Klubselskabet Harmonien
Klubselskabet Harmonien er en herreklubb i Trondheim. Klubbselskapet regner 1. februar 1813 som sin stiftelsesdato, men navnet Harmonien ble ikke vedtatt før 13. februar samme år.[1] Harmonien var et populært navn på selskapelige herreklubber på denne tiden. I Danmark ble det stiftet flere klubber med dette navnet på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.[2]
Hovedhensikten med klubben var at medlemmene skulle komme sammen der for å nyte «anstændig Fornøielse», og knytte «Enigheds og Venskabs Baand».[3] Per Christiansen, som skrev klubbens historie i 2013, beskriver herreklubbene som en, på mange måter, forlengelse av de private selskapenes samtaler og diskusjoner. Også i private selskaper blant de kondisjonerte, som byens grosserere, redere, kjøpmenn og proprietærer, var det vanlig at herrene forlot damene for en periode etter hovedmåltidet, og samlet seg i røkesalongene. Der hadde de skapt «sin egen fortrolighet». I klubbene hadde heller ikke kvinner adgang, annet enn når det ble arrangert spesielle selskaper og ball.[4] Medlemmene var gjester, og ble oppvartet av en betalt vert og hans tjenere.[5]
De første årene etter stiftelsen ble Harmonien ledet av et lederkollegium. Etter en lovrevisjon i 1822, ble det bestemt at det skulle velges en presiderende direktør, som skulle representere selskapet og lede dets virksomhet.[6] Fra 1873 ble lederens tittel endret til ordfører.
Forløper rediger
1783 hadde rektor Laurids Smith tatt initiativet til en selskapelig klubb for herrer fra byens embetsstand og handelsborgerskap. Denne klubben, Trondhjems forenede borgerlige Klub, også kalt Den borgerlige Klub, eksisterte i rundt 30 år. Blant de første medlemmene var generalløytnant Georg Frederik von Krogh og hele byens magistrat og geistlighet.[5]
Bygninger og lokaler rediger
Harmonien har hatt tilhold i både leide og egne lokaler i flere store og sentralt beliggende bygninger og paleer i Trondheim gjennom tidene.
Den første tiden, fra 1813, holdt klubben til i organist Tellefsens gård i Dronningens gate. I 1818 var medlemskapet nede i 53, inntektene var dermed sterkt reduserte, og direksjonen søkte huseier om å få nedsatt leien for lokalene. Dette gikk ikke eieren med på. I 1821 sa vertinnen opp kontrakten med Harmonien. Det var blitt for dyrt å holde lokalene i stand og oppfylle andre forpliktelser. Nytt vertskap og nye lokaler måtte skaffes.[7]
I juni 1821 fikk klubbselskapet tilbud om å leie deler av grev Schmettows store trepalé ved Torvet. Schmettow var svigersønn av Gudlov og Hans Ulrich Mølmann som hadde fått bygget trepaleet i 1760– ca.1773. Det var grev Schmettows arvinger, svigersønnene hoffråd Hans Collin og stiftamtmann grev Frederik Trampe som eide gården da klubbselskapet fikk tilbud om leie i 1821. Avtalen kom raskt i stand, og i 1825 kjøpte klubbselskapet hele eiendommen. Bygningen fikk ganske raskt tilnavnet «Harmonien» etter klubbselskapet. Klubbselskapet brukte også dette navnet på bygningen. Allerede i 1823 finnes brev fra klubbselskapets direksjon, der Harmonien er brukt som stedsangivelse.[7]
27. januar 1942 ble trepaleet totalskadet i brann, og klubben måtte igjen finne nye lokaler, før en eventuell gjenoppbygging ved Torvet. De fikk en tid tilhold i Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten. Våren 1945, etter frigjøringen i mai, fikk klubben bruke felles klubblokaler i Handelsstandens hus. Dette fungerte ikke tilfredsstillende for noen av foreningene, og i oktober 1943 ble avtalen sagt opp med tre måneders oppsigelse. Harmonien måtte på ny finne nye lokaler.[8] Etter en tid med leieforhold både i Hotel Phoenix og selskapslokalene i Frimurerlosjen, kunne de i november 1949 innvie sine nye selveide lokaler i Prinsens gate 49, i bygården som ble kalt «Lille Stiftsgården» på grunn av visse likheter med Stiftsgården i fasadeutforming og detaljering.[9] Bygården ble solgt til Harmonien av konsul Ivar Lykke, mangeårig medlem av klubbselskapet.[10]
I 1967 ble klubbselskapet på ny husløse, da Lille Stiftsgården ble sterkt skadet i brann. Harmonien fikk nok en gang leie lokaler i Handelsstandens hus. Lille Stiftsgården var fredet, så de antikvariske myndigheter ønsket å gjenreise den, men i 1968 bestemte kommunen at tomten skulle brukes til forretningsformål, så bygningen ble revet, til tross for fredningen.
En tid holdt klubben til i en leilighet i Hans Hagerups gate, før den i 1970 kjøpte en stor murvilla i Sverres gate, hvor den senere har hatt tilhold.[11]
Referanser rediger
- ^ Schmidt (1928), s. 1
- ^ Schmidt (1962), s. 10
- ^ Fra Selskapets lover 1813. Utdraget er gjengitt i Christiansen (2013), s. 49
- ^ Christiansen (2013), s. 19
- ^ a b Christensen (2013), s. 17–19
- ^ Christensen (2013), s. 302
- ^ a b Christiansen (2013, s. 69–71)
- ^ Schmidt (1962), s. 107
- ^ Schmidt (1962), s. 144
- ^ Schmidt (1962), s. 110–111
- ^ Bratberg (1996), s. 232
Litteratur rediger
- Christiansen, Per R. (2013). Til anstændig Fornøielse : Klubselskabet Harmonien 200 år, 1813–2013. Trondheim: Klubselskabet Harmonien.
- Schmidt, Olaus (1928). Klubselskabet Harmonien, Trondhjem, 1813–1913.
- Schmidt, Olaus (1962). Klubselskabet Harmonien. [e-bok fra bokhylla.no]
Eksterne lenker rediger
- Klubselskabet Harmoniens offisielle nettsted. Krever pålogging
- Klubselskabet Harmoniens Facebook-side
- Klubselskabet Harmoniens private arkiv Hoveddelen av arkivet finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket. Statsarkivet i Trondheims del av arkivet består bare av én boks.