Åpne hovedmenyen
Flyfoto fra 1961
Den gamle hovedbygningen som sto 1740–1890

Koordinater: 63°49′01″N 10°59′26″Ø Vinje bruk er den største jordbruks- og skogbrukseiendommen i Mosvik i Trøndelag.

Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i Aslak Bolts jordebok som erkebiskopens eiendom. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen Gabriel Marselis, som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd Petter Høier. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjsonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.

Anthon P. Jenssen fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende Ytterøy kommune. Hans sønn og arving Benedict Jenssen var også ordfører, og deltok ved etableringen av Mosvik Sparebank i 1862 og Innherred Aktie Dampskipsselskap. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter Anton Mathias Jenssen, som i 1896 overlot driften til sin sønn Einar Jenssen. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.

Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.

Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser.

Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Hovedbygningen fra 1740-årene var en av de seks trønderske bygningene man kjenner til som har – eller hadde – den spesielle «brukne »takformen som kalles seteritak.[1]

Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 Winio, i 1517 Winie og i 1519 Wennie. Da Gerhard Schøning besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for Vingan.

Gården er skildret i Håkon Løkens bok Anne Kathrines ungdom (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i Antonie Løchens «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen Nidaros, desember 1916) og Småhistorier om dyr (1909). Gudrun Løchen Drewsen har skildret barndommens besøk hos «onkel Benedict» i selvbiografien Man minnes mangt (1937).[2] Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Vreim, Halvor (1964). Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 10.  [e-bok fra bokhylla.no]
  2. ^ Gudrun Løchen Drewsen (1937). Man minnes mangt. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Nicolay Knudtzon Fougner (1946). Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende. Oslo: Cammermeyer. s. 35 og 43. ; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i Skilling-Magazin 1883

LitteraturRediger

  • Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: Årbok for Mosvik historielag 2014
  • Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992.
  • Ole H. Sæteraas. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1948.
  • mosvikbrygge.no Vinje bruk - litt historie