Carl Berner (arkitekt)
Carl Berner (født 5. oktober 1877 i Bergen, død 30. mars 1943 ved Gamelsæter i Vågå[5][6]) var en norsk arkitekt.
| Carl Berner | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. okt. 1877[1][2][3] Bergen | ||
| Død | 30. mars 1943[2][3] (65 år) Vågå | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Utdannet ved | Oslo ingeniørhøgskole, Statens håndverks- og kunstindustriskole |
||
| Far | Carl Berner | ||
| Søsken | Jørgen Berner |
||
| Barn | Karen Brochmann |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vestre gravlund[4] |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han var sønn av stortingspresident Carl Christian Berner (1841–1918) og bror til arkitekten Jørgen Berner.
Carl Berner ble utdannet som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole (senere Oslo ingeniørhøgskole) og studerte i 1898–99 ved Den kongelige Kunst- og Håndverksskole under Herman Major Schirmer. Etter her å ha satt seg inn i norske landsens byggetradisjoner var han i 1900–01 assistent hos London-arkitekten Thomas E. Collcutt, og i 1903–06 dro han ved hjelp av reisestipender på studiereiser til Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
KarriereRediger
Carl Berner etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania i 1902 og drev fra 1906 sammen med broren Jørgen i firmaet Berner & Berner. Brødrene stod på 1910- og 1920-tallet for en rekke offentlige bygg og private villaer i en historisme preget av nordiske byggetradisjoner med enkelte britiske islett. De synes lite påvirket av 1930-årenes funksjonalisme, men byggene kunne i likhet med mange av samtidens bygg være oppført f.eks. med skallmurer av betong som så er forblendet med andre materialer.
Carl Berner stod også for restaurering av en rekke kirker og har formgitt møbler med forbilder i norske tradisjoner. I tillegg var han en betydelig arkitekturskribent og var i 1911–19 redaktør for tidsskriftet Arkitektur og dekorativ kunst. Han var med og grunnla Det norske arkitektakademi (NAL-akademiet) i Kristiania, og han hadde en rekke sentrale verv i Fortidsminneforeningen.
Noen arbeiderRediger
- Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal, Oppland (restaurering 1902)
- Det kongelige slott, Oslo (ombygging 1906–07, sammen med Jørgen Berner)
- Lillehammer turisthotell (nå Radisson Blu), Lillehammer, Oppland (1911)
- Hotell Bondeheimen, Oslo (1911–13, sammen med Jørgen Berner)
- Vivestad kirke, Re, Vestfold (1914)
- Kristiania Haandverks- og Industriforenings villa, Jubileumsutstillingen på Frogner (inkludert møblement, 1914, sammen med Jørgen Berner; revet)
- Rjukan kirke, Tinn, Telemark (1915–16, sammen med Jørgen Berner, brant 1965)
- Holmenveien 32, Oslo (1916, oppført som egen bolig)
- Villa Fredriksborg (nå Bygdøy menighetshus), Oslo (1920, sammen med Jørgen Berner)
- Øvre Rendal kirke, Rendalen, Hedmark (restaurering 1922)
- Sem kirke, Tønsberg, Vestfold (restaurering 1924–25)
- Hanestad kirke, Rendalen, Hedmark (tegnet 1919–20, innviet 1926)
- Blomvåg kirke, Øygarden, Hordaland (1931)
- Ris kirke, Oslo (sammen med Jørgen Berner; tegnet ca. 1921, innviet 1932)
- Horten krematoriekapell, Horten, Vestfold (1939–40)
- Grimelund gård, Vestre Aker, Oslo (påbygging) (ca. 1922)
ReferanserRediger
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10120589T1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Carl_Berner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 8c9cfc76-152e-4060-b716-6696b45ae61f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ^ Norsk biografisk leksikon
KilderRediger
- Norsk kunstnerleksikon
- Carl Berner (1877–1943) i Norsk biografisk leksikon
- Oslo byleksikon
- Bruun, Ole Daniel (2008). Arkitektur i Oslo (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.