Åpne hovedmenyen

Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger

Wikimedia-listeartikkel
(Omdirigert fra Trondhjem og Levanger)
Trondheim og Levangers stortingsmenn 1901–1903: Peder Svendsen, Johan Kirksæter, Hans Jørginus Hansen og August Spørck, alle valgt for Venstre.

Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger viser alle faste stortingsrepresentanter valgt fra kjøpstedene Trondheim og Levanger 1814–1953.[1] Listen tar også med og fast møtende vararepresentanter for statsråder, avdøde representanter eller representanter som av annen grunn ble fritatt fra vervet.

Mens de var valgt fra Trondheim og Levanger, var åtte medlemmer av regjeringen, hvorav Ivar Lykke var statsminister. (Johannes Steen og John Lyng ble statsminister mens de var valgt fra andre valgkretser.) Ni representanter fra Trondheim og Levanger var stortingspresidenter.[a]

Valgordning og representasjonRediger

Fra det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpstedene, deriblant Trondheim, egne valgkretser (bykretser), til forskjell fra amtene, senere fylkene (landkretsene). Trondheim hadde 800–900 stemmeberettigede.[2] Alle valgkretsene hadde indirekte valg gjennom valgmannskollegier.[3] Levanger fikk kjøpstadsrettigheter i 1836, men hadde for få stemmeberettigede til å bli en egen bykrets.[b] Levanger holdt valgting sammen med Skogn og Frol for landdistriktet Nordre Trondhjems amt ved stortingsvalgene i 1838 og 1841, men valgte sammen med Trondheim fra 1844.[5]

I begynnelsen var utvelgelsen av representantene konsensusorientert, og valgdeltagelsen lav. Ved stortingsvalgene i 1847 og 1850 ble de politiske skillelinjene mer tydelige.[6][7] Frem til stortingsvalget i 1882 var representantene valgt utenfor partier, og dominert av embedsmenn og handelspatrisiatet i Søgaden. Et konfliktfylt generasjonsskifte i Trondheims to konservative velgerforeninger gjorde så at venstrepartiets arbeidere, håndverkere og avholdsfolk fikk flertall i valgmannskollegiet ved stortingsvalget i 1894 og beholdt det frem til stortingsvalget i 1903. Valget i 1903 var det siste etter gammel ordning med valgmenn.[8][9]

Kart over Trondheim fra 1898.
Kart over Levanger fra 1909.

Ved Stortingets lovbehandling i 1905 uttalte Levanger bystyre at de foretrakk at byen ble lagt til landkretsen Nordre Trondhjems amt. Bystyret mente at Levanger hadde mer til felles med de omkringliggende bygdene enn med Trondheim. Om flere byer ble lagt til landkretsene, kunne de også omgå bondeparagrafen. Et mindretall i bystyret ønsket å danne en bykrets med ladestedene Steinkjer og Namsos, som var en del av landkretsen.[10] Stortinget imøtekom ikke Levanger bystyres ønske, så fra stortingsvalget i 1906 ble bykretsen Trondheim og Levanger inndelt i fire enmannskretser med flertallsvalg.[3]

  1. Brattøra og Ila krets:[11]
    1. Ilen menighet.
    2. Vår Frue kirkes menighet.
  2. Kalvskinnet krets:[11]
    1. Domkirkens menighet.
    2. Bakklandets menighet (Elgeseter gate–Lillegårdsbakken).
    3. Levanger kjøpstad.
  3. Bakklandet krets:[11]
    1. Bakklandets menighet (Lillegårdsbakken–Wessels gate).
  4. Lademoen krets:[11]
    1. Resten av Bakklandets menighet.

Hver krets hadde 6 000–7 800 stemmeberettigede etter innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i 1913.[12] Den første kvinnen som møtte på Stortinget for Trondheim og Levanger, var Sara Christie fra Høyre i 1917; hun møtte senere fast for statsråd Odd Klingenberg fra 1923 til 1924. Den eneste kvinnen som var fast innvalgt fra bykretsen, var Signe Swensson fra samme parti fra 1931 til 1936.

