 10 | Trine Reitan, Stian Sagvold, Ragnhild Iversen | |
| Høyre | 20,0 | +12,7 | 1 472 | +931 | 7 | +4 | Knut Snorre Sandnes, Oddleiv Aksnes |
| Senterpartiet | 18,3 | −32,8 | 1 346 | −2 422 | 7 | −11 | Pål Sverre Fikse, Hilde Daleng |
| Verdalslista | 14,7 | +14,7 | 1 080 | +1 080 | 5 | +5 | Odd Helge Roksvåg |
| Fremskrittspartiet | 4,6 | +1,2 | 336 | +90 | 2 | +1 | Bodil Ressem |
| Industri- og Næringspartiet | 4,1 | +4,1 | 298 | +298 | 1 | +1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,9 | −0,3 | 284 | −25 | 1 | ||
| Rødt | 3,0 | +0,3 | 223 | +19 | 1 | ||
| Venstre | 1,9 | +1,9 | 139 | +139 | 1 | +1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 1,3 | −0,8 | 94 | −62 | 0 | −1 | |
| Kristelig Folkeparti | 1,0 | −0,3 | 70 | −20 | 0 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 62,0 % | 7 432 | 35 | 9 | |||
| Ordfører: Knut Snorre Sandnes (H) | Varaordfører: Pål Sverre Fikse (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Protokoll fra konstituerende kommunestyremøte | |||||||
Næringsliv
rediger
Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har spesielt etter etableringen av Aker Kværner Verdal også blitt et industrisamfunn. Ørin industriområde ved Verdalsøra rommer i dag industri innenfor en rekke næringer.
I Tromsdalen driver Verdalskalk et kalksteinsbrudd.[12] Største grunneier i kommunen er Værdalsbruket med 900 tusen dekar, om lag 58 % av kommunens areal, det ble i 2021 solgt av Storebrand til et selskap kontrollert av Bjørn Rune Gjelsten.[13]
Historie
redigerDet eldste sporet av menneskelig tilstedeværelse i Verdal, en elghornhakke, ble oppdaget på Hallem og er estimert til å være 7 000–8 000 år gammel. I området langs ryggen og nedover skråningen mot sør finnes en rekke fortidsminner fra eldre og yngre jernalder (500 fvt. – 1030 evt.), noe som vitner om betydelig makt og rikdom.[14]
Spor etter mennesker tilbake til steinalderen er å finne så langt inn i landet som Vera ved svenskegrensen. Gjenstander fra yngre steinalder forteller om tidlig jordbruk i de nedre delene av dalen. Dette jordbruket har trolig blitt stedfast omkring overgangen til eldre jernalder, og det er fra denne perioden at vi kan spore en noenlunde stedfast kontinuitet fram til dagens gårdslandskap. Vitnesbyrd om dette er de tallrike gravene som finnes på gårdene, samt gårdsnavn, og i det siste har det blitt gjennomført et økende antall arkeologiske undersøkelser som kaster lys over jernalderen i Verdal. Bronsealderen er mest kjent gjennom gravrøyser og kokegroper. Middelalderens gårder er belagt i skriftlige kilder helt tilbake til 1100-tallet, og forteller om adel og storgårder i begynnelsen av middelalderen.
Verdal har en rik historie med mange kjente begivenheter. Mest kjent er uten tvil slaget på Stiklestad i 1030, der helgenkongen Olav den hellige ble drept. Senere, under den store nordiske krig 1699–1721 gjorde general Carl Gustaf Armfeldt et innfall gjennom Verdal i 1718 for å innta Trondheim. Angrepet på byen kom aldri, og felttoget ble senere kjent for sin sørgelige utgang under tilbaketoget over Tydal til Sverige. I 1893 rammet Verdalsraset dalføret og er den største naturkatastrofen på land i Norge i nyere tid, der 112 mennesker omkom og 105 gårder ble lagt øde.
Tinglag
redigerVerdal var inndelt i to tinglag:[15]
- Haug tinglag: omfattet de nedre deler av bygden, på begge sider av Verdalselva opptil Leksdalsvatnet. På sydsiden av elven inngikk Vinne og gårdene til og med Ness og Skjørdalen, på nordsiden Sjøbygda, Volhaugen med gårdene på vestsiden av Leksdalsvatnet. Andre gårder i dette tinglaget var Hallem, Øgstad, Auglen, Mo og Haga.
