Kjøpmannsgata (Trondheim)

Kjøpmannsgata mellom selve byen og sjøbuene langs Nidelva har vært en hovedgate i Trondheim siden den ble anlagt ved omreguleringen etter den store bybrannen i 1681. Da erstattet den middelalderens hovedgate Kaupmannastræte, som overlevde i form av den smale Krambodgaden og fortsatt delvis ekisterer. I Cicignons byplan fra 1681 – se Trondheims historie – var Kjøpmannsgata en av de tre 60 alen brede hovedaksene.

Kjøpmannsgata
En del av bryggerekka langs Kjøpmannsgatas østside
Basisdata
Navn		Kjøpmannsgata (1–75b)
Land		Norge
Strøk		Midtbyen, Nerbyn
Bydel		Midtbyen
Kommune		Trondheim
Kommunenr		5001
Navngivning		1681
Navnebakgrunn		Etter kjøpmenn som bodde og virket i området
Tilstøtende		Bispegata Kannikestrete Erling Skakkes gate Vår Frue Strete Kongens gate Schjoldagerveita Dronningens gate Krambuveita Olav Tryggvasons gate Brattørveita Fjordgata
Kjøpmannsgata 63°25′53″N 10°24′10″Ø
Kjøpmannsgata på Commons

Historie

På 1700- og 1800-tallet gikk den også under navnet Søgaden – levendegjort i Nini Roll Ankers roman Huset i Søgaten. Søgaden var aldri et offisielt navn. Allerede på Cicignons reguleringsplan hadde gata fått navnet Kjøpmannsgata, eller Kaufmans Strasse, som det står skrevet på planen.

Gata ligger i to plan, atskilt av en bred, skrånende midtrabatt. I midtrabatten ble det beplantet trær som også skulle tjene som gnistfang. Dette ble gjort for å hindre at de økonomisk viktige bryggene skulle ta fyr, om brann skulle oppstå i byen. Ved flere bybranner har Kjøpmannsgata også virket etter hensikten som branngate. Den reddet bryggene under storbrannene i 1708 og 1841 – se Bybranner i Trondheim. Likevel har bryggene gjentatte ganger blitt herjet av brann, og i dag er det svært få 1700-tallsbrygger tilbake. Ved innføring av murtvangen i 1845 ble det gjort unntak for bryggene.

Mellom Kjøpmannsgata og elva, byens eldste havneområde, ligger en rekke med sjøboder, eller brygger, som de kalles i Trøndelag. Disse sjøbodene er plassert med gavlene mot elva, og i begge gavlene er det heiseanordning, slik at varer kan heises opp eller ned og taes inn eller ut i hvilken som helst etasje. Bryggene var tilpasset et transportmønster der nesten alt tungt ble transportert sjøveis. På innsiden av gata lå kjøpmannsgårdene.

Rekka av brygger gir en anelse om middelalderens eiendomsgrenser, da eiendommene strakte seg i smale parseller fra elva opp i byen, opprinnelig tvers over den nåværende Kjøpmannsgata og helt fram til Krambugata. De eldste bryggene er i lafta tømmer med åstak; de nyere i bindingsverk med sperretak. Et spesielt trekk er «flatbrygga», Kjøpmannsgata 57, – den inntrukne kaia på nedre del av bryggerekka.

Fram til bryggene nord for byen langs Fjordgata ble oppført på 1700-tallet, var bryggene langs Nidelva byens eneste havn. Den katastrofale brannen i 1681 – som ga støtet til nyregulering av byen – begynte i Henrik Hornemans brygge like nedenfor dagens Bakke bru.

På 1930-tallet la stadsarkitekt Sverre Pedersen fram forslag om å «sanere» bryggene i Kjøpmannsgata. Ett av forslagene som var oppe den gangen, var å erstatte disse med funksjonalistiske lamellblokker. Fra Cicignons nyregulering av byen og helt til slutten av 1800-tallet var vestsiden av Kjøpmannsgata dominert av handelspatrisiatets («søgadegrosserernes») boliger.

Bygninger og annet i Kjøpmannsgata

• Brovakten (nr. 3) er tilknyttet Gamle Bybro eller «Lykkens portal». Helt den første bybrua ble satt opp i 1681 har det stått en vaktstue på stedet. Nordre halvdel av dagens bygning er fra 1795 og hadde i begynnelsen et søylebåret tak ut mot veien. Fram til Trondheim ble avvikla som festningsby i 1816 var en vaktstyrke på 12 soldater stasjoner i brovakten. Seinere ble huset aksisebod for innkreving av avgift på varer som skulle selges i byen. I 1875 ble den omgjort til vollmesterbolig og ble utvidet sørover. Siden 1968 har brovakten vært brukt til barnehage. Huset ble fredet i 1927.

• Håndverkerforeningens hus (nr. 12) på hjørnet av Erling Skakkes gate er fra 1900 og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Den utgjorde et prestisjeprosjekt for den tallrike og mektige Trondhjems Håndverkerforening og framviser mye utsøkt murer- og snekkerarbeid. Huset ble reist etter en brann i 1898, som ødela hele kvartalet, bl.a. det staselige Borgerklubbens hus. Under arkeologiske utgravninger på branntomta ble restene av en middelalderkirke påtruffet. Mellom 1900 og 1935 holdt Trondheim folkebibliotek til i en del av bygningen.

