Arne Høeg
Arne Høeg (født 29. august 1875 i Drammen, død 22. oktober 1957 i Trondheim) var en norsk industrileder.
| Arne Høeg | |||
|---|---|---|---|
_(4149154689).jpg) | |||
| Født | 29. aug. 1875[1] Drammen | ||
| Død | 22. okt. 1957[1] (82 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, maskiningeniør | ||
| Far | Peter Hannibal Høeg | ||
| Parti | Nasjonal Samling Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av seilmaker, skipsreder og stortingsmann Peter Høeg og hustru Louise Paus, nevø av skipsreder og stortingsmann Thomas Arbo Høeg og fetter av professor Ove Arbo Høeg. Faren og onkelen var stortingsmenn for Høyre. Arne Høeg giftet seg i 1901 med Marie Sofie Cappelen fra Kristiansund, datter av pastor Johan Søholt. Høeg hadde studentereksamen fra latinskolen i Drammen fra 1892 og utdannelse som maskin- og elektroingeniør fra Technicum Mittweida i Sachsen fra 1898.[2]
Etter endt utdannelse ble han ansatt som assisterende ingeniør ved utbyggingen av Hammeren kraftstasjon utenfor Kristiania og hos O. Østmoes forretning i Kristiania.[2] I 1900 ble han bestyrer ved Trondhjems Elektriske Bureau AS, som han kjøpte i 1902 og solgte til Siemens AG i 1908.[3][4] Virksomheten ble videreført som AS Siemens Schuckert, avdeling Trondhjem. Høeg var direktør der frem til 1940.[5] Høeg var styreformann i AS Lade Kraftselskap fra 1915 og styremedlem i AS Trondhjems Haandværks- og Industribank 1915–1925, AS Gråkallbanen fra 1922 og AS Norsk Staaltaugfabrik fra 1929.[6]
Av verv i interesse- og bransjeforeninger kan nevnes tillitsvalgt i Mekaniske Verksteders Landsforening, styremedlem i Trondhjems Haandværks- og Industriforening 1912–1918, formann i Elektroteknisk forening 1919–1921, formann i Trondhjems polytekniske forening 1921–1922, formann i Trøndelag Skogselskap fra 1923 og medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre 1936–1941.[2][6][7]
Høeg var medlem av Trondhjem bystyre for Venstre[8] 1911–1913.[2] Under den andre verdenskrig var han oppnevnt til varaordfører i bystyret som representant for Nasjonal Samling 1942–1945.[9][10] Han hadde meldt seg inn i NS før okkupasjonen.
Han ble under landssvikoppgjøret dømt til 8 måneders fengsel, rettighetstap, inndraging av 3000 kr og tilpliktet å betale 100 000 kr i erstatning.[11]
Referanser rediger
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Steenstrup, Bjørn (red.) (1930). «Høeg, Arne». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 202.
- ^ Fougner, Eiliv (1916). Norske ingeniører og arkitekter. Kristiania: Abels Kunstforlag.
- ^ Hoemsnes, Ole N. (1997). Siemens i Norge 1898-1998. 100 år. 1. Oslo. s. 96–99.
- ^ Det Norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. 1949. s. 675.
- ^ a b Hoffstad, Einar (red.) (1935). «Høeg, Arne». Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: Yrkesforlaget. s. 358.
- ^ Petersen, Erling (1950). Norsk Arbeidsgiverforening 1900-1950. Oslo. s. 639.
- ^ «Trondhjems venstreforening holdt generalforsamling igaar. …». Trondhjems Adresseavis: 4. 23. mars 1911.
- ^ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 320.
- ^ Bratberg, Terje (1996). «Arnebyen». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 61.
- ^ «Nidaros 1948.07.02». Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. s. 2.