Fra stortingsvalget i 1921 ble bykretsen en flermannskrets med forholdstallsvalg.[3] Antallet representanter økte fra fire til fem. De etterfølgende stortingsvalgene ble dominert av Høyre (i valgforbund med Frisinnede Venstre) og Arbeiderpartiet.

En grunnlovsendring i 1952 som opphevet bondeparagrafen, kom første gang til anvendelse ved stortingsvalget i 1953, og avskaffet bykretsene. Trondheim og Levanger gikk inn i henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag fylker.[c]

Representanter før parlamentarismen (1814–1882)Rediger

Representant Stilling Periode(r) Merknader
  Hegermann, Frederik Christian OttoFrederik Christian Otto Hegermann
(1769–1841)
Oberstløytnant 1814
  Knudtzon, Hans CarlHans Carl Knudtzon
(1751–1823)
Kjøpmann 1814
  Schultz, NielsNiels Schultz
(1780–1832)
Residerende kapellan 1814–1820; 1824–1829
  Sodemann, Jacob HerslebJacob Hersleb Sodemann
(1780–1841)
Skoleinspektør 1814
  Bugge, Peder OlivariusPeder Olivarius Bugge
(1764–1849)
Biskop 1815–1817
  Knoph, Erik OttoErik Otto Knoph
(1764–1818)
Bergmester 1815–1817
  Wildhagen, Johan ChristianJohan Christian Wildhagen
(1763–1835)
Kjøpmann 1815–1817 Tiltrådte ikke
  Oxholm, JacobJacob Oxholm
(1781–1832)
Kjøpmann 1815–1817; 1821–1832 Vara for Wildhagen 1815–1817
  Falsen, Carl ValentinCarl Valentin Falsen
(1787–1852)
Byskriver 1818–1823
  Johannsen, LorentzLorentz Johannsen
(1769–1837)
Kjøpmann 1818–1823
  Lysholm, Johan MølmannJohan Mølmann Lysholm
(1763–1839)
Kjøpmann 1818–1823 1818–1820: 2. representant for Throndhjem[13]

