Brodtkorb
Brodtkorb er en norsk slekt som trolig stammer fra Sachsen i Tyskland.[1] Slekten innvandret i 1643 til Norge med Tobias Brodtkorb († 1676), som ble myntskriver på Akershus og senere toller i Fredrikstad. Hans sønn var Christian Brodtkorb, gullsmed i Christiania (Oslo), og hans sønnesønn var Tobias Brodtkorb (1685–1763), oberst, hvis sønner grunnla slektens tre hovedgrener:
- Eilert Christian Brodtkorb (1721–1806), veier og måler i Kristiansund. Han var morfar til Eidsvollsforsamlingens sekretær, senere stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie.
- Christian Johannes Brodtkorb (1725–97), kaptein og eier av Kirkesæter gård i Hemne
- Niels Gierbrandt Brodtkorb (1729–96), justisråd og godseier på Tjøtta
Brodtkorb av Tjøtta rediger
- Familie
Slektens mest fremtredende gren var brodtkorbene på Tjøtta. Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.e.) kjøpte i 1767 Tjøttagodset. Han var gift med Anna Catharina Hvid, datter av Johan Christian Hvid, eier av Tromsøgodset, og sønnedatter av Michael Hvid, som i sin tid hadde bestyrt det samme gods, opprinnelig del av Joachim Irgens von Westervicks nordnorske gods. Sønnen Johan Christian Hvid Brodtkorb (d.e.) overtok Tjøttagodset, og gjennom sitt ekteskap med Maren Winther, datter av godseier Niels Winther og Anne Bech på Vevelstad, underla Brodtkorb seg ytterligere land. Deretter fulgte sønnen Niels Gierbrandt Brodtkorb (d.y.), som var gift første gang med sin kusine Maren Johanne Hoë, andre gang med Marie Berg, datter av Johan Ernst Berg, amtmann i Nordland. Deres sønn var Johan Christian Brodtkorb (d.y.), som ble den siste godseier på Tjøtta. Etter hans død rundt 1918, var boet konkurs.
- Godset oppløses
Tjøttagodset var truet av oppløsning. Man søkte å la slektninger kjøpe godset, og et skjøte av 1867 gav brodtkorbene forkjøpsrett til Tjøtta gård. Forsøket lykkes ikke. Auksjonen ble avholdt i 1929, da staten ved Landbruksdepartementet kjøpte gården for 83.000 kroner (90.000 kroner med avgifter).[2]
Gårdens innbo, på sin side, var blitt solgt ett år tidligere i en auksjon som varte i sju dager. Huset ble nærmest tømt for gamle og verdifulle gjenstander som ble fraktet til andre deler av landet. Blant gjenstandene var et kostbart skap fra 1627, som hadde tilhørt fogd Peter Jacobsen Falch og Anna Jonsdatter på Tjøtta, en samling på over 700 bøker, hvorav mange var gamle og håndskrevne, og et heraldisk kunstverk som viste det brodtkorbske våpenskjold. Også sølv, porselen og renessansemøbler ble solgt til forholdsvis lave priser.[2]
- Persongalleri
-
Johan Brodtkorb d.e. (1766–1845), eier av Tjøtta gods og candidatus juris. -
Maren Brodtkorb, f. Winther, datter av godseier Niels Winther og Anne Bech.
- Brodtkorbske godsarkiv
I 1929 ble det Brodtkorbske godsarkiv gitt som gave fra Trondhjems Rotary Club til NTNU Universitetsbiblioteket Gunnerusbiblioteket. Det inneholder mest dokumenter fra 1700- og 1800-tallet.
rediger
Navnet Brodtkorb kommer av det tyske ordet Brotkorb (Brot var frem til 1800-tallet stavet Brodt), som betyr brødkurv. Pr. den 1. januar 2011 er det ifølge Statistisk sentralbyrå 159 norske statsborgere med Brodtkorb som etternavn,[3] og skattelistene for 2009 inneholder 191 personer med navnet som mellom- eller etternavn.
Våpen rediger
Heraldisk beskrivelse (blasonering): På blå bakgrunn en flettet kurv og over den tre femoddede stjerner, alt i gull. Hjelmtegn er sju grønne påfuglfjær.
Slektsmedlemmer har gjennom tidene benyttet forskjellige våpenskjold.
Kjente medlemmer rediger
- Birger Brodtkorb (1891–1935), av Tjøtta, atlet
- Dagfin Brodtkorb (f. 1947), forskningsdirektør
- Eilif Brodtkorb (f. 1936), roer
- Julie Brodtkorb (f. 1974), politiker (H)
- Kari Nissen Brodtkorb (f. 1942), arkitekt
- Reidar Brodtkorb (1909–81), forfatter
- Thor Brodtkorb (1907–83), ambassadør til Østerrike
- Helena Brodtkorb (f. 1986), forfatter og skribent
- Astrid Brodtkorb (f. 1950), billedkunstner
- Are Brodtkorb (f. 1981), fotballspiller
Referanser rediger
- ^ Norsk Slektskalender, Bind 2, Norsk Slektshistorisk Forening, red. S.H. Finne-Grønn og Harald Gram, Cammeyers Boghandel, Oslo 1951
- ^ a b Se kilde: Lillegaard, Leif B.
- ^ http://www.ssb.no/emner/00/navn/
Litteratur rediger
- Bøker
- Cappelen, Hans (1969): Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Coldevin, Axel (1989): Jordegods og storgårder i Nord-Norge, ny og rev. utg. Espa 1989
- Dahll, Hans Herlof (1924): Familien Brodtkorbs Stamtræ
- Gram, Antoinette Augusta, f. Brodtkorb (1904): Familien Brodtkorb Norsk skoletrykkeri, Hamar
- Lillegaard, Leif B. og Mentzoni, Steinbjørn (1989): Mellom to kriger Og slik gikk det med storgodset S. 377.
- Nissen, Harald og Aase, Monica (1990): Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim
- Nettsider
- Store norske leksikon: Brodtkorb
- Brodtkorbske godsarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket Gunnerusbiblioteket