Ove Arbo Høeg
Ove Arbo Høeg (født 1898 i Larvik, død 1993 i Oslo) var en norsk botaniker. Han var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo fra 1947 til 1967.[3] Hans spesialfelt var paleobotanikk og etnobotanikk.
| Ove Arbo Høeg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1898[1][2] Larvik | ||
| Død | 7. juli 1993[1][2] (94 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Akademisk grad | Cand.real. (1923) (arbeidsområde: lav, utdannet ved: Universitetet i Oslo) dr.philos. (1942) (utdannet ved: Universitetet i Oslo) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Thomas Arbo Høeg | ||
| Søsken | Fritz Høeg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Gunnerusmedaljen (1973) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo (1947–1967) (verv eller stilling: professor) Vitenskapsmuseet (1926–1947) (verv eller stilling: konservator, næringslivsleder) Paleontologisk museum (1924–1925) (verv eller stilling: konservator) Botanisk hage i Oslo (1958–1964) (verv eller stilling: næringslivsleder) Birbal Sahni Institute of Palaeobotany (1951–1953) (verv eller stilling: næringslivsleder) | ||
| Fagfelt | Paleobotanikk, etnobotanikk, lav, botanikk, alge, mykologi, pollinering, biogeografi | ||
Liv og virke Rediger
Høeg var redaktør for Blyttia, tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening 1949-63, kun avbrutt av et feltarbeid i India i 1951. Han er æresmedlem av Norsk Botanisk Forening.
Han tok examen artium 1917 og ble cand.real. ved Universitetet i Kristiania 1923.[3] Han ble ansatt som konservator ved det paleontologiske museum 12. april 1924, samtidig avtrådte han fra stillingen som assistent ved Botanisk hage i Oslo.[4] I 1942 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo.[3] Høegs liste over publikasjoner går fra 1921 til 1991, og omfatter bl.a. emnene paleobotanikk, alger, sopp, lav og blomsterplanter; han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie.[5]
Innen etnobotanikk i Norge var Høeg eneren. Med boken Planter og tradisjon : Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (1974) presenterte han et standardverk, basert på bred folkeminneinnsamling og biologisk kunnskap. En forkortet utgave kom ut i 1985 under tittelen Ville vekster til gagn og glede. I 1981 utga Høeg Eineren i norsk natur og tradisjon (utvidet utgave i 1996), første bind i Norsk Skogbruksmuseums bokserie Treslagenes kulturhistorie.
Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var sønn av skipsreder, konsul og stortingsrepresentant Thomas Arbo Høeg, og tilhørte slekten Høeg fra Drammen. Arbobreen på Spitsbergen er oppkalt etter Høeg.
Referanser Rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ove_Arbo_Høeg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ove_Arbo_Høeg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sunding, Per. «Ove Arbo Høeg». Norsk biografisk leksikon på snl.no. Besøkt 5. april 2021.
- ^ Det kongelige Frederiks universitets aarsberetning for beretningsaaret ... samt universitetets matrikul for. Kristiania: Universitetet. 1923. s. 8.
- ^ Løkken, Sverre (1988). «Ove Arbo Høeg – en bibliografi»
(PDF). BLYTTIA, Tidsskrift for Norsk Botanisk Forening: 164–169. ISSN 0006-5269.
Eksterne lenker Rediger
- (no) Publikasjoner av Ove Arbo Høeg i BIBSYS
- Arkivet Ove Arbo Høeg finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og består av dokumenter funnet ved rydding av lageret til NITT/IMB på slutten av 1990-tallet.