1821–1823: 4. representant for Throndhjem

  Knudssøn, IngelbrechtIngelbrecht Knudssøn
(1776–1826)
Sorenskriver 1824–1826
  Horneman, ChristianChristian Horneman
(1781–1860)
Assessor 1824–1832; 1836–1841 Vara 1836–1838
  Schnitler, BalthazarBalthazar Schnitler
(1787–1851)
Assessor 1827–1835; 1839–1844
  Gram, Jacob SchavlandJacob Schavland Gram
(1783–1843)
Kjøpmann 1830–1832; 1836–1844 Mottok ikke valg for 1842–1844
  Angell, LorentzLorentz Angell
(1778–1860)
Residerende kapellan 1833–1835
  Roll, JacobJacob Roll
(1783–1870)
Assessor 1833–1838; 1842–1844
  Jenssen, NicolaiNicolai Jenssen
(1792–1867)
Kjøpmann 1833–1838; 1842–1847; 1854–1856
  Fürst, Hans SeverinHans Severin Fürst
(1782–1836)
Byfogd 1836–1838 Sykemeldt, tiltrådte ikke
  Lysholm, HenrikHenrik Lysholm
(1790–1860)
Politimester 1839–1841; 1848–1850 Vara for Bonnevie 1848–1850
  Jenssen, Hans PeterHans Peter Jenssen
(1797–1868)
Kjøpmann 1842–1847; 1851–1864 Vara for J.S. Gram 1842–1844
  Petersen, ChristianChristian Petersen
(1801–1875)
Residerende kapellan 1845–1847; 1854–1856
  Bonnevie, HonoratusHonoratus Bonnevie
(1797–1848)
Borgermester 1845–1850 Døde i 1848
  Riddervold, HansHans Riddervold
(1795–1876)
Sogneprest 1848–1850
  Sommerschild, Christian WormChristian Worm Sommerschild
(1794–1848)
Oberstløytnant 1848–1850 Døde i 1848
  Hoë, GerhardGerhard Hoë
(1798–1877)
Kjøpmann 1848–1850 Vara for Riddervold
  Krogness, Ole AndreasOle Andreas Krogness
(1802–1869)
Kjøpmann 1848–1853; 1857–1861
  Bye, Johan PeterJohan Peter Bye
(1808–1863)
Kobberslager 1848–1853; 1859–1864 Vara for Sommerschild 1848–1850. Døde i 1863
  Lerche, Fredrik GeorgFredrik Georg Lerche
(1807–1883)
Overrettsprokurator 1851–1853; 1857–1858
  Bætzmann, SamuelSamuel Bætzmann
(1800–1859)
Politimester 1854–1858
  Meldahl, GerhardGerhard Meldahl
(1815–1877)
Byfogd 1854–1858
  Gram, EinarEinar Gram
(1817–1885)
Kjøpmann 1859–1873 Tiltrådte ikke 1865–1867. Vara for Getz 1871–1873
  Høegh, OveOve Høegh
(1814–1863)
Overlege 1862–1864 Døde i 1863
  Lorck, FritzFritz Lorck
(1815–1901)
Kjøpmann 1863–1879 Vara for Høegh 1863–1864. Tiltrådte ikke 1871–1873
  Jenssen, HansHans Jenssen
(1817–1888)
Kjøpmann 1864 Vara for J.P. Bye
  Getz, MichaelMichael Getz
(1816–1875)
Kjøpmann 1865–1867; 1871–1876 Sykemeldt fra 1873, døde i 1875
  Lundgreen, HelmerHelmer Lundgreen
(1815–1892)
Kjøpmann 1865–1867; 1874–1876 Vara for Gram 1865–1867, for Getz 1874–1876
  Schavland, AageAage Schavland
(1806–1876)
Residerende kapellan 1865–1870
  Motzfeldt, Carl FrederikCarl Frederik Motzfeldt
(1808–1902)
Stiftamtmann 1868–1876
  Strøm, Sivert ChristensenSivert Christensen Strøm
(1819–1902)
Borgermester 1871–1873; 1877–1879
  Müller, Carl ArnoldusCarl Arnoldus Müller
(1818–1893)
Rektor 1871–1873 Vara for Lorck
  Hirsch, C.W.S.C.W.S. Hirsch
(1831–1904)
Overrettssakfører 1874–1876; 1880–1882
  Richter, OleOle Richter
(1829–1888)
Byfogd 1877–1879
  Essendrop, Bernhard LudvigBernhard Ludvig Essendrop
(1812–1891)
Stiftsprost 1877–1882
  Bonnevie, Jacob AallJacob Aall Bonnevie
(1838–1904)
Skoledirektør 1880–1882
  Bye, AntonAnton Bye
(1832–1918)
Gullsmed 1880–1882

