Antonie Løchen

norsk politiker
Antonie Løchen
Antonie Løchen.jpg
Født13. juli 1850[1]Rediger på Wikidata
Inderøy[1]Rediger på Wikidata
Død30. april 1933[2]Rediger på Wikidata (82 år)
Ektefelle Olaf Strøm LøchenRediger på Wikidata
Far Herman LøchenRediger på Wikidata
Mor Anna Margretha Jenssen LøchenRediger på Wikidata
Søsken Håkon Løken, Gudrun Løchen Drewsen, Olaug LøkenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Antonie Løchen (født 13. juli 1850, død 30. april 1933) var en venstrepolitiker og en kvinnesakskvinne i Trondheim.

Antonie Løchens foreldre Anne og Herman Løchen.

Hun vokste opp på Sundnes bruk i Inderøy, og giftet seg i 1874 med sitt søskenbarn, Olaf Løchen. Antonie og Olaf Løchen fikk to barn, datteren Margit ble gift med arkitekten og maleren Gabriel Kielland; de fikk sønnen Olav. Sønnen Finn ble disponent i et trelastfirma i Oslo.[3]

Barneboka Smaahistorier om dyr inneholder dels fortellinger fra barndommen i Inderøy og Mosvik, dels fortellinger motivert av hennes engasjement for dyrebeskyttelsen.[4] Noen tekstene derfra ble gjenbrukt i Christian Killengreens Lesebok for folkeskolen (1926).[5] Hun var venn av og brevvekslet med eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen, og har også skrevet «Ungdomsminde om P. Chr. Asbjørnsen»,[6].

I Trondheim bodde de i Munkegata 30, vis-à-vis Stiftsgården. Olaf Løchen hadde sitt sakførerkontor i tilknytning til leiligheten.[7][8]

PolitikkRediger

Hun var en av de første kvinnene som ble valgt inn i kommunestyret i Trondheim. I 1901 ble hun Venstre-representant sammen med Thora Storm.

Antonie Løchen regnes som stifteren av Trondhjems Kvindesagsforening i januar 1885;[9] stiftelsesmøtet fant sted hjemme hos henne.[10][11][12] Hun var formann i foreningen 1887-88 og 1891-92.

I 1887 holdt Antonie Løchen et foredrag; «Om kvindelighed» i Trondheim, hvor hun bl.a. forteller: «I mine forældres ungdom, altsaa for snart 50 aar siden, var det aldrig tale om, at kvinder skulde lære at svømme, saa der var ingen anledning til debat om svømmings tilladelighed ligeoverfor kvindeligheden. Bade sig gjorde de dog, men – i yderste hemmelighed ! Kvinder maatte aldrig tale om at de badede sig, – fy, det vilde være frygtelig upassende ! Nei, man listede sig ned til søen eller badeanstalten, for at mændene ikke skulle se det, og mødte man saa en af dem, og man troede at han forstod, i hvilken uanstendig hensigt man var gaaet ud, da var man nær ved at synke i jorden af undseelse». Foredraget ble trykt i tidsskriftet Nylænde samme år.[13][14] Foredraget «Sundheden og kvindesagen» fra 1885 ble utgitt som pamflett.[15]

Ekteparet Løchen tilhørte Venstremiljøet i Trondheim i 1880-årene,[8] et miljø hvor lagmann Jacob Lindboe var en nøkkelperson. Hun har skrevet om dette i en serie avisartikler «Minner fra lørdagskveldene i lagmann Lindboes hjem».[16][17]

Løchen var også engasjert i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.[18] Hun ble tildelt Foreningen til Dyrenes Beskyttelses sølvmedalje ved dens 60-årsjubileum i 1919.[19]

Antonie Løchens vegByåsen i Trondheim ble oppkalt etter henne i 1965.[20][21]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300008838
  2. ^ Morgenbladet, 2. mai 1933, dødsannonse
  3. ^ Studentene fra 1896: biografiske opplysninger samlet til 25-aarsjubilæet 1921. Kristiania. 1921. s. 181. 
  4. ^ Løchen, Antonie (1850-1933) (1909). Smaahistorier om dyr. Kristiania: Aschehoug. 
  5. ^ Killengreen, Christian (1887-1958) (1926). Lesebok for folkeskolen. Oslo: Some & co. 
  6. ^ Nordmandsforbundets julenummer 1926
  7. ^ Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad; Digitalarkivet
  8. ^ a b Sigrid Haavik. «Antonie Løchen – 'troende til alt mulig'». I Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag 2008
  9. ^ Trondhjems kvinnesaksforenings arkiv 1885-1995 finnes på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket
  10. ^ Agerholt, Anna Caspari (1892-1943) (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal. s. 78. 
  11. ^ Thora Storm (1914). «Trondhjems Kvindesaksforening». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 81-85. 
  12. ^ Kronikk: Pionerer i stemmerettskampen; Adresseavisen, 23.2.2013
  13. ^ Alnæs, Karsten (1938-) (1999). Historien om Norge. 4 : En ny arbeidsdag. Oslo: Gyldendal. s. 103. ISBN 8205230315. 
  14. ^ Bugge, Astrid (1902-1988) (1961). Touristinder og andre sportspiker: blad av sportsdraktens og kvinne-emansipasjonens historie. Oslo: Johan Grundt Tanum. s. 129. 
  15. ^ Norske politiske brosjyrer 1768-1982: katalog over UBT/Bs samling. Trondheim: Biblioteket. 1983. s. 33. ISBN 8271130439. 
  16. ^ Nidaros 25., 27. og 30. mai 1922;
    jfr Støren, Wilhelm K. (1921-1997) (1997). Bibliographia Trondhjemiana: litteratur om Trondheim trykket før 1990. [Trondheim]: Universitetsbiblioteket i Trondheim. s. 653. ISBN 8271130730. 
  17. ^ Lindboe, Asbjørn (1961). Lagmann Lindboe: en politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880-1890 årene. Oslo: Tanum. 
  18. ^ Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har i sine samlinger et diplom fra Foreningen til dyrenes beskyttelse i Trondhjem og omegn som er signert av blant andre Antonie Løchen.
    . Digitalt Museum http://digitaltmuseum.no/011012876547?query=sch%C3%B8ningsdal&pos=12. Besøkt 29.07.2016. 
  19. ^ Morgenbladet 20. oktober 1919. Kristiania. 1919. 
  20. ^ Bratberg, Terje T.V. (1955-) (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. s. 54. ISBN 8257306428. 
  21. ^ Gatenavn: Stiftet Trondhjems Kvinnesaksforening9; Adresseavisen, 17.10.2006

Eksterne lenkerRediger