Slekt (jus)
Slekt som juridisk begrep betegner tradisjonelt i Europa personer som nedstammer fra samme person. Disse personene vil gjerne ha samme slektsnavn. Uttrykket slekt brukes om alle man er i familie med, både agnatisk (mannslinje, «på sverdsiden») og kognatisk (gjennom kvinneledd, «på spinnesiden») («er i slekt med»).
Til det tradisjonelle slektsbegrepet regnes også kvinner som giftes inn i den. Døtre tilhører slekten frem til de eventuelt gifter seg inn i en annen slekt. Adopterte er ofte også regnet med i slekten.
Det tradisjonelle slektsbegrepet har i mange vestlige land fått en svakere stilling i lovgivningen i nyere tid. Mens slektsnavn etter det tradisjonelle slektsbegrepet følger mannslinjen, har nyere navnelovgivning i Norge åpnet for at slike navn kan overføres gjennom kvinneledd, og i navneloven er begrepet slektsnavn avskaffet og erstattet av etternavn. Arverett og flere andre rettsforhold er uavhengig av om slektsskapet går gjennom manns- eller kvinneledd.
Å være i slekt eller familie med personer, har rettslig betydning både rettshistorisk og idag. Kort kan nevnes navnerett, arverett, odels- og åsetesrett, forsørgelses- og bidragsplikt, inhabilitet til å treffe avgjørelser og begrensninger i vitneplikt.
Arvelig adelskap har variert etter bestemmelsene i Adelsbrevene. Frem til Reformasjonen omfattet de med få untak alle etterkommere uavhegig av hvorvidt de nedstammet via kvinne eller mansledd (dvs. alle, både kvinner og menn, arver sin fars status som adelig). Tronfølge i monarkier har for det meste fulgt det samme prinsippet, men med unntak når det var nødvendig for å sikre tronfølgen. I Norge har arveretten til tronen variert betraktelig. Tidvis agnatisk-primogenitur (eldste sønn arver), frem til 1990, men slik at det fortsatt er salisk tronfølge som gjelder for kronprinsen (kong Haralds yngre barn) som er født før 1990.