Sverre Pedersen

norsk arkitekt og byplanlegger

Sverre Pedersen (født 4. august 1882 i Strinda, død 12. november 1971[4]) var en norsk arkitekt, kjent for drøyt hundre byplaner. Han var født og oppvokst i et empire-hus på Lilleby i Strinda.[5] Han var utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt (senere NTH, 1901), den tekniske høgskolen i Hannover (1902–1903) og Technische Universität Berlin.

Sverre Pedersen
Født4. aug. 1882[1][2][3]Rediger på Wikidata
Strinda
Død12. nov. 1971Rediger på Wikidata (89 år)
Trondheim
BeskjeftigelseArkitekt, byplanlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität Berlin
Norges tekniske høgskole
Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover
SøskenHarald Pedersen
Marie Pedersen
BarnEinar Sverre Pedersen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje

Under Karl Norum assisterte han ved gjenreisingen etter bybrannen i Ålesund 1904. I 1905 ble han ansatt i Trondhjems kommunale bygningsvesen. Fra 1908 var han avdelingsarkitekt der, og i 1914 fikk han stillingen som stadsarkitekt. Denne stillingen hadde han til 1920, da han ble utnevnt til professor i bygningskunst og byregulering ved Arkitektavdelingen, NTH. I kommunen hadde han ansvaret for endel villa-prosjekt, kommunale arbeiderboliger og leiegårder (Marinevoll, Solhaug, Pappenheim, Ulstadløkken, Rosenborg og Singsaker). Han la også planene for Trondheims første drabantby på Hallset tidlig i 1960-årene. Stillingen som professor ved NTH hadde han til han gikk av med pensjon i 1954.

Andre verdenskrig rediger

Pedersen var ansvarlig for den sentralt ledete institusjonen Brente steders regulering (1940–45).[6] Etter krigen ble han fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 3 år, frem til 1. januar 1949.[7] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[8]

Pedersen utformet sine akseorienterte byplaner for blant annet Narvik, Alta, Vadsø, Hammerfest, Kirkenes, Molde, Kristiansund, Bodø og Steinkjer[9]

Han regnet reguleringsplanen for Kirkelandet i Kristiansund som ett av sine hovedverk.[10]

Arkivet i Norges dokumentarv rediger

Privatarkivet etter Sverre Pedersen finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket.[11] Pedersen var landets ledende byplanlegger, og han har satt sitt preg på mange norske byer og på norsk byplanlegging generelt gjennom store deler av 1900-tallet. Arkivet etter ham er omfattende, komplett og et avansert forskerarkiv.[12]

Arkivet inneholder materiale forbundet med reguleringsplaner og arkitektoppdrag (tegninger, skisser beskrivelser, korrespondanse, fotografier m.m.), manuskripter til foredrag og forelesninger, materiale fra ekskursjoner og konferanser.

Det ble i 2012 innlemmet i Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.

Registeret over arkivet er digitalisert og fritt tilgjengelig.[13]

Utmerkelser rediger

 
Villa i Øvre allé 12, Trondheim. Bygget 1916-1917. Arkitekt: Sverre Pedersen.

Referanser rediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00119561[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Sverre_Pedersen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 485f2cb2-129d-41b6-8ac6-0564928f10f6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Sverre Pedersen». Døde 1951–2014 (norsk). Digitalarkivet. Besøkt 27. desember 2020. 
  5. ^ Arkitektur i store linjer Arkivert 10. februar 2005 hos Wayback Machine. fra Adresseavisen (23.10.02)
  6. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 53. ISBN 8202141389. 
  7. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 325.
  8. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
  9. ^ Om byplanen i Steinkjer, basert på artikkel i Norsk biografisk leksikon
  10. ^ Høringsuttalelse fra Riksantikvaren til Kristiansund kommune 2008[død lenke]
  11. ^ NTNU UB om arkivet
  12. ^ «Kulturrådets begrunnelse for å innlemme arkivet i Norges dokumentarv». Arkivert fra originalen 5. oktober 2015. Besøkt 22. mai 2016. 
  13. ^ Register over Pedersens privatarkiv Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger

 
Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund. Fjellene på Tustna er trukket inn av arkitekt Sverre Pedersen som et bevisst motiv i byens hovedgate.