Vilhelm Andreas Wexelsen

norsk politiker og prest
Vilhelm Andreas Wexelsen
21419 Vilhelm Andreas Wexelsen cropped.jpg
Vilhelm Andreas Wexelsen (ca. 1890-1900). Foto Ludwik Szaciński
Født5. juni 1849[1][2]Rediger på Wikidata
KlæbuRediger på Wikidata
Død9. juli 1909[1][3]Rediger på Wikidata (60 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Søsken Wilhelmine Elisabeth JahnRediger på Wikidata
Barn Per KvistRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Prest, politiker[1]Rediger på Wikidata
Parti Venstre[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Vilhelm Andreas Wexelsen (født 5. juni 1849 i Klæbu, død 9. juli 1909 i Trondheim) var en norsk teolog og Venstrepolitiker.[4][5] Han var biskop i Trondheim, og kirkestatsråd i to regjeringer. Han var også stortingsrepresentant i fem perioder, og ordfører i to kommuner.

Wexelsen ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo i 1872. Han var sokneprest i Kolvereid fra 1877 til 1884, og i Overhalla fra 1884 til 1891. Han var ordfører i Kolvereid fra 1878 til 1884, og ordfører i Overhalla 1889 til 1891.

Han var stortingsrepresentant i fem perioder 1882-91 og 1894-1899; først for Nord-Trøndelag (Nordre Trondhjems amt), deretter for kjøpstedene Trondhjem og Levanger. Wexelsen ble regnet som grundtvigianer. I 1884 framsatte han sammen med Lars Oftedal og fire andre stortingsmenn et forslag som blant annet gikk ut på at lekfolk skulle få tale i kirkene. Forlaget ble vedtatt av Stortinget, men ikke sanksjonert av departementet.[6]

Han var kirkeminister fra 1891 til 1893, og fra 1898 til 1903.

Wexelsen-plakatenRediger

I 1898 sendte han ut "Instruks angaaende brugen af lappisk og kvænsk som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen, hvor dette af kirkedepartementet er tilladt i henhold til landsskolelovens § 73, 2 led." Ifølge denne instruksen skulle samiske og kvenske elever bare undervises på norsk. Samisk og kvensk skulle "ikke Bruges i videre udstrækning, end forholdene gjør uomgjængelig fornødent."[7] Denne fornorskingsinstruksen var gjeldende til 1963, og ble etter ministeren kalt "Wexelsen-plakaten".[8]

Biskop og skoledirektørRediger

I 1905 ble han biskop i Trondheim, som biskop foresto han kroningen av kong Haakon og dronning Maud i 1906.

Wexelsen var også skoledirektør i Trondhjems stift fra 1896 til 1898, og formann for fattiglovkommisjonen av 1896.

FamilieRediger

Han var sønn av presten Frederik Wexelsen og far til blant andre revykunstneren Per Kvist og Anna Beate Evang. Han var bestefar til Karl Evang og Wilhelm Evang.

Se ogsåRediger

BibliografiRediger

  • Fra presten Fredrik Wexelsens liv og gjerning, 1904
  • Folkekirke og kirkeforfatning, 1908

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13182, 29. nov. 2018
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 952
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 953
  4. ^ Vilhelm Andreas Wexelsen i Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1ste bind, 2den del. Steen'ske Bogtrykkeri, Kristiania 1914 (s. 952-953, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ Einar Molland. Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind I, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979. ISBN 82-05-10919-2. Side 262
  7. ^ «Fornorskingsinstruksen av 1898». skuvla.info. Samisk skolehistorie. 18. april 1898. Besøkt 25. mai 2017. 
  8. ^ «Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (norsk). Besøkt 14. februar 2017. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Johannes Nilssøn Skaar 
Luthersk biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Wilhelm Bøckman