Nicolai Jenssen
Jens Nicolai Jenssen (født 14. desember 1792 i Trondhjem, død 29. august 1867 samme sted) var en norsk kjøpmann, ordfører og stortingsrepresentant fra Trondheim.
Nicolai Jenssen | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1792[1][2] Trondheim | ||
Død | 29. aug. 1867[1][3][2] (74 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Far | Matz Jenssen | ||
Søsken | Hans Peter Jenssen Lauritz Dorenfeldt Jenssen Anthon P. Jenssen | ||
Barn | Mathias Christian Jenssen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bakgrunn
redigerNicolai Jenssen var sønn av kjøpmann Matz Jenssen (1760–1813) og Anna Schjelderup Dorenfeldt (1763–1846). Han fikk handelsutdannelse i England. Broren Anthon P. Jenssen eide Vinje bruk i Mosvik fra 1820, og var ordfører i Ytterøy 1838–39 og 1844–47. Den yngste broren Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801–1859) eide Ranheim gård og var ordfører i Strinda.
Forretningsmann
redigerHan trådte inn i familiefirmaet Jenssen & Co. sammen med broren Hans Peter Jenssen. Firmaet importerte kolonialvarer og eksporterte trelast, fisk og metaller. I tillegg drev det skipsverft og bankvirksomhet.
Jenssen kjøpte også opp store jordeiendommer: Tangen bruk, Stjørdalsgodset, Forbygdgodset, Mostadmark jernverk og Verdalsgodset. I 1835 trådte han ut av fellesfirmaet og grunnla i 1839 sitt eget firma.
Jenssen var medlem av direksjonen for Norges Bank. Han var Trondheims ordfører fra 1847 til 1848, og deltok på Stortinget i 1833, 1836, 1842, 1845 og 1854.
«Jenssen-saken»
redigerPå 1850-tallet ble det gjort undersøkelser av skogsbestanden i statsallmenningene. Gjennom forstmennenes innberetninger ble det kjent at statens skoger var blitt svært utarmet gjennom snikhugst. I folkemeningen rettet mistanken seg snart mot Jenssen, eieren av den store eiendommen Værdalsbruket, som grenset opp mot flere av statsalmenningene. Han skulle ha kjøpt opp det ulovlig hugde tømmeret.
Regjeringen nedsatte en kommisjon som skulle undersøke saken, og 26. mars 1863 dømte denne kommisjonen Jenssen til fengsel i 30 dager. Jenssen anket saken straks til Høyesterett og fikk den kjente advokaten Bernhard Dunker til forsvarer.
Saken ble behandlet i mai 1865. Dunker forsøkte å tilbakevise alle tiltalepunktene ved å vise at hele saken var bygget på sladder og løse antakelser. Han vektla også at Jenssen ikke hadde vært involvert i driften av eiendommen, som var overlatt til fullmektigen Dahl. Ved dom av 26. mai 1865 ble Jenssen frifunnet på alle punkter, og det ble bestemt at saksomkostningene skulle dekkes av staten.
Referanser
rediger- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 447[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Jens Nicolai Jenssen, Norsk biografisk leksikon ID Nicolai_Jenssen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nicolai_Jenssen[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Einar Østvedt: Bernhard Dunker. Oslo: Gyldendal, 1940
Eksterne lenker
rediger- (no) Nicolai Jenssen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) «Nicolai Jenssen» i Store norske leksikon