• Huitfeldtgården (nr. 14, nå Jernbanefolkets hus) er tegna av Axel Guldahl d.e. og bygd i 1900 for brødrene Herman og Ivar Huitfeldt. Det regnes som byens siste palé, og er til forskjell fra de tidligere trepaleene bygd i mur. Stilen er franskinspirert nyrenessanse. Atkomsten til leilighetene i andre etasje og selskapslokalene i første skjer via portrommet.

• Huitfeldtbrygga (nr. 13, mellom gata og elva) er et sammenbygd hus som ligger vis-à-vis Huitfeldtgården i Kjøpmannsgata 14. Bryggen tilhørte midt på 1700- tallet Henrik Horneman, senere Gerrit Horneman. I 1840 ble bryggen solgt til konsul Arild Huitfeldt, som benyttet den som trelastlager. Byantikvarens antikvariske register forteller at i 1766 var Henrich Hornemans tre brygger samlet under ett tak. De er fem etasjer høye, og er delvis bygd av tømmer. Dagens bygning ser ut til å være fornyet på 1800-tallet, midtre del er den eldste. Bryggens historie er lite kjent. Fasaden mot elva er godt bevart, og er et imponerende innslag i bryggerekken mot Nidelva. Bryggen er vurdert som meget bevaringsverdig.

• Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708. Anlegget ble omkring 1790 påbygget en etasje for kjøpmann Christian Lorck. Gården overlevde en brann i kvartalet i 1813, men ble antagelig skadet, og det forklarer at fasadeutstyret har empirekarakter. Men en ny brann i 1957 førte til at nordre halvdel ble revet. Børssalen i 1. etasje har et godt bevart interiør fra Lorcks tid. Bygningen ble fredet i 1984.

• Gramgården (nr. 34) ble bygd for borgermester Hans Hagerup i 1745 og var en av byens få privatboliger i mur. Bygningen i én etasje hadde to store krysshvelvede rom på hver side av en tønnehvelvet midtgang, og veggene var 90 cm tykke. Brannsikkerheten ble bevist under storbrannen 24. april 1841. Det sies at eieren, grosserer Jacob Schavland Gram, gikk inn på sitt kontor, stengte jernlukene for vinduene, og holdt seg der inne mens ilden raste på alle kanter. Gården har navn etter ham. Til tross for fredning ble gården etter bitter debatt revet i 1951. Femti år senere er den blitt rekonstruert på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg.

• Trygdekassens gård (nr. 42) på hjørnet av Olav Tryggvasons gate er en av Kjøpmannsgatas første større murbygninger. Den ble bygd for konsul Anton Jenssen i 1904 og er tegna av Karl Norum. Tidligere sto den såkalte Mustgården på samme tomt, en murbygning reist etter brannen i 1708. Murverk fra denne eldre bygningen fikk antagelig inngå i nybygget, som fortsatt har ankerjern med årstallet 1712. Bygningen utgjør i dag en del av Olavskvartalet, som foruten forretninger rommer byens kulturhus og konsertsalen Olavshallen.

• Hagerupallmenningen, eller Dronningens gates allmenning, en åpen plass mellom Kjøpmannsgata nr. 41 og 51.

• De nye bryggene ovenfor Bakke bru (nr. 63-67) er fra 1987 og er bygd som erstatning for de tre bryggene som gikk med i brannen i 1983. Blant disse var byens eldste brygge fra omkring 1700. I fasaden mot Bakke bru ses en nytolking av de tradisjonelle bryggenes inntrukne svalganger, idet glassfasaden har fått et ytre sjikt av trelekter.

• Royal Garden hotell er tegna av arkitektene Sverre Clausen, Per Kalmar Lund, Lars Fasting og Per Knudsen (CLFK arkitekter) og ble oppført i 1984 på tomta etter bryggebrannen 19. oktober 1967.

• Nr. 50 ble bygd av kjøpmann Helmer Lundgreen etter brannen i 1841. Kjellerhvelvene er eldre og stammer trolig fra 1600-tallet. I 1890-årene ble fasadene modernisert i overdådig nybarokk stil. Lundgrens brygge vis-à-vis var en av bryggene som gikk med i brannen i 1967.

• Nr. 52 har vært hovedkontor for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i over hundre år. Bygningen er bygd i tømmer for kjøpmann G.P. Meisterlin i 1841 og er senere forblenda med tegl.

• Kjøpmannsgata 51-53-55-57-59 er en rekke sjøboder eller brygger, bygd vegg i vegg, med gavler mot gata på vestsiden og mot elvehavna på østsiden.

Bildegalleri

• 
  Bruvaktbygningen i Kjøpmannsgata 3
• 
  Håndverkerforeningen, Kjøpmannsgata 12
• 
  Bryggerekkas sjøside mot Nidelva, , Kjøpmannsgata 5-7-9-11-13-15.
• 
  Huitfeldtgården i Kjøpmannsgata 14
• 
  Huitfeldtbryggas fasade mot elva.
• 
  Gramgården i Kjøpmannsgata 34.

  Foto: Sverre Pedersen
• 
  Olavskvartalet, Kjøpmannsgata 42
• 
  Kjøpmannsgata 52

Litteratur

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 287–288. ISBN 978-82-573-1762-1. 
• Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 163. ISBN 82-7028-471-8.