Hans Jenssen

norsk kjøpmann og politiker

Hans Jenssen (født 4. desember 1817 i Øyer, død 12. juni 1888 i Trondhjem) var en norsk kjøpmann og politiker, som var stortingsmann for Trondhjem og Levanger i 1864.[3][4]

Hans Jenssen
Foto: Hans Krum/NTNU Universitetsbiblioteket
Født4. des. 1817Rediger på Wikidata
Øyer kommune
Død12. juni 1888[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Trondheim
BeskjeftigelseHandelsmann, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Familie og yrke rediger

Han ble født på Nordistugun Jonsgarden i Øyer som sønn av gårdbruker Jens Johannesen og hustru Lisbet Johannesdatter. Foreldrene var blant de mest kjente haugianerne i Gudbrandsdalen, så trosfeller som var på gjennomreise, tok ofte inn på Jonsgarden.[5][6] Han tok selv opp denne arven og engasjerte seg i den kristne lekmannsbevegelsen, som utover 1800-tallet ble fastere organisert, blant annet som styremedlem i Trondhjems misjonsforening.[7]

Han kom til Trondhjem i 1834. Sammen med broren Torger ble Hans Jenssen ansatt som handelsbetjent hos kjøpmann Iver Knudsen Lykke (firma I.K. Lykke). I 1850 etablerte de sitt eget firma, H. & T. Jenssen, med handel i kolonial- og manufakturvarer. De holdt til i en bygård i «Strandgaten», nå Olav Tryggvasons gate. Firmaet ble opparbeidet til et av byens største innen manufakturvarer. Torger Jenssen trådte ut av firmaet i 1865 og slo seg opp som landhandler på Orkanger.[4][8][9]

To andre brødre, Johannes og Johan, var farvere i Hemnes og Bergen.[10] Johan var også varamann til Stortinget. Jens Jenssen, stortingsmann og farver i Bergen, var sønn av Johan. En annen Jens Jenssen, overlærer ved Trondhjems tekniske læreanstalt, varaordfører og varamann til Stortinget, var sønn av Johannes.[3]

Politiske og offentlige verv rediger

Han var innvalgt i Trondhjem bystyre.[8] Han var varamann til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1862–1866 og 1874–1879. I 1864 ble han innkalt til å møte for avdøde Johan Peter Bye.[3][11]

Jenssen var medlem av representantskapet i Norges Bank 1860–1884, mens banken ennå hadde sitt hovedkontor i Trondhjem.[3][8] Han var også medlem av direksjonen (styret) i Trondhjems Arbeiderforenings Spareskillingsbank 1858–1875, i mange år som formann,[12] og medlem av direksjonen i Trondhjems Sparebank 1877–1887.[8] Han satt i børs- og handelskomiteen (styret) for Trondhjems Børs for årene 1859, 1868–1869 og 1877–1881.[9]

Hans Jenssen døde ugift i Trondhjem i 1888.[3][13] «Hans vennlige sinn og hederlige væremåte har skaffet ham aktelse og venner i vide kretser i samfunnet», het det i et minneord.[14]

Referanser rediger

  1. ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 11. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 445[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914, bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 445–448. 
  4. ^ a b Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 705–706. 
  5. ^ Heggtveit, H.G. (1920) [1912]. Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Bind 2: Haugianismens Tid. Anden Halvdel, 1821–1850. Kristiania: I kommisjon hos Cammenmeyer. s. 16–28. 
  6. ^ Svendsen, Sigrid (1934). Billeder fra Hauges tid. Oslo: Indremisjonsselskapet. s. 63–85. 
  7. ^ Gjønnes, O.L. (1936). Misjonsliv i Trondheim og Trøndelag gjennem 100 år. Trondheim. s. 74ff. 
  8. ^ a b c d Daae, Aagaat (1923). Trondhjems Sparebank 1823–1923. Trondhjem. s. 68–69. 
  9. ^ a b Schmidt, Olaus (1919). Trondhjems Børs 3. januar 1820–3. januar 1920. En kortfattet oversigt over Børsen og dens mænd gjennem 100 aar. Trondhjem. s. 35. 
  10. ^ Holst, Ola (1994). Norske farvere. Ora et labora. Vettre. s. 39–40. 
  11. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914, bd. 2, d. 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 318. 
  12. ^ Schmidt, Olaus (1953). Spareskillingsbanken Trondheim 1853–1953. Trondheim. s. 33–34. 
  13. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880–1913 (1601M5)». Digitalarkivet. Besøkt 11. mars 2019. 
  14. ^ «Dødsfald». Morgenbladet (aften utg.): 1. 15. juni 1888. 

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata