Einar Gram
Einar Schavland Gram (født 28. september 1817 i Trondhjem, død 23. desember 1885 samme sted) var en norsk trelasthandler og politiker. Han møtte som stortingsmann for Trondhjem og Levanger fra 1859 til 1864 og fra 1868 til 1870.
| Einar Gram | |||
|---|---|---|---|
_(2742092664).jpg) | |||
| Født | 28. sep. 1817[1] Trondhjem | ||
| Død | 23. des. 1885[1] (68 år) Trondhjem | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, politiker, trelasthandler | ||
| Far | Jacob Schavland Gram | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1868–31. desember 1870 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| 1. januar 1859–31. desember 1864 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1861–31. desember 1861 | |||
| Forgjenger | Christian Petersen | ||
| Etterfølger | Ove Høegh | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av kjøpmann og stortingsmann Jacob Schavland Gram og hustru Ingeborg Henrikke Forseth. Begge foreldrene kom fra Steinkjerdistriktet. Faren eide store jord- og skoggods i Trøndelag, og drev stort innen trelast. Moren døde da gutten var i 8-årsalderen, og faren giftet seg på nytt med Inger Marie Bing.
Einar Gram giftet seg i 1843 med Dorothea Jeanette Knudtzon, som også kom fra en innflytelsesrik kjøpmannsslekt i Trondhjem, som datter av Hans Thomas Knudtzon.[2][3][4]
Forretningsmann rediger
Gram gikk handelsskole i Lübeck og Belfast, og skjøttet farens forretninger i Frankrike i flere omganger. Han arvet farens handelshus J.S. Gram med trelast- og rederivirksomhet samt Stjørdalsbruket i 1843, mens broren David Andreas Gram overtok Helge-Rein-By bruk i Steinkjer med tresliperi, møllebruk, brenneri med videre. Broren fikk døtrene Fredrikke Marie, gift med statsminister Ole Anton Qvam i Steinkjer, og Ingeborg Henrikke, gift med ordfører Johan Bergh i Trondhjem. Einar Gram bodde og drev forretning i Kjøpmannsgaten 34 (Hagerupgården), og hadde et pakkhus i samme gate. Han eide også mange trelastskur i Ila. Han anla også damphøvleri i Ila, som han senere solgte til tømrermester Jacob Digre, så høvleriet ble kjent som Digrebruket.[3][4]
Gram hadde mange tillitsverv i bankvesenet, så som medlem av representantskapet i Norges Bank fra 1848 til 1860, deretter medlem av direksjonen (styret) frem til sin død. Han var også medlem av direksjonen i Trondhjems Sparebank fra 1854 til 1885, direksjonen i Trondhjems Privatbank og overdireksjonen i Røros Kobberverk.[3][4]
Ordfører, stortingsmann: Gram var Trondhjems ordfører i 1861 og varaordfører i 1857, 1858 og 1859.[4] Han var valgt til stortingsmann fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger fra 1859 til 1870, men frasa seg plassen i perioden fra 1865 til 1867 og lot Helmer Lundgreen møte. I 1873 møtte Gram som stortingsmann for Michael Getz, som var sykemeldt. Over disse årene var Gram formann i Stortingets bankkomité, medlem av Stortingets tollkomité og medlem av Lagtinget.[5]
I 1850 fikk Gram bygd Nidareid gård på Ilevollen, som ble regnet blant byens vakreste privatboliger. I de siste årene av sitt liv led han av mye sykdom. Etter hans død ble gården i 1887 solgt til lagmann Jacob Lindboe.[3][4][6]
Referanser rediger
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 294[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 437–438.
- ^ a b c d Johansen, O.J. (1936). Den tusenårige by ved Nidelven. Trondhjem fra Olav Tryggvason til Håkon VII. Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 210–213.
- ^ a b c d e Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 33–34.
- ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 294.
- ^ Hasselberg, Per Kristian Johansen (15. september 2014). «Nidareid gård/Lagmann Lindboe». Historiske Trondheim. NRK Trøndelag. Besøkt 8. desember 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Einar Gram – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata