Vekter (eldre tid)

For å lese om vektere i moderne vaktselskaper, se det

En vekter var tidligere en offentlig vaktmann i byene. Han skulle tenne og slukke for tranlyktene som var datidens gatebelysning, bringe lovbrytere til arresten, og ved hvert timeslag natten igjennom synge et «vektervers» som fortalte «hva timen var slagen». Han varslet brann og ropte fra hvilken kant vinden blåste. Lønnen var likevel skral.[1]

Tysk vekter (Nachtwächter), en nattlig byvakt, framstilt på et kobberstikk fra 1799. Vekteren har varselhorn og stav.

HistorikkRediger

I Norge ble en vekterordning bestemt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-årene.[2] I Christiania (dagens Oslo) ble de siste 60 vekterne tatt ut av tjeneste i 1858, da politiet overtok deres plikter.[2] I Bergen sluttet gatevekterne i 1874.[3] De to første moderne vaktselskapene i Norge ble etablert i Kristiania og Østfold i 1905.[4]

Vekterne avløste politikonstablene når mørket falt på. I København var det dobbelt så mange vektere som politifolk, siden vekterne ikke bare skulle patruljere, men også stå for gatebelysningen, dvs. tranlyktene som lyste opp gatene. De skulle også holde utkikk etter branntilløp. Tolv «tårnvektere» var utplassert dag og natt i Københavns kirketårn.[5] De hadde også utstyrt med kikkert så de kunne se om det virkelig var brann eller bare skorsteinsbrann.[6] Tårnvekteren var den eneste i vekterkorpset som var kledd i en tykk pels, siden han satt i ro hele natten. Oppdaget han en brann, var han byens brannalarm ved å kime med kirkeklokken. Så hente han en lykt utenpå den siden tårnmuren som snudde mot brannen. Han fortsatte så å ringe med kirkeklokken til brannen var slukket, langsomt eller fort ut fra brannens styrke og omfang. Gatevekterne løp i mellomtiden fra hus til hus og sørget for å vekke folk og organisere brannslukkingsarbeidet. Like fullt var vekterlønnen så skral at i 1736 måtte tårnvekteren Mogens Andersen i Roskilde få hjelp fra fattigkassen. Han var bosatt i en av byens «fattigboder», møblert med en seng, tranlykt og et bord.[7] Tranen som hver vekter fylte på lyktene, ble nøye oppmålt, for om en vekter kunne lot seg friste til å videreselge litt, ble denne ekstrainntekten gjerne omsatt i brennevin.[8] Når en vekter ble observert i påvirket tilstand, ble det derfor sagt at han var «trannet»,[9] og betegnelsen «tran-tyv» viste til en slik antatt tyvaktig vekter.[10]

Vekterne tjente så dårlig at mange også måtte arbeide på dagtid. Iblant lurte de seg til en blund i en kjellerhals. Om noen plageånder da fikk tak i «morgenstjernen» og løp med den, var vekteren avskåret fra å tilkalle hjelp, for da ble det jo avslørt at hans hadde sovet på sin post. Traff han på en fyllik som verken kunne gå eller stå, ble fylliken surret til en stige med vekterens belte, og fraktet til nærmeste politistasjon. Private avtaler ga mulighet for litt ekstra inntjening. Vekkerur var sjeldne, så i stedet kunne folk binde en snor om håndleddet og henge snoren ut av vinduet, slik at vekteren kunne rykke i den på avtalt tid. Her var det likevel en risiko å bli vekket midt på natten av en forbipasserende spøkefugl.[11]

Det var grove løyer sovende vektere kunne bli utsatt for på sine ensomme natterunder. I København la to studenter en gang en stump stry dyppet i petroleum i luen til en sovende vekter. Deretter satte de fyr på og ropte høyt at det var brann. Vekteren sprang opp og styrtet nedover gaten mens han blåste i fløyten og ropte «brann, brann», med luen i full fyr på hodet.[12] 25. desember 1701 havnet en annen av Københavns vektere i håndgemeng med en person som kastet vekteren i vannet, der han druknet.[13]

HabittRediger

Vekterne var gjerne utstyrt med lykt og en såkalt «morgenstjerne», en lang stav som hadde en kule med pigger i toppen. Staven kalles da gjerne for «vekterstav» eller «vekterkølle».[14] I noen tilfeller kan lykten være erstattet med en fakkel. De var alltid ikledt en offisiell uniform, ofte rød. Det finnes også svarte varianter. I tillegg bare de gjerne et vekterskilt på brystet.

 
«Vægternes Natte-Sang udi Kjøbenhavn», kistebrev fra ca. 1825.

UtropRediger

Københavns første vekterkorps hadde 68 vektere ansatt og ble opprettet av Ole Rømer i 1683. Det ble nedlagt i 1863.[15] Thomas Kingo skrev til korpset en vektervise basert på gamle middelaldervers.[16] Hvert vers innledes med tilropet «Hov[17] vægter!» tilsvarende «Hallo, vekter!»

Gamle danske vektervers, kjent i trykk fra 1686 og framover, ble også brukt i Norge.[3] Vekterens utrop skiftet hver time, og etter vektersangen fra 1784 ble det kl 23 sunget som innledende linje:

Gud Fader oss bevare, de store med de små.

Ved midnatt begynte verset med:

Det var om midnatts tide vår frelser han ble født.

Kl 3 ytres håp for den gryende dag:

Nu skrider natten sorte,
og dagen stunder til,
Gud la dem bli borte,
som oss bedrøve vil!

Kl 5 kunne daggry meldes med ordene:

Vår klokke er slagen fem.
Kom, blide sol, fra nådens pol,
opplys vårt hus og hjem.[18]

Dagens vektereRediger

I moderne tid har mange av vekterens oppgaver blitt overlatt til politi og private vaktselskaper. Vaktselskapene har tatt over bruken av ordet «vekter» som derfor assosieres med disse.

ReferanserRediger

  1. ^ Knut Mykland: Den lange fredstiden (s. 211), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8
  2. ^ a b Oppslagsordet «vekter – eldre tid» Store norske leksikon Arkivert 8. februar 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b UiB om Vektersangen
  4. ^ Søkbar digitalkopi av Vekterfaget : VK II / opplæring i bedrift (2000)
  5. ^ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 65), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9
  6. ^ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 74)
  7. ^ Julia Standly Hopf: «Byens levende brannalarm»
  8. ^ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 58)
  9. ^ pkt. 3 av «trannet», Danske ordbog
  10. ^ «trantyv», Danske ordbog
  11. ^ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 68)
  12. ^ Sophus Jensen: Da det gamle Nykøbing brændte (s. 86)
  13. ^ [http://www.eremit.dk/ebog/fausb2/fausb2.html V. Fausbøll: Vægter-versene (s. 27)
  14. ^ Beskrivelse av vekterstav Arkivert 7. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  15. ^ Ole Rømer og vekterkorpset
  16. ^ [1] Thomas Kingos vektervise
  17. ^ utropsordet «hov», Danske ordbog
  18. ^ V. Fausbøll: Vægter-Versene : i deres ældre og yngre Skikkelse, 1862 (s. 6-7)

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger