Anthon Peter Jenssen (født 1794 i Trondheim, død 1862 i Trondheim) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1820 til 1851, og ordfører i Ytterøy 1838–39 og 1844–47.[2][3][4]

Anthon P. Jenssen
Født28. des. 1794[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død28. mars 1862[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Trondheim
BeskjeftigelseBonde, grunneier, politiker Rediger på Wikidata
Embete
FarMatz Jenssen
SøskenNicolai Jenssen
Hans Peter Jenssen
Lauritz Dorenfeldt Jenssen
BarnBenedict Jenssen
Anna Margretha Jenssen Løchen
NasjonalitetNorge

Hovedbygningen på Vinje bruk i perioden 1740-1890


Han var nest eldste sønn av kjøpmann Matz Jenssen i Trondheim, og fikk handelsutdannelse i Hamburg. Han valgte likevel å satse på landbruket. Brødrene Nicolai Jenssen og Hans Peter Jenssen videreførte handelshuset etter farens død, og kjøpte i 1832 dertil Værdalsgodset og andre større landeiendommer. Begge var dertil ordførere i Trondheim og stortingsmenn. Den yngste broren, Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801–1859), eide Ranheim gård og var ordfører i Strinda.[5][6][7]

Han giftet seg i 1820 med Fredrikke Johanne Christiane Støren (1798-1874).[3][8] De fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp. Den eldste sønnen Benedict Jenssen (1822–1883) overtok Vinje og ble senere også ordfører som faren. Nest eldste datter Anne Margrethe giftet seg med Herman LøchenSundnes bruk i Inderøy.[3][9]

Da Jenssen overtok Vinje i 1820 var fem gårder slått sammen til en i 1770-årene av daværende eier, oberst Andreas Christian Bull. Bull bygde også en ny hovedbygning. Eiendommen omfattet Vinje, Troset, Blomåsen, Øver-Sundset, Lien, Kilen, Hindberg i Framverran og Rotvoll på Inderøy, i tillegg til Mosvik kirke og Ytterøy kirke.[3] Jenssen kjøpte i tillegg gården Lilledalen, og grunnla et brenneri på Vinje i 1829.[10][11]

Han var vararepresentant til Stortinget i periodene 1830–1832 og 1839–1841.[12]

Han kjøpte og flyttet til Havstein gård på Byåsen i Trondheim i 1849, samtidig med at Benedict Jenssen tok over driften av Vinje. Benedict Jenssen fikk skjøte i 1851.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 444[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Litt fra Ytterøys herredshistorie; ordførerne fra 1837 til vore dage». Adresseavisen; 20.8.1923. Opptrykt i Årbok for Mosvik historielag 2012
  3. ^ a b c d Bygdebok for Mosvik, bind 2. 2011. Side 169–170. ISBN 978-82-993302-7-5
  4. ^ Morten Olsen Haugen. «Anthon P. Jenssen». I: Vinje bruk i 200 år. Årbok for Mosvik 2020. Side 6-1. ISBN 978-82-91273-36-5
  5. ^ Olaus Schmidt (1939). Firmaet Jenssen & Co. 1790-1940. Trondhjem. 
  6. ^ O.J. Johansen (1931). Trondhjem i svundne tider: en tusenårs vandring gjennem byen. Trondheim: Krogshus boktrykkeris forlag. s. 162–183. 
  7. ^ Alex Coldevin (1950). Norske storgårder. Bind 2. Oslo: Aschehoug. s. 459–460. 
  8. ^ Wilhelm K. Støren (1960). Slekten Støren: 1739-1959. Trondheim. 
  9. ^ Norske Slægter 1912. [Kristiania]: Gyldendalske Boghandel. 1911. s. 152–153. 
  10. ^ Ole H. Sæterås. Innledningsavsnittet om Mosvik; side 518-532. I: Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979
  11. ^ Jens M. Alm (1985). Den norske dram. Oslo: Schibsted. s. 228. ISBN 8251610168. 
  12. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 444.