Wikipedia

Nini Roll Anker

norsk forfatter og dramatiker

Nini Roll Anker (født 3. mai 1873, død 20. mai 1942) var en norsk forfatter, født og oppvokst i Molde. Hun gav ut i alt 28 bøker. I norsk litteraturhistorie regnes hun som en av de viktigere nyrealistiske forfatterne. I et av hennes mest kjente verk, Den som henger i en tråd (1935), skildrer hun det harde livet for syerskene på konfeksjonsfabrikken.

Nini Roll Anker
Født3. mai 1873[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Molde[5]
Død20. mai 1942[1][3][6][7]Rediger på Wikidata (69 år)
Asker[8]
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker Rediger på Wikidata
EktefelleJohan Anker (1910–)[9]
FarFerdinand Nicolai Roll
SøskenAstrid Roll Thommessen
NasjonalitetNorge[10]
GravlagtVestre gravlund
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Nini Roll Anker på Commons
Portrett av Nini Roll Anker malt av Christian Meyer Ross. Tilhører Oslo Museums samlinger.

Kjærligheten er et sentralt tema i Roll Ankers romaner, slik det også var for Camilla Collett. I Det svake kjønn (1924) må hovedpersonene gifte seg med menn de ikke elsker.

Liv og virke

rediger

Faren Ferdinand Nicolai Roll var stortingsmann, justisminister og høyesterettsdommer. Nini Roll Anker ble gift med godseieren Peter Anker. De bosatte seg på Knivsø og senere på Rød herregård ved Halden. I løpet av dette ekteskapet jobbet hun for å bedre vilkårene for familiene og arbeiderne som var avhengige av Anker-godset. Etter skilsmissen giftet hun seg i januar 1910 med Peter Ankers fetter, Johan Anker. Han ble den store kjærligheten i hennes liv, og det var i dette ekteskapet at hennes litterære karriere virkelig tok til.

Begge hennes ektemenn var fettere av kvinnesaksforkjemperne Katti Anker Møller og Ella Anker og hennes mor, Sophie Nicoline Knudtzon, ble født i Trondheim i 1845 som datter av korps- og overlege Christian Fr. Knudtzon (se Knudtzon (slekt)) og Annette Sophie Augusta Scheel.

I 2011 ble en plass på øvre Grünerløkka i Oslo oppkalt etter henne: Nini Roll Ankers plass.

Hun stiftet Frederikshalds og Omegns Kvinnesaksforening i 1902 og Frederikshalds og Omegns Kvinneråd i 1903.[11]

Psevdonymer

rediger

Nini Roll Anker gav også ut bøker under psevdonymer. I 1898 kom debuten I blinde under psevdonymet Jo Nein. Tre tiår senere tok hun i bruk psevdonymet Kåre P. Fortellerstemmen i Kåre P.-bøkene var en ung mann, og tonen i boken var frisk, urban og vittig. Disse bøkene fikk svært gode anmeldelser da de kom ut, og ingen mistenkte at det stod en kvinne bak dem. Ifølge Store norske leksikons utdypningsartikkel om Nini Roll Anker var for eksempel Sigurd Hoel svært begeistret over å ha oppdaget en ung mann med et lovende forfattertalent i «Kåre P.»

 
Graven til Johan Anker og Nini Roll Anker på Vestre gravlund i Oslo

Bibliografi

rediger

Norske originalutgaver utgitt i eget navn

rediger

Utgitt under psevdonymer

rediger

Oversettelser til svensk

rediger
  • Fru Castrups dotter (1919)[12]
  • Huset vid Sjögatan (1924)
  • Per Haukeberg (1925)
  • Det svaga könet (1926)
  • Liv, livet och jag (1927)[12]
  • Benedicte Stendal (1928)[12]
  • Änkan (1934)[12]
  • Den som hänger i en tråd (1936)[12]
  • På egen mark (1937)[12]

Oversettelser til dansk

rediger
  • Den som hænger i en traad (1936)[12]
  • Lykkelige dage (1943) – (Prisopgaven)[12]

Oversettelser til nederlandsk

rediger
  • Breidablik (193?) – (Elling Torsens hjem)[12]
  • De groote prijsvraag (1932) – (Prisopgaven)[12]
  • De weduwe (1934) – (Enken)[12]
  • Onverbreekbare banden (1937) – (På egen grunn)[12]

Oversettelser til tysk

rediger
  • Liv und ich (1929)[12]

Bøker om Nini Roll Anker

rediger
  • Eugenia Kielland: Fem essays om moderne norsk literatur. Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Bojer, Lyrik og livsfølelse, Nini Roll Anker (1929)
  • Eugenia Kielland: Nini Roll Anker i liv og arbeid (1948)
  • Barbro Anker-Wahlgren: Att tjäna livet. En studie i Nini Roll Ankers romaner (1975)
  • Et annet språk. Analyser av norsk kvinnelitteratur. Artikler om forfatterskapene til Camilla Collett, Amalie Skram, Sigrid Undset, Cora Sandel, Nini Roll Anker, Inger Hagerup, Solveig Haugan, Torborg Nedreaas og Liv Køltzow. (1977)
  • Ingrid Björkman: Nini Roll Ankers Stampetrilogi.[13] Tillkomst. Bakgrund. Budskap. (Uppsala 1979) Doktoravhandling ved Uppsala universitet
  • Egil Kjølholdt-Guttormsen: Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892 – 1907. Et kulturhistorisk interiør med bibliografi – (Halden 1996)
  • Tordis og Jo Ørjasæter: Nini Roll Anker. En kvinne i tiden (2000)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Nini (Nicoline) Magdalene Anker, Proleksis enciklopedija-ID 8780[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002145203, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 953, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Nicoline Magdalene Roll Anker, Norsk biografisk leksikon ID Nini_Roll_Anker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j81v08, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Nini_Roll_Anker[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, Libris-URI wt79c0hf5c90rdc, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Norske kvinners nasjonalråd 1904-1954. Oslo: NKN. 1957. 
  12. ^ a b c d e f g h i j k l m n Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. ISBN 8257900109. 
  13. ^ "Stampetrilogien" er en betegnelse på de tre romanene Huset i Søgaten, I amtmandsgaarden og Under skraataket, som handler om Stampe-slekten i fem generasjoner.

Eksterne lenker

rediger


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nini_Roll_Anker&oldid=24737549»