Fedrelandslaget
Fedrelandslaget, i begynnelsen også skrevet Fædrelandslaget og iblant forkortet Fe-laget,[trenger referanse] var en norsk konservativ og «nasjonalsinnet» opplysnings- og propagandaorganisasjon som ble stiftet av Joakim Lehmkuhl i 1925 og oppløst i 1940. Organisasjonen ønsket nytenking i norsk politikk gjennom en borgerlig samlingsregjering og enhetsfront mot den sosialistiske arbeiderbevegelsen. Regjeringen skulle gis økt handlingsrom på bekostning av Stortinget, som de også ønsket det skulle være kortere sesjonstider for. Den høyreautoritære organisasjonen var skeptisk til parlamentarismen og partistyre, og Fedrelandslaget ble i mellomkrigstidens retorikk kalt fascistisk. Dette stemplet hang ved organisasjonen i ettertid, men enkelte mener karakteristikken bør revurderes.[1] Fedrelandslaget hadde rundt 100 000 medlemmer og 1500 lokallag.
Fedrelandslaget | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
Fedrelandslagets logo | |||||
| Land | Norge | ||||
| Leder(e) | Joakim Lehmkuhl | ||||
| Grunnlagt | 1925 | ||||
| Nedlagt | 1940 | ||||
| Ideologi | Konservatisme, anti-kommunisme, korporativisme, nasjonalisme | ||||
HistorieRediger
Undertegnede opfordrer derfor alle norske mænd og kvinder til at skape en stor og omfattende sammenslutning under navn av Fædrelandslaget, hvis nærmeste opgave skal være:
Ved oplysningsarbeide at uskadeliggjøre revolutionær virksomhet.
At kreve respekt for lov og ret i alle forhold. Landet skal bygges paa lovens grund og uten fremmed indblandning i vort styre.
At fremme forstaaelse og solidaritetsfølelse mellom by og bygd og mellom alle samfundslag.
At bygge vort folks politiske og sociale utvikling paa national og demokratisk grund.
Fra oppropet «Til det norske folk!» i Aftenposten 5. januar 1925[2]
Den unge elektroingeniøren Joakim Lehmkuhl (1895–1984) regnes som initiativtaker til stiftelsen i 1925. Ellers var polfareren Fridtjof Nansen og tidligere statsminister Christian Michelsen, Lehmkuhls morbror, med blant stifterne. Formålet med organisasjonen var å samle høyresiden i norsk politikk og skape en borgerlig front mot den fremvoksende sosialismen. Fedrelandslaget mobiliserte blant annet mot arbeiderdemonstrasjoner og bedrev organisert streikebryteri. Fedrelandslaget spilte en viktig rolle i stortingsvalget i 1930. Organisasjonen hadde da rundt 100 000 medlemmer. Hovedorgan for Fedrelandslaget var fra 1927 til 1932 avisa Norges Fremtid og fra 1932 ukeavisa ABC.
I 1933 foreslo ABC å lansere diktatorene Hitler og Mussolini som sine egne kandidater til Nobels fredspris. I boken Hårde tider, om Fedrelandslaget, hevder Andreas Norland at dette ble gjort med ironi.[3]
Fedrelandslaget ble først og fremst støttet av Bondepartiet og Frisinnede folkeparti. Høyres holdning skiftet noe, mens Venstre var avvisende. Utover på 1930-tallet minsket imidlertid Fedrelandslagets innflytelse, men det deltok i perioden 1934-36 i forhandlingene om å skape en nasjonal blokk av Bondepartiet, Frisinnede Folkeparti og Laget. Nasjonal Samling (NS) deltok også i disse forhandlingene, men tok bare del i de første møtene frem til sommeren 1934. Vidkun Quisling var en tid nestleder i Fedrelandslaget.
En mengde aktivister fra Fedrelandslaget deltok med NS-ungdom og NNSAP-medlemmer i det såkalte «Forum-slaget», der 500 nasjonalsosialister med makt forsøke å kaste det sittende «røde vanstyret» i Oslo Gymnassamfunn. Da dette ikke lyktes marsjerte de med utstrakte hender til nazihilsen og Heil-rop ned til Stortinget, der det ble holdt appell.[4]
Etter den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940 forsøkte organisasjonen med sin leder Victor Mogens å fungere som et politisk alternativ. Fedrelandslaget ble oppløst etter rikskommissær Terbovens tale den 25. september 1940 da han utnevnte sine kommissariske statsråder. Arkiver skal ha blitt brent.[trenger referanse] Som med de fleste organisasjoner, gikk en del av medlemmene i Fedrelandslaget inn i NS, særlig noen av de yngre. Organisasjonens daværende generalsekretær Lars Hasvold ble en sentral del av miljøet omkring NS-politikeren og seinere næringsministeren Alf Larsen Whist. Det store flertallet av medlemmene i laget hadde derimot sterk antipati mot NS, og mange deltok aktivt i motstandskampen. En sentral mann i organisasjonen fram til oppløsningen i 1942, overrettssakfører Otto Skirstad, ble skutt av tyske okkupasjonsmyndigheter i 1942[3]. Formannen for Oslolaget; Harald U. Sverdrup-Thygeson, drev illegalt arbeid og ble tatt og fengslet for dette samme året.
AnnetRediger
Anders Lange, grunnleggeren av Anders Langes Parti (ALP, forløperen til Fremskrittspartiet), hadde bakgrunn fra Fedrelandslaget, der han var sekretær i perioden fra 1930 til 1938 og også riksleder i ungdomsfylkingen et år.[trenger referanse]
ReferanserRediger
- ^ Hans Olaf Brevig (2002). Den norske fascismen (norsk). Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253024349.[død lenke]
- ^ Aftenposten 1925.01.05. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1925-01-05. s. 1.
- ^ a b Norland, Andreas (1973). Hårde tider. Oslo: Dreyer. s. 219. ISBN 8209011057.
- ^ Terje Emberland (2004). Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund (norsk). Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203229640.[død lenke]
Eksterne lenkerRediger
- (en) Fedrelandslaget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Høyre om borgerlig opposisjon – deriblant Fedrelandslaget
- Om Fedrelandslaget i det sosialistiske Pax Leksikon
- Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget i 1925
