Åpne hovedmenyen

Liste over ordførere i Trondheim

Wikimedia-listeartikkel
Ordfører i Trondheim
Ordfører i Trondheim
Rita Ottervik
Sittende
Rita Ottervik

siden 2003
Utpekes avTrondheim bystyre
Terminlengde4 år, tidligere 1 eller 2 år
NettstedTrondheim kommune

Liste over ordførere i Trondheim viser alle ordførere i Trondheim kommune siden innføringen av formannskapslovene av 1837. Den moderne kommunen har imidlertid røtter tilbake til eldre styreformer i bysamfunnet.

Ordføreren leder forhandlingene i Trondheim bystyre og formannskap.[a] Ordføreren har ellers møterett i alle kommunale organer. Trondheim er landets tredje største kommune, og den største som styres av et formannskap. Bystyret velger ordføreren blant formannskapets medlemmer for fire år av gangen. Tidligere har ordføreren også vært valgt for kortere tidsrom.

Siden 1837 har 51 personer blitt valgt til ordførere i Trondheim, i tillegg til to som var oppnevnt under okkupasjonsmyndighetene under siste verdenskrig. Varaordførere som har fungert som ordførere, men ikke vært valgt til vervet, er ikke medregnet. Ordførerne gjenspeiler i stor grad det kommunale selvstyrets og stemmerettens utvikling, idet de første var embedsmenn og kjøpmenn, men har senere fått en bredere sosial og demografisk sammensetning. Etter 1980 har tre kvinner blitt valgt til ordførere. Flere ordførere har også vært stortingsrepresentanter for Trondheim eller for Sør-Trøndelag, statsråder eller fylkesmenn.

Innhold

Historikk for styreform og ordførervervetRediger

Det kommunale selvstyrets opprinnelseRediger

Det kommunale selvstyret i Trondheim har hatt forskjellige former siden grunnleggelsen i 997, da byen antageligvis ble styrt av ombudsmenn for kongen. Særlige forhold i byene ble regulert av Bjarkøyretten fra 1100-tallet og kong Magnus Lagabøtes bylov fra 1200-tallet. Mange saker kunne avgjøres på bytinget, men en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, gjaldkeren, ledet møtene og fikk stor innflytelse. På bytinget kunne alle husfaste menn møte. Dommer avsagt av bytinget kunne ankes til bylagtinget. Byen var også underlagt en kongelig utnevnt sysselmann, som styrte sammen med en krets av rådmenn.[1][2]

I senmiddelalderen var byen styrt av erkebiskopen i Nidaros, som hadde egne ombudsmenn og rådmenn. Ved reformasjonen i 1537 sørget lensherren i Trondhjem for å utpeke en borgermester. Ved denne ordningen ble borgermesteren og hans rådmenn, sammen kalt en magistrat, et embedsverk underlagt lensherren. Borgermestre og rådmenn ble vanligvis rekruttert fra handelspatrisiatet i Søgaden,[b] som dermed fikk større innflytelse på byens styre og stell.[1]

 
Trondheims gamle rådhus, nå folkebibliotek, fra 1700-tallet.

Under eneveldet av 1660 var byens styre ledet av et kollegium av embedsmenn, magistraten. Magistraten var underlagt stiftamtmannen og hadde ansvaret for å forvalte byens materiell, økonomi og offentlige stiftelser. «De eligerte menn»[c] var et utvalg av borgere, som regel grossister i Søgaden, valgt av og blant de som hadde borgerbrev, som etter hvert fikk mange oppgaver i forvaltningen, især av byens finanser. I begynnelsen var magistraten avvisende til at de eligerte menn skulle revidere magistratens regnskaper, men i 1787 ble det endelig bestemt ved reskript (kongelig forordning) at de eligerte menn skulle anvise byens utgifter. Innen administrasjonen fantes det også en rekke komiteer og kommisjoner, for eksempel en fattigkommisjon og en skolekommisjon.[1][3][4]

