Hotell Bondeheimen er et hotell i Oslo som eies og drives av Bondeungdomslaget i Oslo gjennom Bøndenes Hus AS. Det ligger i Rosenkrantz' gate 8 sammen med Heimen Husflid som også er eid av Bøndenes Hus AS.

Hotell Bondeheimen
Beliggenhet
AdresseRosenkrantz' gt. 8
LandNorge
OmrådeSentrum
StedOslo
Historiske fakta
FormålHotell
Eier(e)Best Western
Kart
Hotell Bondeheimen
59°54′53″N 10°44′24″Ø

I første etasje ligger hotellets restaurant, Kaffistova. Tidligere hadde Bondeungdomslaget flere kaffistover, blant annet Torgstova i Karl Johans gate ved Stortorget og Parkstova i Kristan Augusts gate. Driften av hotellet og Kaffistova har siden Bøndenes Hus sto ferdig i 1913 vært viktig for økonomien til Bondeungdomslaget i Oslo. Nå har hotellet 145 rom.[1]

Bygningen er tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner,[2] som fikk Sundts premie for sitt arbeide i 1914.

Også i andre byer har det vært hoteller med navn «Bondeheimen», i regi av lokal- eller fylkeslag i Noregs Ungdomslag og/eller Noregs Mållag - blant annet Tromsø, Finnsnes, Steinkjer, Levanger, Trondheim, Kristiansund, Molde, Ålesund, Bergen, Haugesund, Stavanger, Flekkefjord, Lyngdal,Kristiansand, Mandal, Grimstad, Arendal, Skien, Hamar, Lillehamar og Notodden.

Bøndernes Hus

rediger

Bygningen i Rosencrantz' gate 8 ble bygget for å huse foreninger og organisasjoner som ivaretok og fremmet bondestandens interesser. I 1914 holdt Selskabet for Norges Vel til i Bøndernes Hus, i tillegg til «en række landmands-sammenslutninger», Bondeungdomslaget og det nyetablerte Det norske Teatret.[3] Det ble også leid ut lokaler til blant annet en frisør[4] og flere leger.[4] I 1914 ble det også åpnet en 130 kvadratmeter stor biljardsalong i underetasjen av Bøndernes Hus.[5]

Referanser

rediger
  1. ^ «Om oss». bondeheimen.no. Besøkt 6. juli 2021. «Hotell Bondeheimen er nær knytt til norskdomsrørsla og kulturelle miljø i Oslo. Med prosjektet "Rom for litteratur" valde vi å knyte kvart av dei 145 hotellromma våre til ein forfattar eller kulturperson som har hatt noko med hotellet eller BULs historie å gjere. På romma heng derfor eit sitat frå ein sentral tekst og eit portrett med ein kort biografisk informasjon.» 
  2. ^ Salmonsens Konversationsleksikon. København: Schultz. 1915. 
  3. ^ Rolfsen, Nordahl (red.) (1914). Norge 1814–1914 : Øket Folkeutgave av Nationalverket Norge i det XIX. Aarhundrede - Tredje Bind. Kristiania: Cammermeyer. s. 221. 
  4. ^ a b Føreren gjennem utstillingsbyen Kristiania og omegn 1914. [Kristiania]: Norsk annoncebureaus forlag. 1914. 
  5. ^ Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. A. M. Hanches boktrykkeri & forlag. 1914. «Billardsalonen Central» 

Eksterne lenker

rediger