Vinne

bygd i Trøndelag

Vinne er ei bygd, et sogn, og en skolekrets i Verdal, Trøndelag.

Vinne
Vinne kirke.
LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
KommuneVerdal
InnbyggernavnVinnesbygg
Postnummer7657
Befolkning2 360 (2002)
Høyde o.h.41 meter
Kart
Vinne
63°46′24″N 11°31′40″Ø

Innbyggertallet i bygda er på omtrent 2 360 (2002).[1]

Beliggenhet rediger

Bygda grenser til Fætta i nordvest, med E6 som skillelinje, til Ørmelen i nord, til Verdalsøra i nord over elva, til Ness i øst langs Lennesvegen, til Tromsdalen i sørøst ved Ravlo og til Levanger kommune i sør og vest langs Rinnelva. Grensen mellom Vinne og Ness kan oppleves diffus ettersom det ikke er noen klar endring i landskapet, begge bygdene er i grenseområdet karakterisert av flate jordbruksstrøk. Istedet for et landskapsskille, er det et kirkelig skille mellom bygdene. Vinne har fått navn etter kirkens menighet, altså folket som sokner til kirken på Vinne. Gårdene øst for Rinnelva til og med Kålen og gårdene langs Rossvollvegen regnes som tilhørende Vinne, mens gårdene langs Lennesvegen og østover regnes som en del av Ness, og sokner til Stiklestad kirke.[2] Rossvollgrenda soknet tidligere til Stiklestad, men ble overført til Vinne av Kirke og undervisningsdepartementet i 1980 ved brev til Nidaros stiftsdireksjon.[3] Mangelen på vesentlig landskapsforskjelll mellom Vinne og Ness medførte Vinne sammen med nedre Ness, t.o.m. Sundby og Melby, utgjorde Råbyggja skipreide i Verdalsfylke.[4]

Samfunnsstruktur rediger

Boligbebyggelse rediger

De fleste av innbyggerne bor i boligfelt i Bergshaugen, Brannan, Baglan og Brauta. I tillegg er det spredt bebyggelse med både gårder og eneboliger.[1] Vinne skolekrets omfatter Vinne, Fætta, Rindsem, Ravlo, Stamphusmyra, Kjæran og de fire boligfeltene.

Kirke rediger

Vinne kirke ligger på Vinne og er stedets sognekirke. Vinne kirke ble innviet i 1817.[5] Kirka tok navnet etter gården som gav bort jord for reisning av ny kirke, etter at Halle kirke på Hallbakkan ble truffet av lynet og brant ned.

Uformelle stedsnavn rediger

Bygda har to steder som på folkemunne er oppkalt etter konfliktområder. Brauta kalles Etiopia på grunn av store konflikter i området samstundes med den etiopiske borgerkrigen. Likedan kalles nabolaget langs Jamtlandsvegen, like øst for samfunnshuset for Korea, etter koreakrigen.

Jernbane rediger

Ved Vinne ligger jernbaneholdeplassen Bergsgrav holdeplassNordlandsbanen.

Skoler og barnehager rediger

Vinne skole, med 1.–7. klassetrinn og skolefritidsordning ligger på Baglan i tilknytning til tettstedet Verdal, med Vinne barnehage like i nærheten. I skolens nærområde er det gressbane med løpebane, tennisbane, ballbinge og aktivitetspark. Vinne skole ble besluttet sammenslått med Ness oppvekstsenter i 2017, og skolen ble midlertidig flyttet til Ness i august 2019, mens Vinne skole rehabiliteres.[2] Kanutten barnehage holder til i lokalene til gamle Vinne skole.

Kulturliv rediger

Vinne har mange organisasjoner som på frivillig basis gir tilbud til barn, unge og voksne. På Hello er det lysløype med skihytte. Vinne har to korps; Vinne skolemusikkorps, som ble stiftet i 1953, og Vinne musikkorps, som ble stiftet i 1893.

Kulturminner rediger

Det er helleristninger både på Berg og på Baglan, noe som viser at bosettinga i området er gammel.

Referanser rediger

  1. ^ a b Verdal Kommune (24.05.2020). «Ness-Vinne skole». Arkivert fra originalen 23. april 2021. Besøkt 23.04.2021. 
  2. ^ a b Verdal Kommune (05.02.2021). «Nye Vinne og Ness skole». Arkivert fra originalen 23. april 2021. Besøkt 23.04.2021. 
  3. ^ Del, Publisert: 4 7 2017 Sist endret: 4 7 2017 Sist endret: 4 7 2017. «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket (norsk). Besøkt 5. desember 2022. 
  4. ^ Walberg, Øystein (20. november 2022). «(+) Derfor spilte Brokskitbekken en rolle også under slaget på Stiklestad». innherred.no (norsk). Besøkt 5. desember 2022. 
  5. ^ Berg, Thomas. Vinne Kyrkje 175 år. 1817–1992. Vinne: Vinne sokneråd. ISBN 8299265118. 

Litteratur rediger

  • Musum, Einar (1931). Verdalsboka: gårds- og slektshistorie. 5. Verdal kommune, Bygdeboknemnda. 
  • Musum, Einar (1956). Verdalsboka: Kulturhistorie. 2a. Verdal kommune, Bygdeboknemnda.