Ove Arbo Høeg

norsk botaniker

Ove Arbo Høeg (født 1898 i Larvik, død 1993 i Oslo) var en norsk botaniker. Han var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo fra 1947 til 1967.[3] Hans spesialfelt var paleobotanikk og etnobotanikk.

Ove Arbo Høeg
OveArboHøeg-OB.F06049c.jpg
Født25. nov. 1898[1][2]Rediger på Wikidata
LarvikRediger på Wikidata
Død7. juli 1993[1][2]Rediger på Wikidata (94 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Paleobotaniker, botaniker, professor, lichenologRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.real. (1923), dr.philos. (1942)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Thomas Arbo HøegRediger på Wikidata
Søsken Fritz HøegRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers SelskabRediger på Wikidata
Utmerkelser Gunnerusmedaljen (1973)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo (19471967), Vitenskapsmuseet (19261947), Paleontologisk museum (19241925), Botanisk hage i Oslo (19581964), Birbal Sahni Institute of Palaeobotany (19511953)Rediger på Wikidata
FagfeltPaleobotanikk, etnobotanikk, lav, botanikk, alge, mykologi, pollinering, biogeografi

Liv og virkeRediger

Høeg var redaktør for Blyttia, tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening 1949-63, kun avbrutt av et feltarbeid i India i 1951. Han er æresmedlem av Norsk Botanisk Forening.

Han tok tok examen artium 1917 og ble cand.real. ved Universitetet i Kristiania 1923.[3] Han ble ansatt som konservator ved det palaeontologiske museum 12. april 1924, samtidig avtrådte han fra stillingen som assistent ved Botanisk hage i Oslo.[4] I 1942 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo.[3] Høegs liste over publikasjoner går fra 1921 til 1991, og omfatter bl.a. emnene paleobotanikk, alger, sopp, lav og blomsterplanter; han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie.[5]

Innen etnobotanikk i Norge var Høeg eneren. Med boken Planter og tradisjon : Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (1974) presenterte han et standardverk, basert på bred folkeminneinnsamling og biologisk kunnskap. En forkortet utgave kom ut i 1985 under tittelen Ville vekster til gagn og glede. I 1981 utga Høeg Eineren i norsk natur og tradisjon (utvidet utgave i 1996), første bind i Norsk Skogbruksmuseums bokserie Treslagenes kulturhistorie.

Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var sønn av skipsreder, konsul og stortingsrepresentant Thomas Arbo Høeg, og tilhørte slekten Høeg fra Drammen. ArbobreenSpitsbergen er oppkalt etter Høeg.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ove_Arbo_Høeg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ove_Arbo_Høeg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Sunding, Per. «Ove Arbo Høeg». Norsk biografisk leksikon på snl.no. Besøkt 5. april 2021. 
  4. ^ Det kongelige Frederiks universitets aarsberetning for beretningsaaret ... samt universitetets matrikul for. Kristiania: Universitetet. 1923. s. 8. 
  5. ^ Løkken, Sverre (1988). «Ove Arbo Høeg – en bibliografi»  (PDF). BLYTTIA, Tidsskrift for Norsk Botanisk Forening: 164–169. ISSN 0006-5269. 

Eksterne lenkerRediger