Rådhuset med inventar og arkiver ble rammet ved en rekke bybranner i Trondheim. Den eldste bevarte rådhusbygningen i Trondheim ble reist på tomten til den gamle Olavskirken i 1702 og restaurert etter nok en bybrann i 1704. Alle embedsmenn og eligerte menn, lagtinget, stiftsoverretten og bytinget hadde sine kontorer og møtelokaler i rådhusets annenetasje, mens brannkorpset oppbevarte sitt materiell i førsteetasje. Byens nattvektere møtte også på rådhuset hver kveld for å få oppgitt vindretningen før de patruljerte. I rådhusets kjeller var det fengsel og arrestlokaler. Også etter innføringen av formannskapslovene holdt bystyret i sine 93 første år sine møter på det gamle rådhuset. Det nåværende rådhuset i Trondheim ble opprinnelig bygget i 1895/1896 for Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Kommunen kjøpte bygningen i 1929 og flyttet inn med sin administrasjon i 1930, etter en omfattende ombygging.[5]

Formannskapslovene – ordførervervet oppstårRediger

 
Rådhuset i Trondheim, ombygget og tatt i bruk som rådhus i 1930.

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 fikk alle menn i byene med borgerbrev, eiendom eller en viss inntekt delta i byens styre. I praksis ble stemmeretten utvidet til også å omfatte embedsmenn og utøvere av frie yrker. Med et manntall på 706 stemmeberettigede skulle det første formannskapet i Trondheim ha ti medlemmer, og bystyret det tredobbelte, i tillegg til formennene. Fire av «de eligerte menn» ble valgt inn i det første formannskapet, men byens første ordfører, Jacob Roll, var ikke blant dem. I det første bystyret var det nesten like mange håndverkere og butikkhandlere som søgadegrossister og embedsmenn.[6][7]

Utover 1800-tallet fikk bystyret og formannskapet stadig utvidet sine oppgaver, i første omgang innen skole- og fattigstellet.[8] Ved inngangen til 1900-tallet var kommunen blitt en mektig institusjon i bysamfunnet, både som arbeidsgiver og myndighet.[9] Ved siden av kommunen utøvde magistraten fortsatt stor myndighet. Magistraten ble først opphevet i 1922, men de to borgermestrene fortsatte i sine stillinger frem til innføringen av det moderne rådmannsstyret i 1939.[1][10] Kommunens oppgaveportefølje ble stadig utvidet, og ordføreren inntok en desto mer aktiv rolle i politikkutformingen og maktutøvelsen.[11][12]

Økning i folketallet og utvidelser av stemmeretten gjorde at antallet representanter i bystyret økte gradvis til 68 i 1898. I 1901 ble antallet fastsatt til 67, i 1904 til 68, i 1922 til 76, i 1955 til 77, og i 1963 til 85 representanter.[1] Trondheim bystyre var landets største folkevalgte forsamling utenom Stortinget før antallet representanter igjen ble redusert til 67 i 2011.[13] Fra 1979 til 1992 hadde Trondheim også 24 bydelsutvalg, deretter seks bydelsråd som ble avskaffet i 2000.[1][14]

Det har vært partidannelser i bystyret siden slutten av 1800-tallet. I partisystemet etter den andre verdenskrig har ordførervervet i Trondheim, etter et langvarig arbeiderpartistyre i etterkrigstiden, vekslet mellom Arbeiderpartiet og Høyre.[15][16]

Ordføreren i Trondheim har siden 1968 båret et kjede ved seremonielle anledninger. Ordførerkjedet ble overrakt som gave fra byens 109 fagforeninger. Kjedet i sølv og emalje, og satt sammen av 32 fag- og yrkesmerker, ble formgitt av gullsmed Harry Sørby og utarbeidet av gullsmed Arne Hansen.[17]

Ordførere siden formannskapslovene av 1837Rediger

Ordfører Tiltrådte Fratrådte Partitilhørighet Stilling
    Jacob Roll
(1783–1870)
10. april 1837 14. mai 1838 Justitiarius
ved stiftsoverretten
    Balthazar Schnitler[d]
(1787–1851)
14. mai 1838 31. desember 1838 Assessor
    Jacob Roll
(1783–1870)
1. januar 1839 31. desember 1839 Justitiarius
ved stiftsoverretten
    Balthazar Schnitler
(1787–1851)
1. januar 1840 31. desember 1841 Assessor
    Nicolai Jenssen
(1792–1867)
1. januar 1842 31. desember 1842 Kjøpmann
    Samuel Bætzmann
(1800–1859)
1. januar 1843 31. desember 1844 Politimester
    Frederik Moltke Bugge
(1806–1853)
1. januar 1845 31. desember 1845 Rektor
    Hans Peter Jenssen
(1797–1868)
1. januar 1846 31. desember 1846 Kjøpmann
    Nicolai Jenssen
(1792–1867)
1. januar 1847 31. desember 1848 Kjøpmann
    Frederik Moltke Bugge
(1806–1853)
1. januar 1849 31. desember 1850 Rektor
    Samuel Bætzmann
(1800–1859)
1. januar 1851 31. desember 1853 Politimester
    Fredrik Georg Lerche
(1807–1883)
1. januar 1854 31. desember 1854 Overrettssakfører
    Samuel Bætzmann
(1800–1859)
1. januar 1855 31. desember 1856 Politimester
    Johan Christian Grabow
(1812–1877)
1. januar 1857 31. desember 1857 Overrettssakfører
    Fredrik Georg Lerche
(1807–1883)
1. januar 1858 31. desember 1858 Overrettssakfører
    Gerhard Meldahl
(1815–1877)
1. januar 1859 31. desember 1859 Justitiarius
ved stiftsoverretten
    Christian Petersen
(1801–1875)
1. januar 1860 31. desember 1860 Stiftsprost
    Einar Gram
(1817–1885)
1. januar 1861 31. desember 1861 Kjøpmann
    Ove Høegh
(1814–1863)
1. januar 1862 31. desember 1862 Overlege
    Fritz Lorck
(1815–1901)
1. januar 1863 31. desember 1864 Kjøpmann
    Aage Schavland
(1806–1876)
1. januar 1865 31. desember 1865 Residerende kapellan
    Ove Christian Roll
(1816–1869)
1. januar 1866 31. desember 1866 Justitiarius
ved stiftsoverretten
    Fritz Lorck
(1815–1901)
1. januar 1867 31. desember 1868 Kjøpmann
    Michael Getz
(1816–1875)
1. januar 1869 31. desember 1869 Kjøpmann
    Fritz Lorck
(1815–1901)
1. januar 1870 31. desember 1870 Kjøpmann
    Carl Arnoldus Müller
(1818–1893)
1. januar 1871 31. desember 1871 Rektor
    Christian Worm
Sommerschild Hirsch

(1827–1887)
1. januar 1872 31. desember 1873 Banksjef
    Johannes Musæus Nissen
(1820–1893)
1. januar 1874 31. desember 1876 Postmester
    Johan Bergh
(1838–1925)
1. januar 1877 31. desember 1877 Høyesterettsadvokat
    Christian Hulbert Hielm
(1834–1902)
1. januar 1878 31. desember 1878 Driftsbestyrer
    Christian Worm
Sommerschild Hirsch

