Vekter (eldre tid)

For å lese om vektere i moderne vaktselskaper, se det

En vekter var tidligere en offentlig vaktmann i byene. Han skulle tenne og slukke for tranlyktene som var datidens gatebelysning, bringe lovbrytere til arresten, og ved hvert timeslag natten igjennom synge et «vektervers» som fortalte «hva timen var slagen». Han varslet brann og ropte fra hvilken kant vinden blåste. Lønnen var likevel skral.[1]

Tysk vekter (Nachtwächter), en nattlig byvakt, framstilt på et kobberstikk fra 1799. Vekteren har varselhorn og stav.

HistorikkRediger

I Norge ble en vekterordning bestemt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-årene.[2] I Christiania (dagens Oslo) ble de siste 60 vekterne tatt ut av tjeneste i 1858, da politiet overtok deres plikter.[2] I Bergen sluttet gatevekterne i 1874.[3] De to første moderne vaktselskapene i Norge ble etablert i Kristiania og Østfold i 1905.[4]

HabittRediger

Vekterne var gjerne utstyrt med lykt og en såkalt «morgenstjerne», en lang stav som hadde en kule med pigger i toppen. Staven kalles da gjerne for «vekterstav» eller «vekterkølle».[5] I noen tilfeller kan lykten være erstattet med en fakkel. De var alltid ikledt en offisiell uniform, ofte rød. Det finnes også svarte varianter. I tillegg bare de gjerne et vekterskilt på brystet.

UtropRediger

 
«Vægternes Natte-Sang udi Kjøbenhavn», kistebrev fra ca. 1825.

Vekterens utrop kunne typisk være:

  • Natten er omme. Det er morgen. En ny dag kan begynne!
  • Klokka er 10. Alt er vel!

Gamle danske vektervers, kjent i trykk fra 1686 og framover,[6] ble også brukt i Norge.[3]

Dagens vektereRediger

I moderne tid har mange av vekterens oppgaver blitt overlatt til politi og private vaktselskaper. Vaktselskapene har tatt over bruken av ordet «vekter» som derfor assosieres med disse.

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger