Sara Christie

norsk politiker og skolebestyrerinne
Sara Christie
Sara Christie.jpg
Født6. juni 1859[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død11. oktober 1948[1]Rediger på Wikidata (89 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærer, rektorRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Sara Stockfleth Christie (født 6. juni 1859 i Trondhjem, død 11. oktober 1948 i Oslo) var en norsk skolebestyrerinne og politiker (H). Hun var vararepresentant til Stortinget 1916–1924, og møtte fast som vara for statsråd Odd Klingenberg 1923–1924. Hun var også den første leder av Høyrekvinners Landsforbund.

Liv og virkeRediger

Hun vokste opp i Trondhjem som datter av politimester og senere byskriver Edvard Christie og hustru Anne Sophie Knagenhjelm. Farfaren var Edvard Christie, sogneprest i Slidre i Valdres og i Nes på Romerike, og morfaren var Niels Joachim Knagenhjelm III, løytnant, godseier på Kaupanger setegård og ordfører i Sogndal.[2][3]

Hun gikk i en pikeklasse ved Trondhjems borgerlige realskole.[4] Hun tok lærerinneeksamen for folkeskolen i 1879, og foretok de følgende årene en rekke studiereiser i europeiske land, hvor hun studerte språk, litteratur, tegneundervisning og undervisningsmetoder. Fra 1879 var hun lærerinne ved Thora Storms pikeskole i Trondhjem, og overtok i 1894 skolen, som fikk navnet Frk. Christies skole og flyttet til Kjøpmannsgata 24 (Lorckgården), som hun kjøpte av H.F. Klingenberg. I 1897 fikk den tiårige pikeskolen også rett til å avholde middelskoleeksamen. Christie avsluttet skoledriften i 1917.[5][6][7]

Hun var medlem av Trondhjem bystyre 1908–1919, fra 1911 som medlem av formannskapet. Christie var vararepresentant for Sem Sæland og Alfred Getz fra Bakklandet krets i Trondhjem og Levanger kjøpsteder i periodene 1916–1918 og 1919–1921, deretter 1. vararepresentant fra Trondhjem og Levanger kjøpsteder 1922–1924.[5] Christie møtte første gang for Sæland i 1917, som den andre kvinnen på Stortinget etter Anna Rogstad.[8] Senere møtte hun flere ganger for Getz i Stortingets universitets- og fagskolekomité.[5] Hun møtte fast for statsråd Odd Klingenberg 1923–1924, og satt i Stortingets kirke- og skolekomité. Christie var medlem av Høyres sentralstyre 1913–1927 og ledet etableringen av Høyrekvinners Landsforbund, hvor hun var den første formannen 1925–1927, selv om hun ikke ønsket en særskilt kvinneorganisasjon.[5][9]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 181
  2. ^ Christie, W.H. (1909). Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650–1890 og med den forbundne Slægter. Bergen. s. 23–28. 
  3. ^ Rasch, A.W. og Moe, Ole Henrik (1960). Slekten Knagenhjelm og Kaupanger. Oslo. s. 27–30. 
  4. ^ Støren, Wilhelm K. (1956). Trondhjems borgerlige realskole 1783–1956. Trondheim. s. 276. 
  5. ^ a b c d Biografisk informasjon om Sara Christie NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  6. ^ Bratberg, Terje (1996). «Storms pikeskole». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 496. ISBN 82-573-0642-8. 
  7. ^ Tiller, Per Olav (1998). Bysamfunnets omsorg for barn. Barnevern i Trondheims historie. Trondheim: Strindheim trykkeris forlag. s. 82. ISBN 82-90551-64-9. 
  8. ^ Carstens, Svein (1992). Fra kjøpmannsdisk til kongens bord. Statsminister Ivar Lykke 1872–1949. Trondheim. s. 15. ISBN 82-7164-030-5. 
  9. ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. s. 81–82. ISBN 82-02-04991-1. 

Eksterne lenkerRediger