(1827–1887)
1. januar 1879 31. desember 1882 Høyre Banksjef
    Jens Ludvig Paul Flor
(1827–1887)
1. januar 1883 31. desember 1884 Høyre Tollinspektør
    Karl Ludvig Bugge
(1840–1916)
1. januar 1885 31. desember 1885 Høyre Høyesterettsadvokat
    Christian Hulbert Hielm
(1834–1902)
1. januar 1886 31. desember 1886 Høyre Driftsbestyrer
    Johan Bergh
(1838–1925)
1. januar 1887 31. desember 1887 Høyre Høyesterettsadvokat
    Marius Bøckman
(1846–1928)
1. januar 1888 31. desember 1888 Høyre Lege
    Bernhard Konrad Bergersen
(1847–1927)
1. januar 1889 31. desember 1890 Høyre Overrettssakfører
    Ingebrigt Buaas
(1852–1902)
1. januar 1891 31. desember 1892 Høyre Overrettssakfører
    Sverre Klingenberg
(1844–1913)
1. januar 1893 31. desember 1894 Høyre Overrettssakfører
    Carl Nielsen
(1836–1910)
1. januar 1895 31. desember 1895 Høyre Kontorsjef
    Christian Knudtzon Schaanning
(1855–1923)
1. januar 1896 31. desember 1896 Høyre Banksjef
    Bernhard Konrad Bergersen
(1847–1927)
1. januar 1897 31. desember 1898 Høyre Overrettssakfører
    Andreas Berg
(1861–1944)
1. januar 1899 31. desember 1901 Høyre Overrettssakfører
    Hans Bauck
(1864–1930)
1. januar 1902 31. desember 1904 Høyre Overrettssakfører
    Christian Thaulow
(1864–1930)
1. januar 1905 31. desember 1907 Høyre Kjøpmann
    Andreas Berg
(1861–1944)
1. januar 1908 31. desember 1910 Høyre Banksjef
    Odd Klingenberg
(1871–1944)
1. januar 1911 31. desember 1916 Høyre Høyesterettsadvokat
    Ole Konrad Ribsskog
(1866–1941)
1. januar 1917 31. desember 1919 Arbeiderpartiet Overlærer
    Einar Dahl
(1880–1956)
1. januar 1920 31. desember 1921 Høyre Overrettssakfører
    Francis Kjeldsberg
(1869–1948)
1. januar 1922 31. desember 1922 Høyre Kjøpmann
    Kristian Bryn
(1869–1942)
1. januar 1923 31. desember 1925 Frisinnede Banksjef
    Andreas Moe
(1883–1956)
1. januar 1926 31. desember 1930 Høyre Kjøpmann
    Johan Cappelen
(1899–1947)
1. januar 1931 31. desember 1934 Frisinnede Høyesterettsadvokat
    Harald Pedersen[e]
(1888–1945)
1. januar 1935 28. februar 1935 Høyre Professor
i metallurgi
    Ivar Skjånes
(1888–1975)
1. mars 1935 31. oktober 1940 Arbeiderpartiet Lektor
    Olav Bergan[f]
(1890–1970)
1. november 1940 31. november 1943 NS Banksjef
    Sverre Colbjørnsen Stokstad[f]
(1899–1986)
1. desember 1943 mai 1945 NS Apotekbestyrer
    Ivar Skjånes
(1888–1975)
mai 1945 31. desember 1947 Arbeiderpartiet Lektor
    John Aae
(1890–1968)
1. januar 1948 31. desember 1957 Arbeiderpartiet Disponent
    Olav Gjærevoll
(1916–1994)
1. januar 1958 31. januar 1963 Arbeiderpartiet Professor
i botanikk
    Odd Sagør
(1918–1993)
1. februar 1963 30. juni 1970 Arbeiderpartiet Avdelingssjef
    Kaare Tønne
(1916–1991)
1. juli 1970 31. desember 1975 Arbeiderpartiet Rektor
    Axel Buch
(1930–1998)
1. januar 1976 31. desember 1979 Høyre Disponent
    Olav Gjærevoll
(1916–1994)
1. januar 1980 31. desember 1981 Arbeiderpartiet Professor
i botanikk
    Anne-Kathrine Parow
(1938–2001)
1. januar 1982 31. desember 1984 Arbeiderpartiet Adjunkt
    Per Berge
(1932–)
1. januar 1985 31. desember 1989 Arbeiderpartiet Kjemiingeniør
    Marvin Wiseth
(1951–)
1. januar 1990 31. mars 1998 Høyre Disponent
    Anne Kathrine Slungård[g]
(1964–)
1. april 1998 9. oktober 2003 Høyre Funksjonær
    Rita Ottervik
(1966–)
9. oktober 2003 Arbeiderpartiet Funksjonær