Representanter under parlamentarismen (1883–1953)Rediger

Partier

      Høyre       Venstre       Frisinnede       Arbeiderpartiet       Kommunistene

Flertallsvalg i flermannskretser (1883–1906)Rediger

Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
    Lorck, FritzFritz Lorck
(1815–1901)
Kjøpmann Høyre 1883–1885
    Bugge, Karl LudvigKarl Ludvig Bugge
(1840–1916)
Høyesterettsadvokat Høyre 1883–1888
    Schøyen, ArnulfArnulf Schøyen
(1837–1902)
Skoledirektør Høyre 1883–1888
    Bonnevie, Jacob AallJacob Aall Bonnevie
(1838–1904)
Skoledirektør Høyre 1883–1891
    Rygh, Karl DitlevKarl Ditlev Rygh
(1839–1915)
Overlærer Høyre 1886–1894
    Hirsch, C.W.S.C.W.S. Hirsch
(1831–1904)
Assessor Høyre 1889–1891
    Jenssen, AntonAnton Jenssen
(1850–1927)
Kjøpmann Høyre 1889–1891
    Hval, AndreasAndreas Hval
(1848–1910)
Fengselsprest Høyre 1890–1891; 1892–1894 Vara for Bonnevie 1890–1891
    Bøckman, MariusMarius Bøckman
(1846–1928)
Stadsfysikus Høyre 1892–1894
    Piene, Johannes ChristianJohannes Christian Piene
(1832–1912)
Kjøpmann Høyre 1892–1894
    Bomhoff, Karl GetherKarl Gether Bomhoff
(1842–1925)
Bankdirektør Venstre 1895–1897
    Hagerup-Lyngvær, HansHans Hagerup-Lyngvær
(1856–1906)
Murer Venstre 1895–1897 Fradømt vervet, tiltrådte ikke[d]
    Jenssen, Hans PeterHans Peter Jenssen
(1848–1902)
Brukseier Venstre 1895–1897 Vara for Hagerup-Lyngvær
    Steen, JohannesJohannes Steen
(1827–1906)
Rektor Venstre 1895–1897
    Lindboe, JacobJacob Lindboe
(1843–1902)
Lagmann Venstre 1895–1900
    Hagen, OlufOluf Hagen
(1845–1903)
Tollbetjent Venstre 1898–1900
    Wexelsen, Vilhelm AndreasVilhelm Andreas Wexelsen
(1849–1909)
Skoledirektør Venstre 1898–1900
    Halvorsen, MagnusMagnus Halvorsen
(1853–1922)
Kjøpmann Venstre[e] 1898–1900; 1904–1906
    Spørck, AugustAugust Spørck
(1851–1928)
Kaptein Venstre 1898–1903 Vara for Wexelsen 1898–1900
    Hansen, Hans JørginusHans Jørginus Hansen
(1857–1919)
Kjøpmann Venstre 1901–1903
    Kirksæter, JohanJohan Kirksæter
(1857–1920)
Urmaker Venstre 1901–1903
    Svendsen, PederPeder Svendsen
(1868–1933)
Emissær Venstre 1901–1903
    Berg, AndreasAndreas Berg
(1861–1944)
Overrettssakfører Høyre 1904–1906
    Rinnan, PeterPeter Rinnan
(1845–1929)
Tollbodformann Høyre 1904–1906
    Brænne, BernhardBernhard Brænne
(1854–1927)
Fabrikkeier Høyre 1904–1906