- Fåren tinglag: omfattet de øvre deler av bygden, inkludert Leksdal, Helgådal og Inndalen, til riksgrensen mot Sverige. På nordsiden av elven inngikk gårdene Lyngåsen, Follo, Jermstad, Kråg og Eklo i dette tinglaget, på sydsiden Bjørken, Sundby, Østgård og Melby.
I perioden 2004–2017 var Verdal sammen med Levanger i Innherred samkommune.
Kultur
redigerVerdal har et aktivt kulturliv, spesielt kjent for sitt amatørteatermiljø. Olsoktradisjonen knyttet til Stiklestad og Olav den hellige står også sentralt i kulturlivet i kommunen. Hvert år i månedsskiftet mai/juni arrangeres Vømmølfestivalen. Verdal teaterlag har i mange år satt opp romjulsforestillinger. Blant annet Gosse Nånstans danseband, Jukebox, Grease og Bør Børson.
Det oppløste bandet Dead Flowers kom fra Verdal.
Skole og utdanning
redigerVerdal kommune har 8 skoler/oppvekstsentre, hvorav to er ungdomsskoler, Vuku og Verdalsøra.
- Helgådal montessoriskole
- Leksdal skole
- Stiklestad skole
- Verdalsøra barneskole
- Verdalsøra ungdomsskole
- Vinne skole
- Vuku oppvekstsenter
- Ørmelen oppvekstsenter
I tillegg ligger Verdal videregående skole og Bakketun Folkehøgskole i Verdal.
Den tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag er fra 2016 innlemmet i Nord universitet. På studiestedet i Levanger tilbys et bachelorprogram i teaterproduksjon og skuespillerfag som tidligere var lokalisert i Verdal.[16]
Referanser
rediger- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Walberg, Øystein (29. august 2022). «(+) Et ras ga elva et nytt løp. Dermed havnet nabogårdene i hver sin kommune». innherred.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2022.
- ^ a b Walberg, Øystein (2. april 2020). «(+) Verdal. Visste du at det betyr den stille og rolige dalen? Her kan du lære enda mer om bygda.». innherred.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2022.
- ^ Del, Publisert: 4 7 2017 Sist endret: 4 7 2017 Sist endret: 4 7 2017. «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket (på norsk). Besøkt 5. desember 2022.
- ^ a b «FOLLO-FER’N (FOLLOVOLLEN) – Historier.no». historier.no. Besøkt 5. desember 2022.
- ^ Stokdahl, Kristian (12. juni 2020). «(+) Nytt nederlag i retten for Værdalsbruket - bønder får medhold». innherred.no (på norsk). Besøkt 28. november 2023.
- ^ a b c Tine Sundtoft (12.12.2014). «Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog» (PDF). Klima- og miljødepartementet. Besøkt 28. november 2023.
- ^ Ree, Tor Ole og Stokdahl, Kristian (15. september 2023). «Her signeres den politiske avtalen i Verdal: Sandnes blir ordfører - Fikse blir varaordfører». Innherred. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Kalkindustrien i Verdal – Verdalskalk
- ^ Tjeldflat Helle, Birk (28. april 2021). «Storebrand selger Værdalsbruket til Bjørn Rune Gjelsten: – Jeg har en personlig interesse for jakt, fiske og friluftsliv». Dagens Næringsliv. «Værdalsbruket ble grunnlagt i 1655 av Peder Juel og Storebrand ble eneeier i 1935. Eiendommen er på 900.000 dekar og dekker 58 prosent av Verdal kommunes arealer.»
- ^ Brosjyre om Hegstad og Hallemsmarka. SNK og Verdal kommune.
- ^ Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Historielaget. s. 48. ISBN 8290216149.
- ^ «Teaterproduksjon og skuespillerutdanning». Nord universitet. Arkivert fra originalen 2. august 2019. Besøkt 2. august 2019.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Verdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Verdal» i Store norske leksikon
- (no) Verdals historie
- (no) Gamle og nye bilder fra Verdal
- (no) Lokale historier/Lokalhistorie fra Verdal
