Åpne hovedmenyen
Ankerjern av smijern i enkleste utførelse, slik de ble brukt i Christiania. Det synlige murankeret i murlivet holdes av et jernbånd festet til siden eller oversiden av bjelkeenden med bolter og en krampe. Murankeret kan være utsmidd dekorativt.
Rådhusgata 11 i Oslo er fra 1640-årene. Ankerjernene i Stattholdergården binder bjelkene i 2. etasjes gulv til ytterveggen. Nærmere hjørnet er de formet som bokstaver og danner byggherrens navn: PETER GRYNER.

Ankerjern eller muranker er en fellesbetegnelse for flerre typer stenger eller beslag av jern eller stål som brukes for å styrke og feste bygningsdeler til hverandre eller for å forankre dem til byggegrunnen. Den vanligste type av ankerjern er murankere som forbinder bjelker i etasjeskillene med murverket i ytterveggene for å holde veggene sammen og hindre at bjelkehodene mister opplegget i murverket. Det synlige smidde ankeret i enden på slike ankerjern var i utgangspunktet rent funksjonelle, men ble fra middelalderen og særlig i 1500- og 1600-årene brukt dekorativt, noen ganger formet som årstall, eieres navn eller initialer, eller fromme innskrifter. I «murbyen» Christiania var de meget vanlige. De står alltid i fasadens etasjeskiller hvis de skal tjene sitt egentlige formål, men kan være flyttet og brukt som ren dekor i forbindelse med ombygging. Ankerjern kan også støtte og forsterke konstruksjoner i trehus.

Ankerjern kan dessuten være støpt fast i hull i svaberg som fortøyningspunkt for båter.

Dekorative ankerjern på husfasader (' ] I Stockholm fra middelalderen (medeltid) til 1850-tallet.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger