Anthon P. Jenssen
Anthon Peter Jenssen (født 1794 i Trondheim, død 1862 i Trondheim) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1820 til 1851, og ordfører i Ytterøy 1838–39 og 1844–47.[1][2]
| Anthon P. Jenssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. desember 1794 Trondheim | ||
| Død | 28. mars 1862 (67 år) Trondheim | ||
| Søsken | Nicolai Jenssen, Hans Peter Jenssen, Lauritz Dorenfeldt Jenssen |
||
| Barn | Benedict Jenssen, Anna Margretha Jenssen Løchen |
||
| Beskjeftigelse | Bonde, grunneier, politiker |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Han var nest eldste sønn av kjøpmann Matz Jenssen i Trondheim, og fikk handelsutdannelse i Hamburg. Han valgte likevel å satse på landbruket. Brødrene Nicolai Jenssen og Hans Peter Jenssen videreførte handelshuset etter farens død, og kjøpte i 1832 dertil Værdalsgodset og andre større landeiendommer. Begge var dertil ordførere i Trondheim og stortingsmenn. Den yngste broren, Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801–1859), eide Ranheim gård og var ordfører i Strinda.[3][4][5]
Han giftet seg i 1820 med Fredrikke Johanne Christiane Støren (1798-1874).[2][6] De fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp. Den eldste sønnen Benedict Jenssen (1822–1883) overtok Vinje og ble senere også ordfører som faren. Nest eldste datter Anne Margrethe giftet seg med Herman Løchen på Sundnes bruk i Inderøy.[2][7]
Da Jenssen overtok Vinje i 1820 var fem gårder slått sammen til en i 1770-årene av daværende eier, oberst Andreas Christian Bull. Bull bygde også en ny hovedbygning. Eiendommen omfattet Vinje, Troset, Blomåsen, Øver-Sundset, Lien, Kilen, Hindberg i Framverran og Rotvoll på Inderøy, i tillegg til Mosvik kirke og Ytterøy kirke.[2] Jenssen kjøpte i tillegg gården Lilledalen, og grunnla et brenneri på Vinje i 1829.[8][9]
Han var vararepresentant til Stortinget i periodene 1830–1832 og 1839–1841.[10]
Han kjøpte og flyttet til Havstein gård på Byåsen i Trondheim i 1849, samtidig med at Benedict Jenssen tok over driften av Vinje. Benedict Jenssen fikk skjøte i 1851.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ «Litt fra Ytterøys herredshistorie; ordførerne fra 1837 til vore dage». Adresseavisen; 20.8.1923. Opptrykt i Årbok for Mosvik historielag 2012
- ^ a b c d Bygdebok for Mosvik, bind 2. 2011. Side 169–170. ISBN 978-82-993302-7-5
- ^ Olaus Schmidt (1939). Firmaet Jenssen & Co. 1790-1940. Trondhjem.
- ^ O.J. Johansen (1931). Trondhjem i svundne tider: en tusenårs vandring gjennem byen. Trondheim: Krogshus boktrykkeris forlag. s. 162–183.
- ^ Alex Coldevin (1950). Norske storgårder. Bind 2. Oslo: Aschehoug. s. 459–460.
- ^ Wilhelm K. Støren (1960). Slekten Støren: 1739-1959. Trondheim.
- ^ Norske Slægter 1912. [Kristiania]: Gyldendalske Boghandel. 1911. s. 152–153.
- ^ Ole H. Sæterås. Innledningsavsnittet om Mosvik; side 518-532. I: Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979
- ^ Jens M. Alm (1985). Den norske dram. Oslo: Schibsted. s. 228. ISBN 8251610168.
- ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 444.