Åpne hovedmenyen
Bakke gård i Trondheim
Riddarhuset i Stockholm

Et seteritak (fra svensk säteritak) er et valmtak eller et saltak der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen. Takvinkelen over og under dette partiet er som regel den samme. Taket nedenfor avsatsen kan være noe brattere. Det finnes også eksempler der den nederste del av taket er buet, enten konvekst eller konkavt.[1]

Den store forskjellen mellom seteritak og mansardtak, som også er en «brukket» takform, er at mansardtaket bare har en gesims mellom øverste og nederste del av taket, og at den nederste delen som regel er mye brattere enn den øvre, gjerne med vinduer i kobbhus.

Ordet seteritak er en fornorsking av det svenske säteritak. Det svenske ordet kommer fra säteri eller sätesgård, svenske ord for adelens setegårder.

Det er ulike teorier om opprinnelsen. Det har vært vanlig å se på Sverige som opprinnelsesland for denne takformen, som skal være inspirert av italiensk og fransk villaarkitektur, eventuelt av enkelte kirkers basilikaform.

I 2012 skrev forskeren Lars Jacob Hvinden-Haug en artikkel der han viste muligheten for at Sverige overtok takformen fra Polen på 1600-tallet.[2] Mens takformen i Sverige skjuler mange ulike takkonstruksjoner, har de polske brukne takene stort sett langsgående takstoler under det øvre taket. Hvinden-Haug antar at den opprinnelige hensikten var å kunne spenne over brede bygninger med kortest mulige bjelker og sperrer, men på sätesgårdene i Sverige var utseendet det viktigste. En sätesgård skulle ha mektige og imponerende bygninger. Der ser ikke takformen ut til å ha hatt noen direkte nytteverdi. Den kunne ofte skjule et vanlig sal- eller valmtak, med et mindre tak bygd oppå.

I Norge var seteritaket spesielt mye brukt i Trøndelag,[3] og der finnes det fortsatt bygninger fra 1700-tallet med denne takformen, bl.a. Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal. Det var tidligere antatt at seteritaket ikke kom hit til landet før rundt 1750–1760, og at Kammerherregården i Porsgrunn kunne være det eldste eksemplet. Nøyaktig byggeår er ikke kjent.[3]

På Maschius' trondheimsprospekt kan man imidlertid se at seteritaket var kjent allerede i 1674. En av de store bryggene er tegnet med avtrappet gavl og det vertikale veggpartiet som er typisk for denne takformen.

Utsnitt av Jacob Maschius' Trondheimsprospekt fra 1674. Brygge med seteritak midt i bildet

ReferanserRediger

  1. ^ Wåhlin (1979), s. 11
  2. ^ Hvinden-Haug (2012)
  3. ^ a b Swensen (1951), s. 74

LitteraturRediger

  • Hvinden-Haug, Lars Jacob (2012) «Har säteritaket polsk opprinnelse?». I: Bebyggelsehistorisk tidskrift, nr. 63, s. 76–91.
  • Lundberg, Erik (1942) Svensk bostad : dess utveckling och traditionsbildning, dess förhållande till utländskt samt dess egenart och framtida möjligheter, s. 164. Stockholm, Rotogravyr
  • Swensen, Wilhelm (1951) «Fra barokk-residens til kjøpmannshus». I: Årsberetning, vol. 106, s. 51–80. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring
  • Wåhlin, Björn (1979) Säteritaket – ursprung och förekomst. Mangfoldiggjort C1-uppsats i konstvetenskap, Uppsala universitet

Eksterne lenkerRediger