Harald Pedersen (metallurg)
Harald Christian Pedersen (1888–1945) var en norsk professor i metallurgi, rektor ved NTH, industrigründer og politiker (H). Han var Trondheim bys ordfører i de to første månedene av 1935.
| Harald Pedersen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen/NTNU Universitetsbiblioteket | |||
| Født | 16. jan. 1888[1] Strinda | ||
| Død | 17. jan. 1945[1] (57 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Metallurg, kjemiingeniør, professor, gründer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.ing. | ||
| Utdannet ved | RWTH Aachen Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Søsken | Sverre Pedersen Marie Pedersen | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–1945) Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården | ||
| Medlem av | Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Nordstjerneordenen Offiser av Eikekroneordenen | ||
Liv og virke rediger
Han var sønn av dampskipslos Hans Pedersen og hustru Christine Elisabeth Andersen. Han vokste opp på eiendommen Sandstad på Lilleby, som sammen med Lademoen ble innlemmet i Trondheim ved byutvidelsen i 1893. Barndomshjemmet Sandstad var i familiens eie frem til 1991, og hovedbygning, drengestue og uthus er godt bevart. Han hadde søsknene Sverre, Marie og Ingrid, som alle fikk god utdannelse.[2][3]
Han tok eksamen som kjemiingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1907 og fortsatte som assistent der i tre år, hvorpå han drog til Aachen og tok doktorgraden ved Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule i 1912. Doktorgradsarbeidet handlet om «utvinning av ren nikkel av kobberholdig malm; han fikk metoden patentert sammen med sin tyske professor».[2]
Han giftet seg i 1912 med Aasta Rollaug Rønning, datter av styrer ved Bispehaugen skole Halstein Rønning og hustru Karoline Høe.[2][4][5] De fikk barn og bosatte seg i en villa på Singsaker.[6]
Pedersen var hyttemester ved Røros Kobberverk 1912–1916; han skulle senere bli formann i direksjonen og hovedaksjonær i verket. I 1916 begynte han å arbeide for AS Høyangfallene og fant metoder for utvinning av bauxitt fra blåleire, og for fremstilling av aluminiumoksid. Den siste, som kalles Pedersen-prosessen, la grunnlaget for aluminiumverket i Høyanger.[2]
.jpg)
Pedersen var professor i metallurgi ved NTH 1920–1944 og rektor ved NTH 1925–1929. Han grunnla ferrolegeringsverkene Ila og Lilleby smelteverker i Trondheim samt Tafjord smelteverk. «Ved Lilleby hadde Pedersen et forsøkslaboratorium, der også NTH-studentene fikk sin undervisning inntil Metallurgisk institutt stod ferdig på Gløshaugen omkring 1950.»[2]
Pedersen var innvalgt i Trondheim bystyre for Høyre 1926–1937, i perioden 1931–1934 som varaordfører.[2] I 1929 ble han formann i Trondhjemsforeningen, som ble dannet under striden om bynavnet Nidaros.[7] Ved formannskaps- og ordførervalget for 1935 ble Harald Pedersen og Harald Torp valgt til ordfører og varaordfører, etter at en stemmeseddel som var ment for Arbeiderpartiet, ble forkastet. Valget ble annullert etter anke til departementet. Pedersen tapte for Ivar Skjånes ved loddtrekning i omvalget, og måtte gå fra ordførervervet etter to måneder, noe som innledet et langvarig arbeiderpartistyre i byen, bare avbrutt av okkupasjonsårene.[8]
Under den tyske okkupasjonen av Norge var Pedersen medlem av NS og samarbeidet med okkupasjonsmakten, men «omfanget er ikke godt kjent, fordi styreprotokoller fra denne tiden mangler».[2] Historiker Olav Njølstad skriver:
«Pedersens tragedie kan ha blitt beseglet av at okkupasjonsmakten delte hans store interesse for den norske bergverksindustrien. Høsten 1940 meldte Pedersen seg inn i NS. Medlemskapet, som kan ha vært like mye økonomisk som ideologisk motivert, ble belønnet med en styreplass i Nordag, et tysk selskap som planla en storstilt utbygging av den krigsviktige aluminiumsproduksjonen i Norge.»[9]
Pedersen døde av naturlige årsaker før frigjøringen i 1945, og ble følgelig ikke stilt for retten. Lilleby smelteverk ble i 1945 overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom og overført til Birger Solberg.[2] Harald Pedersen ble begravet på Domkirkegården.[10]
Utmerkelser rediger
Han ble opptatt som medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1926 og ble visepreses i 1933.[11] Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien.[2] Han var frimurer og ble opptatt som medlem av St. Johanneslogen Nordlyset i 1923.[12]
Han ble utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjerneordenen og til offiser av den luxembourgske Eikekroneordenen.[2]
Referanser rediger
- ^ a b oppført som Harald Christian Pedersen, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Espelund, Arne. «Harald Pedersen». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 18. oktober 2018.
- ^ Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 453. ISBN 978-82-573-0642-7.
- ^ Ribsskog, Ole Konrad (1938). Trondheim folkeskole under skoleloven av 1889. Trondheim: F. Bruns Bokhandels Forlag. s. 236.
- ^ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 18. oktober 2018.
- ^ «Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 18. oktober 2018.
- ^ Slapgard, Bjarne (1977). Omkring namnestriden Trondhjem–Nidaros–Trondheim. Trondheim: Rune forlag. s. 17. ISBN 82-523-0151-7.
- ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 206–207. ISBN 82-00-22860-6.
- ^ Njølstad, Olav (2012). Professor Tronstads krig 9. april 1940–11. mars 1945. Oslo: Aschehoug. s. 21. ISBN 978-82-03-29307-8.
- ^ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 18. oktober 2018.
- ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 158.
- ^ Grøgaard, Jens B. (1933). St. Joh:s logen "Nordlyset" gjennem 50 år 1883–1932. Trondheim. s. 230.