Flertallsvalg i enmannskretser (1907–1921)Rediger

1. krets, Brattøra og Ila
Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
    Erichsen, OleOle Erichsen
(1863–1949)
Konditor Høyre 1907–1909; 1913–1915 Forfall 1913 og 1914
    Brænne, BernhardBernhard Brænne
(1854–1927)
Fabrikkeier Høyre 1910–1912; 1916–1918
    Hanssen, HansHans Hanssen
(1853–1923)
Kjøpmann Frisinnede 1910–1912 Vara for Brænne
    Rønning, JohanJohan Rønning
(1862–1930)
Kjøpmann Frisinnede 1913–1914 Vara for Erichsen
    Klingenberg, OddOdd Klingenberg
(1871–1944)
Høyesterettsadvokat Høyre 1919–1921
    Bang, Joakim SvederJoakim Sveder Bang
(1868–1931)
Fylkeslege Frisinnede 1919–1921 Møtte for Klingenberg
2. krets, Kalvskinnet
Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
    Klingenberg, OddOdd Klingenberg
(1871–1944)
Høyesterettsadvokat Høyre 1907–1909
    Eriksen, AntonAnton Eriksen
(1865–1928)
Politifullmektig Høyre 1910–1912
    Bauck, HansHans Bauck
(1861–1926)
Borgermester Høyre 1913–1915
    Lykke, IvarIvar Lykke
(1872–1949)
Kjøpmann Høyre 1916–1921
3. krets, Bakklandet
Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
    Halvorsen, MagnusMagnus Halvorsen
(1853–1922)
Kjøpmann Frisinnede 1907–1912
    Kirksæter, JohanJohan Kirksæter
(1857–1920)
Urmaker Venstre 1907–1908 Vara for Halvorsen
    Ribsskog, Ole KonradOle Konrad Ribsskog
(1866–1941)
Overlærer Arbeiderpartiet 1913–1915
    Sæland, SemSem Sæland
(1874–1940)
Professor i fysikk Uavhengig[f] 1916–1918
    Getz, AlfredAlfred Getz
(1862–1922)
Professor i gruvedrift Frisinnede 1919–1921
4. krets, Lademoen
Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
    Buen, AndersAnders Buen
(1864–1933)
Redaktør/journalist Arbeiderpartiet 1907–1921

Forholdstallsvalg i flermannskretser (1922–1953)Rediger

Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
    Lykke, IvarIvar Lykke
(1872–1949)
Kjøpmann Høyre 1922–1945
    Bang, Joakim SvederJoakim Sveder Bang
(1868–1931)
Fylkeslege Frisinnede 1922–1930
    Støstad, SverreSverre Støstad
(1887–1959)
Kontorassistent Arbeiderpartiet 1922–1949 Valgt for NKP 1925–1927
    Løhre, OlafOlaf Løhre
(1877–1957)
Overkonduktør Kommunistene 1922–1924; 1928–1930 Valgt for Ap 1922–1924
    Christie, SaraSara Christie
(1859–1948)
Skolebestyrerinne Høyre 1923–1924 Vara for Klingenberg
    Darre-Jenssen, WormWorm Darre-Jenssen
(1870–1945)
Overingeniør Høyre 1925–1930
    Aarseth, IvarIvar Aarseth
(1889–1972)
Kontrollør Arbeiderpartiet 1925–1930; 1934–1945
    Kjeldsberg, FrancisFrancis Kjeldsberg
(1869–1948)
Kjøpmann Høyre 1926–1927 Vara for Lykke
    Falstad, ArneArne Falstad
(1874–1958)
Overrettssakfører Frisinnede 1926–1927 Vara for Darre-Jenssen
    Bergersen, OlavOlav Bergersen
(1880–1973)
Assurandør Høyre 1931–1933
    Ræder, RudolfRudolf Ræder
(1881–1951)
Overingeniør Frisinnede 1931–1936
    Swensson, SigneSigne Swensson
(1888–1974)
Lege Høyre 1931–1936
    Torp, HaraldHarald Torp
(1890–1972)
Redaktør Høyre 1937–1945
    Øraker, Svein O.Svein O. Øraker
(1886–1963)
Overlærer Arbeiderpartiet 1937–1949
    Lyng, JohnJohn Lyng
(1905–1978)
Høyesterettsadvokat Høyre 1945–1953
    Johnsen, HåkonHåkon Johnsen
(1914–1991)
Lagerarbeider Arbeiderpartiet 1945–1953
    Vogt, JørgenJørgen Vogt
(1900–1972)
Redaktør Kommunistene 1945–1949
    Lange, Carl ViggoCarl Viggo Lange
(1904–1999)
Helseinspektør Arbeiderpartiet 1950–1953
    Lyseth, ReidarReidar Lyseth
(1904–1987)
Redaktør Arbeiderpartiet 1950–1953
    Kobbe, Ole MikalOle Mikal Kobbe
(1881–1955)
Finansrådmann Høyre 1950–1953

