Idungården
Idungården er en forretningsgård i Midtbyen i Trondheim som ble oppført i perioden 1956–1957 for Livsforsikringsselskapet Idun, som hadde sitt avdelingskontor her. Bygningen rommer (per 2022) over 20 ulike bedrifter, med restaurant og flere butikker i første etasje, og med galleri i andre etasje. Sveriges konsulat har også tilhold i denne gården.
Idungården | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Adresse | Olav Tryggvasons gate 24 | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Midtbyen | ||
Sted | Trondheim | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Forretningsgård | ||
Arkitekt | Bjarne Borgersen | ||
Ferdigstilt | 1957 | ||
Kart | |||
Idungården 63°26′01″N 10°23′52″Ø | |||
Gården har adresse Olav Tryggvasons gate 24, og ligger på hjørnet mot Nordre gate, med nordlig fasade mot Carl Johans gate og bakgård mot Moursundveita. Opprinnelig lå det flere tregårder i kvartalet frem til oppføringen og disse var adskilt av Moursundveita som gikk helt frem til Nordre gate mellom nummer 17 og 19. I Nordre gate 17 lå den tidligere Sylowgården og i nummer 19 lå Hotel D'Angleterre i perioden 1839–1938.[1]
Bygningens arkitekt var Bjarne Borgersen, som vant den landsomfattende konkurransen om bygget i 1955 og som tegnet flere bygg i Trondheimsområdet. Idungården ble oppført som en sju-etasjers sen-funksjonalistisk forretningsgård med fasade bestående av betongpilarer, grønne fasadeplater og teakvinduer. Byggets interiør består av tidstypiske detaljer, hvor også teak går igjen som materiale i bygningsdetaljer. Entreprenør var AS Jernbeton.[2] Avdelingskontoret for Idun i Trondheim ble grunnlagt i 1917, og frem til Idungården ble reist hadde kontoret tilhold ved Dronningens gate 8.[3]
Referanser
rediger- ^ Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «D'Angleterre, Hotel» s. 135
- ^ Valmot, Odd (1967). Fra landsende til landsende. A/S Jernbeton Trondhjem: 1917-1967. s. 26.
- ^ Det Norske næringsliv 6: Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forl. 1949. s. 595.
Litteratur
rediger- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 251. ISBN 978-82-573-1762-1.