Carl Hagbarth Gulbranson
General Carl Hagbarth Gulbranson (født 1870 i Christiania, død i Oslo i 1940) var en norsk offiser. I 1927 ble han oberst i det norske Forsvaret, og i 1929 ble han utnevnt til generalmajor, sjef for 4. divisjon og kommandant på Bergenhus.
| Carl Hagbarth Gulbranson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. juli 1870[1] Christiania | ||
| Død | 16. mai 1940[2] (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser |
||
| Utdannet ved | Krigsskolen |
||
| Far | Carl August Gulbranson |
||
| Mor | Minda Ramm Juell |
||
| Søsken | Helene Gulbranson, Axel Fridtjof Gulbranson |
||
| Parti | Frisinnede Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] |
||
| Medlem av | Fedrelandslaget |
||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Ridder av Dannebrogordenen (1907), ridder av Æreslegionen (1909), kommandør i den britiske imperieorden (1910), kommandør av Thailands kroneorden (1911), Den hvite elefants orden (1911), kommandør av Sverdordenen (1929), offiser av Leopoldsordenen (1929), Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 (1930), kommandør av St. Olavs Orden (1935)
|
||
| Militær grad | Generalmajor | ||
BakgrunnRediger
Carl Hagbarth Gulbranson hadde bakgrunn fra borgerskapet, og var en markert forkjemper for et sterkt norsk forsvar.
Gulbranson var forfatter av en rekke militærfaglige artikler og bøker. Han skrev også dikt og utga i 1921 "Gyldne Frukter, der han tar et oppgjør med "jobbetiden" . I 1940 utkom "Jakobs-stigen. Efterladte dikte" (posthumt).
Han var sønn av godseier Carl August Gulbranson (1831–1910) og Minda Ramm Juell (1844–1913),[3] og sønnesønn av forretningsmannen og skogeieren, grosserer Hans Gulbranson (1787-1868). Han er oppvokst på "Gulbransons løkke, på eiendommen, "Nøisomhed".
Carl Hagbarth Gulbranson var bror av godseier Axel Fridtjof Gulbranson og onkel til cand. jur. Carl August Hans Jacob Gulbranson.
Carl Hagbarth Gulbranson var oppvokst i en skogeierfamilie. I 1910 arvet han Lødding gård [4] i Namdalen av sin far. Han ble svært aktiv i "skogsaken" og gikk i bresjen for at myndighetene etter svensk modell skulle stille krav til god forvaltning av skogeiendom. I 1931 redegjorde han for sitt syn i skogsaken ved utgivelse av boken, " Norges skoger før og nu"[5]
Han drev gården Lødding i Vemundvik til han i 1937 solgte gården til sin søster, Ingeborg Dagny Hvoslef, født Gulbranson (1875-1963).
Militær karriereRediger
Etter examen artium 1888 ble han offiser i 1892 og i 1905 ferdig med Den Militære Høiskole. Fra 1916 til 1919 var han militærattaché i England og Belgia. Gulbranson var en kjent militærforfatter og leverte tallrike bidrag til dagspressen om militære, politiske og andre tema.
"Fra 1930 til 1935 var han president i Norges Forsvarsforening.[6]
Som medlem av Fedrelandslaget sto Gulbranson i sterk opposisjon til Arbeiderpartiets antimilitarisme på 1930-tallet, og da partiet kom til makten i 1935 med Johan Nygaardsvold som statsminister, og Christian Fredrik Monsen som forsvarsminister, søkte han avskjed som general.[7]
NarvikRediger
Han var formann for Salten Skogselskap, 1828-1929.[8]
Han satt i Narvik formannskap for partiet Frisinnede Venstre[9] fra 1922 til 1924.[10] I sin tid i Narvik arbeidet han iherdig for å tilegne et naturområde til befolkningen. Under visjonen, "Gjør byen vakker" etablerte han et skjønnhetsråd i 1920, der han selv ble formann.[11] Han tok initiativ til å etablere Narviks vel i 1922. I Narvik bærer byens parkanlegg navnet, Gulbransons park.
HolRediger
I 1909 kjøpte Carl Hagbarth Gulbranson Foss og Fosshagen[12] i Hol kommune. Gulbranson samlet og satte opp gamle, verneverdige hus på eiendommen. Flere av husene ble flyttet til bygdetunet ,Geilojordet i Geilo sentrum, dit de ble flyttet i 1991.
Utmerkelser og ordenerRediger
- 1907: ridder av den danske Dannebrogordenen
- 1909: ridder av den franske Æreslegionen
- 1910: kommandør av Order of The British Empire
- 1911: offiser av Siams kroneorden og Siams Den hvite elefants orden
- 1929: kommandør av den svenske Sverdordenen
- 1929: offiser av den belgiske Leopoldsordenen
- 1930: Haakon VIIs jubileumsmedalje
- 1935: kommandør av St. Olavs Orden
Carl Hagbarth Gulbranson ble portrettert av maleren K. Juel Sørlie. Maleriet henger i Bernadottesalen i Oslo Militære Samfund.
BibliografiRediger
- 1911: Kompaniets detaljeutdannelse for strid
- 1914: Vor hærs øvelser set i historiets lys (nynorsk utg. Kva segjer soga um herøvingi?, s.å.)
- 1915: Det nytter!
- 1918: Befalsutdannelse
- 1921: Gyldne frugter
- 1926: Paa hesteryggen gjennem Island. Skildringer fra Færøerne og Island
- 1931: Norges skoger før og nu
- 1936: Bygg ditt land! Trygg ditt land
- 1940: Jakobs-stigen. Efterladte dikte (posthumt)
ReferanserRediger
- ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.digitalarkivet.no/. «Folketellingen 1891 Kristiania». Besøkt 2. april 2019.
- ^ «LØDDING GÅRD». Botnan & Omegn Historielag. 26. mai 2019. Besøkt 29. juni 2020. «Carl August Gulbranson overdro i 1902 gården til sin sønn Carl H. Gulbranson»
- ^ Gulbranson, Carl Hagbarth (1931). Norges Skoger før og nu. Bergen: Kjenn ditt land,. s. s 8, 9. «Skogsaken har to hovedoppgaver»
- ^ Studentene fra 1888: trykt som manuskript ved 50-årsjubileet 1938. [Oslo]: [s.n.] 1938.
- ^ (no) Carl Gulbranson i Store norske leksikon
- ^ Salten Skogselskap gjennom 50 år. BodøTrykkeri: Salten Skogselskap. 1947. s. side 48.
- ^ Ytreberg, Nils A (1954). Narviks historie 2: Fra første verdenskrig til våre dager. Narvik: Narvik Kommune. s. s 159.
- ^ Gulbranson, Carl Hagbarth i Hvem er Hvem, 1930.
- ^ Ytreberg, Nils A (1954). Narviks historie 2: Fra første verdenskrig til våre dager. Narvik Kommune. s. 76.
- ^ Lokalhistoriewiki. «Fossastøl, Sletto Søndre, Buskerud - Riksantikvaren-T059 01 0053.jpg». Kulturminnebilder Riksantikvaren. Besøkt 19.9.2019. «Tilhørte søndre Foss og Fosshagen da den ble solgt til kaptein Carl Gulbranson, Kristiania, i 1909.»
