Gerhard Hoë
Gerhard Fredrik Hoë (født 23. desember 1798 i Trondhjem, død 27. november 1877 samme sted) var en norsk kjøpmann, konsul og stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1848–1850.
| Gerhard Hoë | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. des. 1798 Trondheim | ||
| Død | 27. nov. 1877[1] (78 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, konsul, politiker | ||
| Far | Herman Hoë | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården[2] | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1837–1877) Klubselskabet Harmonien (1821–1877) | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1848–1850 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| Møtte for | Hans Riddervold | ||
Liv og virke rediger
Han ble født inn i handelspatrisiatet i Søgaden som eneste sønn av Herman Hoë og Anna Dorothea Brodtkorb. Han hadde fire eldre søstre. Faren og farbroren hadde innvandret som unge til Trondhjem fra Flensborg, som den gangen lå i hertugdømmene under dansk styre. Gerhard Hoë hadde også en fetter med samme navn, som vendte tilbake til de traktene. Moren var datter av justisråd, sorenskriver på Helgeland og eier av Tjøttagodset Niels Gerbrand Brodtkorb. De to familiene ble ført sammen gjennom Herman Hoës fiskehandel, som satte ham «i kontakt med folk med eier- og handelsinteresser på kysten».[3]
Som resten av patrisierne i Søgaden, som for en stor del hadde aner fra Flensborg, hadde Hoë-familien slått seg opp på eksport av fisk, trelast og kobber, variert importhandel og rederivirksomhet. De overtok også Brodtkorbs godssamlinger. Gerhards søster Nicoline ble i 1812 gift med Herman Garmann, deres fars handelsfullmektig og kompanjong. Gerhard gikk Trondhjems borgerlige realskole, deretter handelsskole og lære i Glasgow, Hamburg og Lübeck, før han i 1824 ble tatt opp som kompanjong i firmaet, mens faren trakk seg tilbake. Da Herman Garmann døde i 1853, ble Gerhard Hoë eneeier i firmaet H. Hoë & Co.[3][4][5]
Hoë var medlem av representantskapet i Norges Bank 1836–1848, som på den tiden hadde hovedkontor i Trondhjem. Han var varamann til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger i periodene 1842–1844 og 1848–1850, og møtte i den siste for statsråd Hans Riddervold. Hoë satt i Stortingets protokollkomité. Han hadde også kommunale verv.[6]
Hoë var visekonsul for Kongedømmet Sardinia og De to sicilier fra 1836 og frem til samlingen av Italia i 1861.[4][6][7]
Han ble tatt opp medlem av Klubselskabet Harmonien i 1821 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1837.[4][8][9]
Gerhard Hoë var ugift og barnløs, og bodde i en bygård i Søgaden (Kjøpmannsgata) sammen med sin søster Dorthea, som var enke, og hennes ugifte datter Doris. Gerhard Hoë levde sine siste år tilbaketrukket, men opptrådte som velgjører.[4] Gerhard og Dorthea døde i 1877. Firmaet ble også avviklet ved hans død. Doris sørget for at familieformuen for en stor del ble utdelt til byens fattige og til andre veldedige formål.[10][11]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 384[Hentet fra Wikidata]
- ^ byblis.net, besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bull, Ida. «Herman Hoë». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 23. februar 2019.
- ^ a b c d Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 434–436.
- ^ Mykland, Knut (1996). «Byens styre og de kommunale oppgaver». Trondheim bys historie. Bind 3: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 103–105. ISBN 82-00-22858-4.
- ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 384.
- ^ Sweriges och Norriges Calender. Statskalender for Sverige og Norge. Utgitt på kongelig foranstaltning. Stockholm: P.A. Norstedt & Söner. 1848. s. 619.
- ^ Schmidt, Olaus (1962). Klubselskabet Harmonien. Trondheim. s. 78.
- ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 104.
- ^ Rædergård, Einar. «Doris Martens». trondheim.no. Arkivert fra originalen 24. februar 2019. Besøkt 23. februar 2019.
- ^ Lie, Magnus (1923). Stiftelser og legater i Trondhjem. [Trondhjems formandskap]. s. 208–213.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata