Bispehaugen skole

barneskole i Trondheim

Bispehaugen skole er en barneskole i Trondheim med elever fra 1. til 7. trinn. Skolen ble tatt i bruk den 26. september 1898, og har blitt utbygd i flere etapper. Første byggetrinn (1896–98) bestod av fem trepaviljonger, tegnet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen.

Bispehaugen skole
LandNorge
TypeOffentlig barneskole 1. - 7. trinn
Grunnlagt1898
Region/fylkeTrøndelag
KommuneTrondheim kommune
ByTrondheim
AdresseNonnegata 19, 7014 Trondheim
EierTrondheim kommune
RektorHeidi Torbergsen
Elever283 (2019-20)[1]
Ansatte30 (april 2020)
Nettstedhttp://www.trondheim.kommune.no/bispehaugen-skole/
Beliggenhet
Kart
Bispehaugen skole
63°25′55″N 10°24′53″Ø

I 1902 ble det reist en murpaviljong tegnet av Johan Christensen, og 1918-21 ble dagens store, karakteristiske røde murbygning oppført, tegnet av arkitekt Carl J. Moe. For dette arbeidet mottok Moe Houens fonds diplom for god arkitektur i 1925. Skolen ligger mellom Nonnegata, Gyldenløves gate, Nedre Møllenberg gate og Weidemanns vei. Skolen deler Øvre Møllenberg gate i to.


Bispehaugen Skoles Musikkorps, på folkemunne kalt Småbispan, er et av landets eldste skolekorps. Korpset ble grunnlagt i 1909, og het den gangen Bispehaugen Skoles Guttemusikkorps. Fra 1955 fikk også jentene være med i korpset, og skiftet dermed navn til Bispehaugens Skoles Musikkorps.

Tiden frem til Bispehaugen ble bygget

rediger

Fra slutten av 1700-tallet gikk Møllenbergsbarna på Bakklandet Friskole, en skole opprettet i 1778 på initiativ av biskop Marcus Fredrik Bang. Skolen hadde egne klasser for både jenter og gutter. I 1866 ble skolen kommunal, og gutteklassene flyttet til Graamølna, da mølledriften ble lagt ned og bygget solgt til Trondheim kommune. Skolen fikk navnet Bakklandet Gutteskole, og var i drift frem til Bispehaugen stod ferdig i 1898. Graamølna, som i dag benyttes av Trondheim Kunstmuseum, har huset mange årganger med gutter i skolegang. Tidligere domprost Johan B. Rian er blant dem som hadde sine guttedager ved Bakklandet Gutteskole på Graamølna. Han kunne fortelle om en tid der barna hoppet ut av vinduet i frikvarteret for et forfriskende bad i sjøen rett nedenfor, eller at de lekte i gata der i dag Innherredsveien går. Jentene forble på den gamle friskolen i Nygata, men ble også flyttet til Bispehaugen da de nye skolebyggene ble ferdigstilt.

Behov for nytt skolebygg

rediger

I 1880- og 90-årene ble det igangsatt en stor boligbygging på Møllenberg, og det oppstod et skrikende behov for en ny skole i området. Gutteskolen på Graamølna og Pikeskolen i Nygata var langt fra store nok til å ta imot den store tilveksten av nye barnefamilier i området, og det ble bestemt at begge skolene skulle legges ned så snart den nye skolen stod ferdig. Kommunen og skolestyret arbeidet på spreng for å bygge et nytt og stort skoleanlegg, med et krav om at skolen måtte kunne ta i mot inntil 1600 elever. Kommunen kjøpte i 1893 tomta der Bispehaugen skole står i dag, et platå på toppen av det skrånede terrenget på Møllenberg. Utbyggingen av skolen ble deretter forsinket grunnet en langvarig debatt om to alternative utkast til arkitektur og fysiske planløsninger. Det første utkastet innebar flere mindre paviljonger i tre, mens det andre én stor murbygning som samlet alle klasserom.


Høsten 1896 fikk ordfører Christian Schaanning gjennomslag for sitt forslag om flere separate paviljonger, og skolen åpnet for elever i 1898. Undervisningen foregikk nå i fem separate trebygninger over to etasjer, men over de neste tyve årene viste dette seg også å bli for lite og trangt for de store barnekullene i skolekretsen. I 1918 startet planleggingen av et nytt skolebygg, og to år senere kunne A/S Jernbeton sette i gang grunnarbeid og fundamentering på den 800 kvm store tomten. Så snart tomten var ryddet kunne arbeidet med å bygge selve skolen settes i gang, og murearbeidet ble ledet var muremester Herman Aars. Kun etter halvannet år stod bygningen ferdig, noe som ble betegnet som rekord for en så stor bygning. Ved åpningen 1. september 1921 ble skolebygget beskrevet som «et vakkert og kraftfuldt træk i byens ansigt» av Trondhjems Adresseavis. Flere gater hadde fått et «virkningsfuldt fondmotiv», og arkitekt Carl J. Moes store skolebygning ble beskrevet som det flotteste byggverk byen var blitt beriket med i nyere tid.


Planløsningen i det nye skolebygget var på mange måter forut for sin tid, med åpen løsning og midtkorridorsystem, og rommet seks til ni klasserom i de tre ordinære etasjene. I tillegg var det bygget to undervisningsrom i sokkeletasjen, og det var innredet gymnastikksal i loftsetasjen med lysinnfall gjennom taket. En kan nok tenke seg at skolåret 1921/1922 startet med ekstra stor spenning for lærere og elever ved Bispehaugen skole, og det gjaldt nå å sikre seg pult på vindusrekka - med byens fineste utsikt.

Kilder

rediger
  • Trondheim Byleksikon 1996

Eksterne lenker

rediger