Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°54′34,132″N 10°44′35,768″Ø

Stattholdergården
Statholdergaarden.jpg
Stattholdergården ligger på hjørnet av Rådhusgata og Kirkegata
Generelt
Navn:  Stattholdergården
Etablert:  1994; 25 år siden (1994)
Rangering:  Michelinguiden: Etoile Michelin-1.svg
Sted:  Kvadraturen

Stattholdergården, eller Grünergården, ligger i Rådhusgata 11 i Kvadraturen i Oslo og er en fredet bygård fra 1640-årene. Den ble reist av myntmester Peter Grüner, hvis navn er skrevet med ankerjern av smijern på fasaden.

Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve bodde i huset på slutten av 1600-tallet, derav navnet som restauranten i denne bygningen tok i 1957, som i nyere tid også er blitt gårdens kallenavn. Før den tid ble den kalt Calmeyergården etter trelasthandlerne Mathias Calmeyer, eier fra 1766, og hans sønn Henrik Calmeyer fra 1800 til 1820.[1] Opprinnelig hadde huset sadeltak med høye gavler, dette ble erstattet med et slakere saltak (kjent fra eldre fotografier) og med et mansardtak i 1912. Gården er en av de få i byen som fremdeles har karnapp ute på fortauet, et utbygg som svært mange gårder fikk, før de ble forbudt i 1645.

De vakre stukkaturhimlingene ble laget midt på 1700-tallet. Cleopatrarommets himling i barokk- eller rokokkostil forestiller Cleopatras dramatiske død, idet hun lar seg bite i brystet av en giftslange.

Opp gjennom årene har flere restauranter hatt tilhold i gården. Restaurant Anglais var etablert i 1891 med L. Lind som eier, året etter med Frithjof Paulsen som eier.[2]. Paulsen drev kafeen til 1896, og flere nye eiere etter ham, til den ble overtatt av Aksel Paulsen[3] i 1901 (med Frithjof Paulsen boende i gården). Paulsen drev den under eget navn til 1930. Da overtok en ny eier som kalte restauranten Excellent.[4] Restaurant Excellent skiftet navn til Statholdergaarden i 1957.[5] Siden 1994 har kjøkkensjef Bent Stiansen drevet restauranten under samme navn her og serverer gourmetmat. Restauranten fikk én stjerne i Michelinguiden i 1998.

NoterRediger

  1. ^ Grosch, Chr.H. Christiania – Bevaring og fornyelse, Oslo 1972, s. 173
  2. ^ Adressebøker Kristiania 1891 og 1892
  3. ^ Ikke å forveksle med skøyteløper og kjøpmann Axel Paulsen
  4. ^ Adressebøker 1900–1930
  5. ^ Adressebøker 1956–1958

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger