Rød herregård
Rød herregård i Halden er et av de største og best bevarte lystgårdsanleggene i Norge. Hovedbygningen har trolig sine eldste deler fra 1600-tallet, men den ble vesentlig om- og påbygd i løpet av 1700-tallet. Hagesalongen ble oppført i 1863 etter tegninger av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, vestfløyen ble nybygd i 1875 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. I 1902-03 ble huset ombygd med ny hall og spisestue etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle.
| Rød herregård | |||
|---|---|---|---|
 Rød herregård Foto: Bohuslen | |||
 Rød herregård 59°07′21″N 11°22′07″Ø | |||
.jpg)
Hage rediger
Rød har et stort hageanlegg, der midtpartiet kan sees på Jacob Conings maleri av Fredrikshald (Halden) fra 1699. Barokkhagen ble videreutviklet på 1700-tallet, blant annet med en elegant hagepaviljong (1756), terrasser, dammer og alleer. En engelsk landskapshage omgir barokkhagen. Foruten romantiske spaserstier og vakker utsikt over Iddefjorden, byr hagen på klassiske elementer som bjørnegrotte, eremitthytte, kanonbatteri og gravsted.
I hagen finnes en inskripsjon etter prins Christian August av Augustenborg. Prinsen, som i 1809 var valgt til kronprins i Sverige, tilbrakte sin siste dag i Norge som gjest på Rød herregård 7. januar 1810. Her skrev han på fjellveggen «C A Norges Ven», en innskrift som senere ble hugget inn med en krone over.
Eierforhold rediger
Gården og eiendomskomplekset var eid fra 1733 til 1829 av den opprinnelige danske slekten Tank gjennom tre generasjoner som drev omfattende virksomhet bl.a. med trelasthandel: Carsten Tank d.e., Nils Tank og statsråd Carsten Tank d.y. Da sistnevnte ble insolvent, overtok svigersønnen Peter M. Anker eiendommen. Ankerfamilien bodde på Rød i fire generasjoner frem til 1956, da Nils Anker, sønn av Borghild og P.M. Anker, døde ugift og uten livsarvinger.
Eiendommen tilfalt hans to halvbrødre Ole og Fritz Anker Rasch. De opprettet i desember 1961 to stiftelser som skulle ta vare på gården for fremtiden: Stiftelsen Rød Herregård fikk overdratt huset og haven, mens Stiftelsen De Ankerske Samlinger fikk overdratt innboet og det rikholdige arkivet tilhørende eiendommen. Stiftelsene er idag delvis sammenkjørte med Stiftelsen Halden historiske Samlinger (HhS) som også har sine kontorer på herregården. Siden 2010 er Halden historiske Samlinger en del av Østfoldmuseene. Det er omvisninger på Rød herregård i sommerhalvåret.
Kjente personer knyttet til Rød Herregård rediger
- Handelsmann og statsråd Carsten Tank (1766–1832)
- Misjonær Otto Tank (1800–1864)
- Fredsforkjemper Dikka Møller (1838–1912)
- Folkehøgskolepioner Herman Anker (1839–1896)
- Ingeniør og industrigründer Christian August Anker (1840–1912)
- Forfatter Nini Roll Anker (1873–1942)
- Overhoffmesterinne Borghild Anker (1876–1955)
Kulturminne rediger
Rød Herregård ble fredet 18. april 1923 og har nummer 86040 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Referanser rediger
- ^ Rød herregård Arkivert 2. juni 2012 hos Wayback Machine. fra Østfoldmuseene
- ^ Om Sukkerverket på Rød herregård Arkivert 3. september 2012 hos Wayback Machine. fra Østfoldmuseene
Litteratur rediger
- Ole Anker-Rasch, Sven G. Eliassen og Tor Ulsnæs: Rød Herregård. Aschehoug 2010, ISBN 9788203238321
- Anne Bratt: Anne på Rød – stuepike på Sorgenfri og Rød, 1994, ISBN 9788275560030
- Magne Bruun: Norske hager gjennom tusen år, 2007, ISBN 8276942105
- Axel Coldevin: Norske storgårder, bind 1, 1950
- Egil Kjølholdt-Guttormsen: Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892–1907, 1996, ISBN 82-91523-01-0
- Eva Valebrok: Norske slott, herregårder og gods, 1997, ISBN 82-7694-125-7,
Eksterne lenker rediger
- (en) Rød herregård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Østfoldmuseene om Rød herregård
- Arc! om Rød herregård
- Haldenkort.net – gamle prospektkort fra Rød herregård
- Folketelling 1910 "Rød (gaard)"
- (no) «Rød herregård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