FotnoterRediger

Type numrering
  1. ^ Formannskapet fungerer også som plan- og bygningsmyndighet (bygningsråd) i Trondheim kommune.
  2. ^ Handelspatrisiatet i Søgaden (nå Kjøpmannsgaten) dannet en egen stand i Trondheim. De var ofte familier som innvandret fra Danmarks sydlige riksdeler, fremfor alt Flensburg, på 1600- og 1700-tallet. Grossistene i Søgaden drev både import- og eksportforretninger, rederivirksomhet, bergverk og skogbruk. Overskuddene gikk ofte til å etablere industri som teglverk, møllebruk, bryggerier og næringsmiddelbedrifter. Mange av grossistene var lite omstillingsdyktige etter opphevelsen av handelsprivilegiene i 1840- og 1850-årene, og tapte store verdier under den økonomiske krisen i 1870-årene.
  3. ^ Begrepet «eligert» kommer av verbet «eligere», «velge ut». Det brukes kun om historiske forhold, om borgerrepresentantene i de gamle bysamfunnene.
  4. ^ Schnitler erstattet Jacob Roll som ordfører fra 14. mai 1838 og ut året. Jacob Schavland Gram var varaordfører.
  5. ^ Formannskaps- og ordførervalget for 1935 ble annullert etter anke til departementet. Pedersen tapte for Ivar Skjånes ved loddtrekning i omvalget.[18]
  6. ^ a b Bergan og Stokstad var innsatt av okkupasjonsmyndighetene under den andre verdenskrig. Arne Høeg var varaordfører.
  7. ^ Liv Sandven var fungerende ordfører under Anne Kathrine Slungårds fødselspermisjon fra august 2001 til juni 2002.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Bratberg, Terje (1996). «Styresett». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 10–13. ISBN 978-82-573-0642-7. 
  2. ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919 (særtrykk). Trondhjem. s. 7–10. 
  3. ^ Berge, Johannes (1960). Trondhjem Bystyre 1827–1842. Fra eligerede Mænd til Formandskab. Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 1, hefte 5–6. Trondhjems Historiske Forening. s. 249–250 og 263–270. 
  4. ^ Mykland, Knut (1996). «Byens styre og de kommunale oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 92–108. ISBN 82-00-22858-4. 
  5. ^ Johansen, O.J. (1936). Den tusenårige by ved Nidelven. Trondhjem fra Olav Tryggvason til Håkon VII. Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 182–185. 
  6. ^ Berge, Johannes (1960). Trondhjem Bystyre 1827–1842. Fra eligerede Mænd til Formandskab. Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 1, hefte 5–6. Trondhjems Historiske Forening. s. 293–294. 
  7. ^ Mykland, Knut (1996). «Nytt kommunestyre – gamle oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 177–178. ISBN 82-00-22858-4. 
  8. ^ Mykland, Knut (1996). «Nytt kommunestyre – gamle oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 179–196. ISBN 82-00-22858-4. 
  9. ^ Danielsen, Rolf (1997). «Kommune og bysamfunn». Trondheims historie 997–1997. Bind 4: «En exempelløs fremgang», 1880–1920. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 157–203. ISBN 82-00-22859-2. 
  10. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). «Det konservative regimet: administrasjonen». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 158–159. ISBN 82-00-22860-6. 
  11. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). «Kommunens store tid». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 330–352. ISBN 82-00-22860-6. 
  12. ^ Stugu, Ola Svein (1997). «Styrende og styrte». Trondheims historie 997–1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964–1997. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 270–288. ISBN 82-00-22861-4. 
  13. ^ Hansen, Hermann (29. april 2009). «Krymper bystyret». Adresseavisen. Besøkt 21. oktober 2018. 
  14. ^ «Trondheim rører på seg». Adresseavisen. 10. november 2014. Besøkt 21. oktober 2018. 
  15. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). «Kommunens store tid». Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 330–334. ISBN 82-00-22860-6. 
  16. ^ Stugu, Ola Svein (1997). «Styrende og styrte». Trondheims historie 997–1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964–1997. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 273–276. ISBN 82-00-22861-4. 
  17. ^ «Trondheims ordførerkjede er 50 år». Trondheim kommune. 19. oktober 2018. Besøkt 28. oktober 2018. 
  18. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 206–207. ISBN 82-00-22860-6. 

LitteraturRediger

Allmenne verk

Avhandlinger, spesialartikler og jubileumsskrifter

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger