Carl Berner

norsk politiker
(Omdirigert fra «Carl Christian Berner»)

Carl Christian Berner (født 20. november 1841 i Christiania, død 25. mai 1918 i Christiania) var en norsk skoledirektør og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget 18861909, kirke- og undervisningsminister 1892–1893 og Venstres formann 1903–1909. Ifølge Leiv Mjeldheim personifiserte Berner det nasjonale samholdet og fikk ry som politisk brobygger da han var stortingspresident ved unionsoppløsningen i 1905.[5] Av yrke hadde han ulike stillinger i skoleverket, blant annet som den første direktøren ved Bergen tekniske skole 1875–1891.[6]

Carl Berner
FødtCarl Christian Berner
20. nov. 1841[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død25. mai 1918[3][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarOluf Steen Julius Berner
BarnJørgen Berner
Carl Berner
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserSt. Olavs Orden
Dannebrogordenen
7. juni-medaljen
Kroningsmedaljen 1906
Storkors av Æreslegionen[4]
Venstres formann
19031909
ForgjengerLars Holst
EtterfølgerGunnar Knudsen
Stortingspresident
18981909
Norges kirke- og undervisningsminister
18921893
RegjeringSteen I
ForgjengerVilhelm Andreas Wexelsen
EtterfølgerAnton Christian Bang
Stortingsrepresentant
18861903; 1904–1909
ValgkretsBergen; Sarpsborg

Karikatur av Andreas Bloch i «Korsaren» fra 1905. Stortingspresident Berner beskytter Amandus Schibsted i Aftenposten og Nils Vogt i Morgenbladet mot Ola Thommessen fra Verdens gang.

Bakgrunn og yrkeskarriere rediger

Han ble født i Christiania i 1841 som sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–1855) og Marie Louise Falkenberg (1816–1841). Han ble tidlig foreldreløs, idet moren døde tre uker at han ble født, stemoren da han var åtte og faren da Carl Berner var knapt fjorten år.[5] Han bodde deretter en tid i Larvik hos morens familie og tok studenteksamen i der i 1859.[5] Berner studerte videre realfag, dog uten å avlegge noen eksamen, ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han forøvrig tok graden cand.philos. i 1861.[5][7]

Etter studiene utnyttet Berner sine kunnskaper som lærer ved forskjellige skoler i Christiania, blant annet ved Gjertsens skole fra 1865 og ved Aars og Voss' skole fra 1866. Han tok også del i studentpolitisk arbeid, herunder som formann i Det Norske Studentersamfund 1867–1868. På denne tiden tilhørte han en krets av nasjonaldemokratiske opposisjonelle bestående av blant andre Ernst Sars, Aasmund Olavsson Vinje og Hagbart Berner.[5] Carl Berner var inspektør ved Aars og Voss' skole fra 1874, men senere samme år ble han ansatt som den første direktøren ved Bergen tekniske skole. Fra 1885 var han politiker på heltid, men fortsatte formelt som skoledirektør inntil 1891.[6] I 1899 ble Berner utnevnt til embedet som stempelpapirforvalter, og fikk dermed i oppgave å forvalte og forhandle stempelmerker (stempelavgift).

Berner giftet seg med Olivia Mathilde Jacobine Berner (1841–1919), datter av garvermester Jørgen Haslef Berner (1811–1892) og Jørgine Smith (1808–1887), i 1868 og ble far til arkitektene Jørgen Haslef Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877–1943).

Politisk arbeid rediger

Carl Berner var statsråd og sjef for Kirkedepartementet fra juli 1892 til mai 1893 i Johannes Steens første regjering.

Han var stortingsrepresentant i tiden 1886–1909, og ledet delegasjonen som dro til København og offisielt fikk prins Carl – den kommende kong Haakons – samtykke til å bli Norges konge. Berner var Venstres parlamentariske leder 1889–1893 og 1898–1906. Han var stortingspresident fra 1898 til 1909.

I 1884 var han medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.[8]

Han var medlem av Den norske Nobelkomite 1904–1918.

Utmerkelser og hedersbevisninger rediger

 
Berner-familiens grav på Vestre gravlund i Oslo

Berner ble 29. november 1905 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt storkorset av Dannebrogordenen (Danmark), storkorset av Æreslegionen (Frankrike), 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.[5]

Carl Berners plass, som er et av Oslos mest biltrafikkerte veikryss, er oppkalt etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 82[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Carl Christian Berner, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Berner_-_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 9[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Wikipedia på tysk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f «Carl Berner». Norsk biografisk leksikon. 
  6. ^ a b «Carl Berner, 1905 og HiB». Høgskolen i Bergen. 19. januar 2005. Arkivert fra originalen 7. februar 2005. Besøkt 5. desember 2010. 
  7. ^ «Carl Christian Berner». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 19. desember 2008. 
  8. ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884

Eksterne lenker rediger