Godseier og proprietær

eier av en stor jordbrukseiendom betegnet som gods eller herregård
Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordbokoppføringer om godseier og proprietær

Godseier og proprietær (fra latin for eiendom) er betegnelser på eieren av en stor landeiendom.[1] Det betyr tradisjonelt også at eieren heller ikke tilhører bondestanden.[trenger referanse]

Herlevgård, en dansk proprietærgård. Proprietærgårder var ofte staselige med representative hovedbygninger

Proprietær brukes i Danmark og Norge om en borgerlig eier av en større landeiendom, ofte med representativ hovedbygning, som ikke er stor nok til å kunne kalles gods. En landeiendom som eies av en proprietær kan av og til kalles en proprietærgård. Begrepet var mest brukt i Danmark, men ble også brukt i Norge i en viss grad. I dansk sammenheng ble tildels gårder på 24 tønner eller mer regnet som gods, mens gårder på under 12 tønner ble regnet som vanlige gårder (storgårder lå gjerne på 8-12). Proprietærgårder ble dermed noe mellom 12 og 24 tønner. Disse målene er imidlertid ikke overførbare til norske forhold, og en annen avgrensning er å kalle alle borgerlige gårdbrukere som eide litt store gårder for proprietærer. Hva som er en stor gård varierer, særlig i Norge, Sverige og Finland, sterkt avhengig av landsdel og naturgeografi, på grunn av ulik kvalitet og verdi på jorden.[trenger referanse]

Begrepet proprietær kom i bruk i Danmark-Norge etter innføringen av eneveldet i 1661. Før hadde man skilt skarpt mellom skattefri jord, drevet av adelen og kirken, og skattepliktig jord, drevet av bøndene. Adelen hadde enerett på å arve og kjøpe skattefri jord. Etter 1661 ble det mulig for velstående byborgere å kjøpe og eie den tidligere skattefrie, adelige jorden. Det oppstod dermed en gruppe av borgerlige gårdbrukere som hverken tilhørte adelen eller bondestanden. Kongen var ikke interessert i å opphøye borgerlige gårdbrukere med mindre enn 24 tønner i adelstanden, og begrepet proprietær ble tatt i bruk i stedet. Sammen med de egentlige godseierne ble proprietærene betegnet som gårdbrukere (dansk: landmænd) utenfor bondestanden.[trenger referanse]

I norsk sammenheng var skillet mellom godseiere og proprietærer mindre viktig enn i Danmark, bl.a. fordi Norge ikke hadde noen stor adels- eller godseierklasse slik som i Danmark.[trenger referanse] Norsk ordbok definerer proprietær som synonymt med godseier.[1]

Proprietær som substantiv og adjektivRediger

Proprietær i landbrukssammenheng er et substantiv, og må ikke forveksles med adjektivet proprietær, som har samme etymologiske opprinnelse, men brukes i en annen betydning (eks. i proprietær programvare).

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 23. januar 2020. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.