Knut Frydenlund

norsk politiker
Knut Frydenlund
Knut Frydenlung.jpg
Født31. mars 1927[1]Rediger på Wikidata
Drammen
Død26. februar 1987[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skribent, diplomat, juristRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Norges utenriksminister
16. oktober 1973–15. januar 1976
RegjeringBratteli II
ForgjengerDagfinn Vårvik
15. januar 1976–4. februar 1981
RegjeringNordli
4. februar–14. oktober 1981
RegjeringBrundtland I
EtterfølgerSvenn Stray
9. mai 1986–26. februar 1987
RegjeringBrundtland II
ForgjengerSvenn Stray
EtterfølgerThorvald Stoltenberg

Knut Olav Frydenlund (født 31. mars 1927 i Drammen, død 26. februar 1987 i Oslo) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som også ga ut en rekke bøker.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Knut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979).

Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.[4]

UtenrikspolitikkRediger

Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn.[4] I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland.

Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.[trenger referanse] Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.[trenger referanse]

Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.[trenger referanse]

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen».[5] 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødningFornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus.[4][6] Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.[7]

Han ble gravlagt fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum.

EkteskapRediger

Han ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–67).

BibliografiRediger

 
Knut Frydenlunds grav på Vestre gravlund i Oslo
  • «Politisk samarbeid i Vest-Europa», 1962
  • «Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid», Tidens ekko-bøkene;2, 147 s., Norsk utenrikspolitisk institutt, 1966.
  • «Norge og det europeiske fellesskap», 1967
  • «Nato og Norge etter 25 år», 1974
  • «Fredelig og balansert utvikling i Arktis : viktig mål for norsk utenrikspolitikk», Nordisk Kontakt, No.14, 1974.
  • «Utviklingen i forholdet øst/vest», 1976
  • «Norsk sikkerhetspolitikk i 1980-årene», 1981
  • Lille land – hva nå? : refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 213 s., Universitetsforlaget, 1982, ISBN 82-00-06197-3 (ib.)
  • «The Future of East-West Relations», 1986
  • En bedre organisert verden, 316 sider, Tiden, Oslo, 1987.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 141985054
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 19. des. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 1. jan. 2015
  4. ^ a b c Ap (27. februar 1987). «Knut Frydenlund, 59, Dead; Foreign Minister of Norway». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. februar 2020. 
  5. ^ «Men kjælenavnet "det gode mennesket fra Drammen" , har vel ikke Frydenlund fått uten grunn». Aft 2.6.84
    Også som overskrift i minneord i VG 27.2.8
  6. ^ «Norwegian Foreign Minister Hospitalized». Los Angeles Times (engelsk). 25. februar 1987. Besøkt 7. februar 2020. 
  7. ^ «Norway's Foreign Minister Dies». AP NEWS. Besøkt 7. februar 2020. 

Eksterne lenkerRediger