Realfag

Realfag er en norsk og dansk betegnelse på eksakte vitenskaper, slik som naturvitenskap og matematikk.

Realfaglig forskning

Innen realfag bruker man som oftest naturvitenskapelige arbeidsmetoder. Det vil si at man tilegner seg kunnskap om verden gjennom systematiske eksperimenter, gjerne ved bruk av presise måleinstrumenter og spesielt utstyr. Dessuten gjør man systematriske undersøkelser, observerer hva som skjer og tolker resultatene, noe som er sentralt innen all vitenskap. Å beskrive naturen ved hjelp av matematikk er også ofte sentralt.

Metode

Den naturvitenskapelige metoden kan oppsummeres som at man har en teori utledet av observasjoner. Ut av teorien kan man framstille en presis hypotese som skal kunne la seg avkrefte (falsifisere). Med utgangspunkt i hypotesen kan man gjøre forsøk som gir et resultat. Deretter må man tolke resultatet før man lander på en konklusjon. Hvis konklusjonen blir at hypotessen er feil må man endre teorien og begynne på nytt igjen, og slik kan man holde på helt til man har fått en teori som ikke lar seg avkrefte. Har man ikke kunnet avkrefte en teori tilstrekkelig mange ganger, er den blitt en lov.

I nesten alle forsøk og eksperimenter fins det feilkilder. Derfor er det viktig hvordan man tolker resultatene fra eksperimenter. Hvis man fortar flere forsøk, og får tellbare resultater, lønner det seg ofte å stryke de resultatene som ligger lengst unna gjennomsnittet og trekker det minste tallet man da får igjen fra det største og så dele diferensen man da får igjen på to. Da får man som regel hvor mange desimaler man skal ha med i resultatet man har kommet fram til.

Parametre, som er variable størrelser, er det viktig å bare variere en om gangen i forsøk. Det betyr at man som regel ikke skal teste ut flere forskjellige forhold på en gang. Bare variere ett forhold om gangen. Kontrollgruppe brukes mye i medisinsk forskning, og er nødvendig for å kunne endre minst mulig av parametrene på en gang. Men allikevel hender det ofte at det er parametere det er vanskelig å gardere seg mot.

Realfag som programområde i den videregående skole

Etter at Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006, er realfag et av programområdene elever på studiespesialisering har mulighet til å velge. Det finnes fem femtimers programfag innen realfag i tillegg til tre tretimersfag, som kalles X-fag. X-fagene er nye i Kunnskapsløftet, og er ment å erstatte de tre timene elevene mister dersom de velger matematikk som programfag. Med Kunnskapsløftet fikk også de tradisjonelle femtimers realfagene nye navn og ny struktur.

Programfagene innen realfag kan selvsagt velges av elevene som har realfag som sitt programområde, men også av elever på andre studieforberedende utdanningsprogrammer – eksempelvis språk, samfunnsfag og økonomi eller formgivningsfag – dersom skolen tilbyr det, og elevene på disse programområdene har valgt nok programfag fra sitt område.

Alle programfagene for realfag gir 0,5 ekstrapoeng utenom fagene Matematikk R2 og Fysikk 2, som begge gir 1 ekstrapoeng. Å velge bestemte realfag gir dessuten spesiell studiekompetanse, noe som kreves for opptak til visse studier innen høyere utdanning.

Biologi (BI)

Biologi er nå også blitt et fag som har 5 timer både i Vg2 og Vg3. Før hadde det kun 3 timer i det som da het VKI (Vg2). BIOLOGI 1 og 2, tilsvarer tidligere 2BI og 3BI

Fysikk 1 og 2 (FY)

Fysikk er nok det faget som i alle fall strukturelt sett har blitt minst forandret i kunnskapsløftet. FYSIKK 1 og FYSIKK 2, tidligere 2 FY og 3 FY

Geofag 1, 2 og X

Geofag bygger på Geografifaget fra 1. klasse i Studiespesialisering, og X-varianten av dette programfaget kan erstatte de uketimene elever som velger programfagene for Matematikk mister.