Se ogsåRediger

NoterRediger

  1. ^ Følgende var medlemmer av regjeringen mens de var valgt fra Trondheim og Levanger: Hans Riddervold, Jacob Aall Bonnevie, Vilhelm Andreas Wexelsen, Magnus Halvorsen, Bernhard Brænne, Odd Klingenberg, Ivar Lykke (statsminister) og Worm Darre-Jenssen. Følgende var stortingspresidenter: Niels Schultz, Carl Valentin Falsen, Ingelbrecht Knudssøn, Hans Riddervold, Bernhard Ludvig Essendrop, Johannes Steen, Magnus Halvorsen, Anders Buen og Ivar Lykke.
  2. ^ Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»[4] Levanger hadde anslagsvis 63 stemmeberettigede i 1844, og oversteg aldri 150 så lenge bestemmelsen gjaldt.[2]
  3. ^ Grunnlovsbestemmelse av 12. desember 1952, §58: «Ethvert Fylke med sine Byer udgjør et Valgdistrikt.»
  4. ^ Hans Hagerup-Lyngvær var tidligere strammedømt og hadde ikke søkt om æresoppreisning etter 1884. Tidligere strammedømte var ikke valgbare, så Hagerup-Lyngvær ble fradømt stortingsmandatet. Rettssaken mot ham ble senere en viktig begrunnelse for å oppheve bestemmelsen.[14]
  5. ^ Magnus Halvorsen var moderat venstremann og ble valgt til stortingsmann i 1903 på Høyres valgmannsstemmer, til tross for at han ikke stod på Høyres liste.[15]
  6. ^ Sem Sæland var partiløs, men valgt med støtte fra Høyre, Venstre og Frisinnede Venstre.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ «Storting». NSD – Norsk senter for forskningsdata. Besøkt 13. februar 2017. 
  2. ^ a b Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 116. 
  3. ^ a b c Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Bd. 1: Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug & Co. s. 68–72. 
  4. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28. 
  5. ^ Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 36 og 49. 
  6. ^ Mykland, Knut (1955). Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 319–345. 
  7. ^ Øverås, Asbjørn (1949). Frederik Moltke Bugge. Kulturarbeid og kulturstrid i 1830-40-åra. bd. II. Oslo: Aschehoug & Co. s. 395–417. 
  8. ^ Mykland, Knut (1955). Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 446–462. 
  9. ^ Danielsen, Rolf (1958). Trondheim bys historie. Bd. IV: Det nye bysamfunn, 1880–1914. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 62–81. 
  10. ^ Strømsøe, Reidar (1967). Levanger by's historie. Tidsrommet 1836–1918. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 372–373. 
  11. ^ a b c d Olafsen, Arnet (red.) (1906). «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906». Tillæg til norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 52. 
  12. ^ Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (1919). Stortingsvalget 1918 (PDF). Norges offisielle statistikk, VI, 150. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 70–71. 
  13. ^ «NSD - Norsk senter for forskningsdata AS». nsd.no. Besøkt 7. mai 2019. 
  14. ^ Eikrem, Ivar (1990). Klassejustis i 1800-åra. Om rettsforfylgjinga av Ole Halvorsen Mjelva, Jon Neergaard, Hans Hagerup Lyngvær, Ivar Bye og Jørgen Jordhøy. Oslo: Falken. s. 73–112. ISBN 82-7009-267-3. 
  15. ^ Utheim, John (1905). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1903. Kristiania: O. Fredr. Arnesens bog- & accidenstrykkeri. s. 134–135. 
  16. ^ Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.) (1916). Stortingsvalget 1915 (PDF). Norges offisielle statistikk, VI, 65. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 178–179. 

LitteraturRediger

  • Kobberrød, Jan Thomas (1998). “De bedste og mest oplyste Mænd”. Hovedtrekk i stortingsrepresentasjonen fra kjøpstaden Trondhjem og Søndre Trondhjems amt 1815–1833 (hovedoppgave i historie). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).