Knut Frydenlund
Knut Olav Frydenlund (1927–1987) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge i periodene 1973–1981 og 1986–1987.
| Knut Frydenlund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mars 1927[1] Drammen[2] | ||
| Død | 26. feb. 1987[1] (59 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, diplomat, jurist | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1950) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Norges utenriksminister | |||
| 16. oktober 1973 – 15. januar 1976 | |||
| Regjering | Bratteli II | ||
| Forgjenger | Dagfinn Vårvik | ||
| 15. januar 1976 – 4. februar 1981 | |||
| Regjering | Nordli | ||
| 4. februar – 14. oktober 1981 | |||
| Regjering | Brundtland I | ||
| Etterfølger | Svenn Stray | ||
| 9. mai 1986 – 26. februar 1987 | |||
| Regjering | Brundtland II | ||
| Forgjenger | Svenn Stray | ||
| Etterfølger | Thorvald Stoltenberg | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Knut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979).
Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.[4]
Utenrikspolitikk rediger
Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn.[4] I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland.
Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.[trenger referanse] Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.[trenger referanse]
Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.[trenger referanse]
Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.
Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen».[5] 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødning på Fornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus.[4][6] Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.[7]
Han ble gravlagt på statens bekostning fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum.
Ekteskap rediger
Han ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–1967).
Bibliografi rediger
- «Politisk samarbeid i Vest-Europa», 1962
- «Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid», Tidens ekko-bøkene;2, 147 s., Norsk utenrikspolitisk institutt, 1966.
- «Norge og det europeiske fellesskap», 1967
- «Nato og Norge etter 25 år», 1974
- «Fredelig og balansert utvikling i Arktis : viktig mål for norsk utenrikspolitikk», Nordisk Kontakt, No.14, 1974.
- «Utviklingen i forholdet øst/vest», 1976
- «Norsk sikkerhetspolitikk i 1980-årene», 1981
- Lille land – hva nå? : refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 213 s., Universitetsforlaget, 1982, ISBN 82-00-06197-3 (ib.)
- «The Future of East-West Relations», 1986
- En bedre organisert verden, 316 sider, Tiden, Oslo, 1987.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141985054, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Ap (27. februar 1987). «Knut Frydenlund, 59, Dead; Foreign Minister of Norway». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. februar 2020.
- ^ «Men kjælenavnet "det gode mennesket fra Drammen" , har vel ikke Frydenlund fått uten grunn». Aft 2.6.84
Også som overskrift i minneord i VG 27.2.8 - ^ «Norwegian Foreign Minister Hospitalized». Los Angeles Times (engelsk). 25. februar 1987. Besøkt 7. februar 2020.
- ^ «Norway's Foreign Minister Dies». AP NEWS. Besøkt 7. februar 2020.
Eksterne lenker rediger
- (en) Knut Frydenlund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Knut Frydenlund på Internet Movie Database
- (no) Knut Frydenlund hos Stortinget
- (no) Knut Frydenlund hos Virksomme ord
- (en) Knut Frydenlund hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- Knut Frydenlund i Norsk biografisk leksikon