Informasjonsteknologi 1 og 2

Informasjonsteknologi 1 og 2 er 2 nye fag som har kommet med kunnskapsløftet. Disse fokuserer på hvordan informasjonsteknologi fungerer og hvordan det brukes i praksis. Fagområdene er for IT1: Digital samtid, Nettsteder og multimedia, og Database. IT2:Planlegging og dokumentasjon, Programmering og Multimedieutvikling.

Kjemi 1 og 2 (KJ)

Kjemi er nå blitt et fag som har 5 timer både i Vg2 og Vg3. Før hadde det kun 3 timer i det som da het VKI (Vg2). KJEMI 1 og KJEMI 2, tilsvarer tidligere 2KJ og 3KJ.

Matematikk for Realfag (R1 og R2)

Matematikk for realfag er beregnet på dem som tar realfag og regnes som den mest krevende og avanserte matten det undervises i den videregående skolen. R1 er beregnet å tilsvare både Matematikk for samfunnsfag 1 og 2. Realfagsmatematikken bygger på den teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk, og man bør derfor forsikre seg om at man har tilstrekkelige kunnskaper før man går i gang med R1 og R2. MATTE R1 og R2, tilsvarer tidligere 2MX og 3MX.

Matematikk for Samfunnsfag (S1 og S2)

Matematikk for samfunnsfag er beregnet på dem som ikke har planer om å ta mange realfag i vgs, men kan også tas av elever som sliter med matte, men allikevel vil ha et realfaglig grunnlag å kunne bygge videre på. Matematikk for samfunnsfag bygger på både den praktiske og teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk. De som ikke tar Matematikk som programfag skal ha 3 uketimer (84 årstimer) av enten den praktiske eller teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk. MATTE S2, tilsvarer 3MZ

Matematikk X

Matematikk X kan bare leses parallelt med, eller etter R1. Dette faget omhandler ikke de samme temaene som de andre matematikkfagene, men skal gi eleven mer kunnskap i matematikk. Dette faget erstatter de timene med fellesfag elever som velger Matematikk som programfag skulle hatt.

Fagområder i X er komplekse tall, tallteori med kongruensregning og sannsynlighetsregning og statistikk.

Naturfag

Naturfag undervises på Vg1 etter studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfagelevene må ha to timer av Naturfag på Vg1, mens de studieforberedende elevene må ha fem timer. For elever som tar Allmennfaglig påbygning kreves det at de tar de resterende tre timene de mangler fra Vg1 for å kunne få generell studiekompetanse.

Teknologi og forskningslære 1, 2 og X (TF)

Teknologi og forskningslære er et nytt fag som har kommet med kunnskapsløftet, dette fokuserer særlig på dem som ønsker seg inn på ingeniørstudier. Her fokuseres det i hovedsak på praktisk bruk av realfag og dette kan fungere som et supplement til de andre realfagene. Foreløpig finnes det ikke læremidler som er skreddersydd etter læreplanen i faget.

Realfag i høyere utdanning

Mange realfagsstudier krever at man har et grunnlag fra vgs og krever derfor bestemte realfag som de mener man må ha for å kunne klare å gjennomføre studiet.

Forberedende studier for realfag i høyere utdanning

Mangler man realfag finnes det muligheter for å studiere det i høyere utdanning allikevel. Det finnes blant annet ordninger for ingeniørstudier der man kan ta et forkurs for å fylle opp med realfagene man trenger for å komme inn på Ingeniørstudier i Norge. Disse kursene er som regel ettårige. Det tilbys også tre-terminsordning der studentene må bruke de to første sommerferiene sine til å komme à jour med de andre ingeniørstudentene. Det er på den andre siden viktig å poengtere at disse ikke tilsvarer fag i vgs, og derfor ikke kan dekke opptakskriterier for andre studier. Unntaket er Universitetet for miljø- og biovitenskap som har ett ettårig grunnstudium som dekker opptakkravene til ulike studium avhengig av hva man velger.

Samarbeid skole/Næringsliv

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering eies av Kunnskapsdepartementet og holder til på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Senteret skal først og fremst motivere elever og foreldre til å satse på realfag. Dernest skal senteret informere om betydningen av realfag for senere valg av utdanning og yrke.

Teknologiforum Rogaland (TeFoRo) er en stiftelse som administrerer samarbeid mellom næringslivet og skolen.

Eksterne lenker

• Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.