Andreas Moe
Ole Andreas Moe (født 3. oktober 1883 i Trondhjem, død 7. juli 1956 samme sted) var en norsk kjøpmann, konsul og politiker (H). Han var ordfører i Trondhjem fra 1926 til 1930.
| Andreas Moe | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Andreas Moe, ca. 1930. | |||
| Født | 3. okt. 1883[1] Trondhjem | ||
| Død | 7. juli 1956 (72 år) Trondhjem | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, politiker, konsul | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1925) | ||
Familie og yrke rediger
Han var sønn av kjøpmann (Ole) Andreas Moe (1855–1896) og Marie Otilie Rostad (1856–1941), som begge kom fra Verdal.[2][3][4] Morbroren Bernhard Rostad var brukseier og ordfører i Verdal, og fetteren Arne Rostad var stortingsmann.[5]
Familien bodde i en bygård i Olav Tryggvasons gate 31, hvor de også drev firmaet Andreas Moe Glas & Stentøi (senere Andreas Moe Glasmagasin), som faren hadde etablert i 1880. Firmaet drev grossist- og detaljvarehandel i finere glass, stentøy og porselen. Faren døde i 1896, så moren eide firmaet frem til Andreas og hans brødre Harald og Vilhelm kunne overta i fellesskap.[6][7] Andreas ble disponent i 1907 og eneeier i 1936. I mellomtiden hadde han gått handelsgymnaset i Kristiania, praktisert hos Emil Olsen & Comp. og gått i lære ved glassmagasin i Frankrike, England og Tyskland.[6][8]
Ved siden av forretningsdriften deltok Moe i næringslivets organisasjoner, blant annet som formann i Trondhjems Handelsstands Forening 1918–1921, styremedlem i Norges Handelsstands Forbund og formann i Norges Glass- og Stentøihandleres Forbund.[8]
Han giftet seg i 1921 med Sigrid (Sissi) Tønseth, datter av tilsynsmann og revisor Ernst Andreas Tønseth og Margrethe Selsbak.[8] De eide frem til 1936 en villa, Haugen, i Håkon Jarls gate 12 på Øya.
Politiske og offentlige verv rediger
Moe var medlem av Trondheim bystyre og formannskap 1917–1934, i perioden 1926–1930 som ordfører. Blant hans nærmeste politiske fortrolige var Ivar Lykke og Francis Kjeldsberg.[9] I årene Moe var ordfører, flyttet kommunestyrelsen fra Rådstuen i Kongens gate 2 til dagens rådhus i Munkegaten 1. Spørsmålet om byens navn var oppe i bystyret mange ganger i perioden Andreas Moe var ordfører. Olavsjubileet og Trøndelagsutstillingen i 1930 (900 år etter slaget på Stiklestad) satte også preg på hans ordførerperiode.
Han var styreformann ved det psykiatriske sykehuset på Østmarka 1932–1956 og styreformann ved Trondhjems Handelsgymnasium. Han hadde også verv i noen byens sentrale bedrifter, så som formann i direksjonen i Trondhjems Sparebank 1942–1953 og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fra 1946, og ordfører i representantskapet i Adresseavisen 1927–1956. I 1945 ble han formann i børs- og handelskomiteen ved Trondheim Børs.[6][8]
Krigsfangenskap rediger
Under andre verdenskrig ble Andreas Moe arrestert 4. oktober 1944 og satt fengslet på Vollan inntil han 24. oktober 1944 ble overført til Berg internerings- og krigsfangeleir ved Tønsberg. Der satt han satt i fangenskap inntil han ble løslatt 28. mars 1945.[10]
Sykdom, død og begravelse rediger
Han døde på Røde Kors klinikk i Trondheim etter å ha blitt operert for et magesår, som viste seg å være en mer alvorlig tilstand.[11] Han ble begravet på Domkirkegården.[12]
Utmerkelser rediger
Andreas Moe ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen i 1925.[13]
Referanser rediger
- ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901 (1601M5)». Digitalarkivet. Besøkt 4. juli 2018.
- ^ «Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 4. juli 2018.
- ^ «Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 4. juli 2018.
- ^ Musum, Einar (1930). Verdalsboka. En bygdebok om Verdal. Bind III: Gårds- og slektshistorie. Verdal kommune. s. 72.
- ^ a b c Hoffstad, Einar (1939). Hvem er hvem i næringslivet? Merkantilt biografisk leksikon. Oslo: I kommisjon hos Halvorsen & Larsen. s. 605.
- ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 4. juli 2018.
- ^ a b c d e Gram, Harald og Steenstrup, Bjørn (red.), red. (1948). Hvem er Hvem?. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 363–364.
- ^ Carstens, Svein (1992). Fra kjøpmannsdisk til kongens bord. Statsminister Ivar Lykke 1872–1949. Trondheim. s. 18. ISBN 82-7164-030-5.
- ^ Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945. Alfabetisk register. Oslo: Universitetsforlaget. s. 449. ISBN 82-00-22372-8.
- ^ «Nekrolog». Adresseavisen. 9. juli 1956. s. 3.
- ^ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 3. juli 2018.
- ^ «Konsul Andreas Moe …». Trondhjems Adresseavis: 3. 23. november 1925.