Åpne hovedmenyen

Olav Tryggvasons gate (Trondheim)

gate i Trondheim
Jugendkvarteret
Mathesongården
Thaulowgården
Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.

Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.

Brannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.

Gården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.

Kleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.

Mathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.

Lysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.

Nr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.

Thaulowgården på andre sida av Munkegata (nr. 42) er et fint eksempel på et trepalé fra 1700-tallet, i empire med monumental dobbelttrapp og joniske søyler i inngangsportalen. Den ble bygd i 1807 for kjøpmann Peter Falch.

Eksterne lenkerRediger