Åpne hovedmenyen

Benedict Jenssen

norsk brukseier og ordfører
Benedict Jenssen
Ordfører Benedict Jenssen.jpg
Født2. desember 1822
Mosvik
Død13. februar 1883 (60 år)
Mosvik
Far Anthon P. Jenssen
Beskjeftigelse Gårdbruker, grunneier, politiker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Hovedbygningen på Vinje bruk i perioden 1740-1890

Mathias Benedict Jenssen (født 2. desember 1822 i Mosvik, død 13. februar 1883 i Mosvik) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1851 til sin død i 1883, og ordfører i Ytterøy 1862-67 og i Mosvik og Verran 1867–1882.[1][2]

FamilieRediger

Han var eldste sønn av Anthon P. Jenssen, som kjøpte Vinje bruk i 1820. Benedict fikk handelsutdannelse ved Musselburg Academy i Skottland, og var knyttet til forretningslivet i noen år før han i 1849 overtok driften av Vinje. Han fikk skjøte på gården i september 1851.[2][3]

Han giftet seg i 1849 med Anna Margrethe Knudtzon fra Kristiansund (1830-1856); hun var datter av kjøpmann, konsul og stortingsrepresentant William Leslie Knudtzon.[2] De fikk 5 barn, hvorav 3 levde opp. Anne Margrethe døde i barselseng i 1856. Benedicts søster Anne Margrethe var gift med brukseier Herman LøchenSundnes bruk i Inderøy.[2][4]

Benedicts dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.[5] Benedicts søsterdatter Gudrun Løchen Drewsen har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien Man minnes mangt (1937).[6] Benedicts datterdatter Molla Mallory vant flere tennismesterskap i USA, og fikk en bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1912.

VirkeRediger

I hans tid som eier av Vinje ble det satset på brenneri, skogbruk, gårdsmeieri, okseoppdrett – med eksport til England, ysteri med vekt på geitost, og variert husdyrhold. Omfattende potetdyrking, men i mindre grad korn.[2] Han mottok landbruksmedaljen i 1882.[5]

Benedict Jenssen satt i kommunestyret fra 1849, og var ordfører i 22 år, først i Ytterøy kommune og etter kommunedelingen i 1867 i Mosvik og Verran kommune. Han var med på å stifte Ytterøens Sparebank i 1862,[7][8] og på å etablere Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap i 1860.[9] Sammen med svogeren Herman Løchen og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1956.[10] Han hadde også en rekke andre offentlige verv.[3][11] Han var høyremann og ble foreslått som stortingsmann av høyrevalgmennene i Nordre Trondhjems amt ved stortingsvalget 1882, men ble ikke valgt.[12]

Ved Benedict Jenssens død i 1883 viste det seg at gården var insolvent. Sønnen, ingeniør Anton William Jenssen forsøkte å drive gården en tid, men måtte i 1885 selge til Benedicts fetter Anton Mathias Jenssen (1818–1895). Anton Mathias Jenssen verken bodde på eller drev gården selv, men overlot driften til sønnen Einar Jenssen, som overtok gården i 1896.

ReferanserRediger

  1. ^ «Litt fra Ytterøys herredshistorie; ordførerne fra 1837 til vore dage». Adresseavisen; 20.8.1923. Opptrykt i Årbok for Mosvik historielag 2012
  2. ^ a b c d e Bygdebok for Mosvik, bind 2. 2011. Side 171–172. ISBN 978-82-993302-7-5
  3. ^ a b Alex Coldevin (1950). Norske storgårder. Bind 2. Oslo: Aschehoug. s. 459–460. 
  4. ^ Norske Slægter 1912. [Kristiania]: Gyldendalske Boghandel. 1911. s. 152–153. 
  5. ^ a b Nicolay Knudtzon Fougner (1946). Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende. Oslo: Cammermeyer. s. 35 og 43. ; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i Skilling-Magazin 1883
  6. ^ Gudrun Løchen Drewsen (1937). Man minnes mangt. Oslo: Aschehoug. 
  7. ^ Fridtjof Mathias Køppen. Mosvik sparebank 1862-1962. Mosvik, 1962. 40 sider
  8. ^ Morten Olsen Haugen. «Mosvik Sparebank 150 år». I: Årbok for Mosvik historielag 2012
  9. ^ Gerd Søraa (1980). Nord-Trøndelag landbruksselskap, 1830-1980. Steinkjer: Landbruksselskapet. ISBN 8272790041. 
  10. ^ Wengstad, J. Kr. (1926). Indherreds Aktie dampskibsselskab inntil år 1926. Steinkjer. s. 9. 
  11. ^ Ole H. Sæterås. Innledningsavsnittet om Mosvik; side 518-532. I: Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979
  12. ^ Utheim, John (1882). Statistik over Storthings- og Valgmandsvalgene 1882. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 29.